utroskap og vold

[Daw]

Får vel starte med at jeg er en 15 år gammel gutt som i den siste tiden har opplevd noen psykisk og ikke minst fysisk krevende ting.

Vær så snill å ta dere tid til å lese dette, vil gjerne høre deres synspunkter

Da jeg begynte på ungdomsskolen i 8. ble jeg kjent med en hyggelig jente, la oss kalle henne "Christine". I noen måneder var vi på god talefot, og siden jeg ikke hadde så mye erfaring med følelser og forelskelse visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre, men det endte jo med at vi en dag etter skolen etter oppfordrende heiarop fra venner kysset og ble sammen ( ungdommen nåtildags, eller hva? ) Det skal nevnes at både hun og jeg var ganske modne av alder.

Vi var sammen i noen måneder før bestevenninna hennes, som jeg også ble ganske godt kjent med etterhvert, fortalte meg at hun hadde et veldig stort behov for oppmerksomhet og at hun flørta med 2 gutter over sms og mms. Tenkte ikke så mye over det ettersom vi bare hadde vært sammen i 2-3 måneder. Etter å ha vært sammen med henne i et halvt år uten at dette hadde plaget meg, begynte jeg plutselig å tenke over det og prøvde å få se telefonen hennes, men hun hadde den alltid i hånda, og hver gang jeg tok den fortalte hun meg at hun skulle gjøre det slutt hvis jeg så på meldingene hennes. Styrte unna til hun engang glemte mobilen i sofaen da "Christine" skulle dusje og sminke seg. Fant ut at hun hadde omkring 15.000 meldinger med en gutt som var 2 år eldre ( vi kaller han "Bendik" ). husker spesielt en melding godt ( har skrevet den ned ) :

" Jeg er bare sammen med Jakob for å få erfaring med forhold til jeg skal bli sammen med deg <3 Han helt grei egentlig, men ikke noe spess. skal bare bruke han til å bli god i senga også er det oss to 4ever, Bendik ;* "

Konfronterte henne, men hun sa at hun lekte og tulla med han. Jeg ble sjalu, men siden jeg ikke var så sjalu av natur og i tillegg var stup forelsket i henne lot jeg som ingenting.

Etter noen måneder til med økende mistro og sjalusi fikk jeg vite av venner at hun hadde møtt "Bendik", at de hadde råna rundt på mopeden hans, og etterpå hadde hatt sex i en stund før kjæresten til "Bendik" ferska dem. Hun tilga "Bendik". Jeg tilga "Christine". Da skjønte hun at hun kunne gjøre omtrent som hun ville. Hun kastet meg rundt som en ball, man kan si at jeg var som en slave.

Etter dette var hun utro mot meg med bestevennen min i 4 måneder, det var kanskje den vanskeligste tiden i mitt liv. Tok henne engang i å kline med bestevennen min mens hun hadde hånda nede i buksa hans. Jeg dro hjem, gråt alt ut. På skolen begynte folk å spørre hvorfor jeg virket så fraværende, hvorfor jeg aldri lo osv. Jeg tenkte over det jeg hadde sett, og tok meg sammen. Jeg forlangte å få se meldingene hennes, og jeg fant ut at hun var sammen med han bestevennen min. Bak min rygg. Da fikk jeg nok. Jeg gjorde det slutt og kuttet all kontakt med henne. Hun begynte å kutte seg, ta piller og true med selvmord. Jeg følte at jeg måtte ta henne tilbake, nå hadde hun jo tross alt vist at jeg betyr mye. eller?

Forholdet ble som før, og jeg fikk vite at hun hadde hatt sex med en gutt på naboskolen. Jeg overså det, men forholdet vårt var ødelagt. Skjønner ikke hvordan noen av oss holdt det ut. Vi var bestevenner på skolen, når vi kom hjem begynte vi å krangle, og vi sloss ofte til vi blødde, var utslitte og begge gråt. Da trøstet vi hverandre og begynte å kysse, kline, ta på hverandre, osv osv. I det ene øyeblikket stolte vi fult og helt på hverandre, i det andre sloss vi, dengte løs på hverandre og kastet hverandre ned trapper. I det tredje kysset vi og så hverandre lidenskapelig i øynene. Sykt, ikkesant?

Etterhvert gjorde vi det slutt. Da begynte hun med selvmordsgreiene sine igjen. Hun spredte til og med et rykte om at hun var gravid for å ødelegge mitt sosiale liv. Eller. Det sosiale livet jeg hadde igjen. Hun hadde store kutt på begge armene, men jeg fortsatte å ignorere henne. Nå kommer det sykeste av alt.

Etter skolen, siste dag før sommerferien, satt jeg med noen venner og snakket. Plutselig kommer "Christine" rundt hjørnet, og vennene mine sier " Jakob, se bak deg... " Jeg svarer: " Hvorfor? haha, er dette en spøk? ". Alle ser vettskremte ut, så jeg snur meg. Akkurat da kaster "Christine" seg over meg med en kniv og stikker meg i ryggen og drar den bortover ( hadde et 2-3 cm dypt kutt over hele ryggen ). Jeg dytter henne unna, men hun angriper igjen og igjen. Hadde en del kutt på armene og ryggen ( de fleste kuttene var laget av neglene, ikke kniven. ) jeg vet ikke hvordan, men jeg greier å få henne til å slippe kniven.

Da klikker det TOTALT for henne og hun går løs på ansiktet mitt med neglene sine. Da kommer en lærer bort og bryter opp. Når hun ser læreren rømmer hun. Jeg står ved skolen i sjokk og med blod over hele meg. T-skjorten er det nesten bare filler igjen av. jeg går inn til helsesøster for å få stelt sårene mine, og rektor ringer foreldre og politi. Vi finner ut at hun har rømt opp i skogen, og det blir en rimelig stor leteaksjon der alle lærerne på skolen leter etter henne og politiet sendte ut noen patruljer. Etter en 6-7 timer blir hun funnet, og sendt til legevakten. Hun gir inntrykk av at hun er helt normal, så de slipper henne. jeg og foreldrene mine bestemmer oss for å ikke anmelde angrepet. Har mange arr på kroppen og en del i ansiktet fortsatt.

De neste ukene fortsetter hun med selvmordstrusslene, men jeg ignorerer dem siden hun aldri virkelig har gjort det. Plutselig rømmer hun igjen og 6-7 timer til brukes på å finne henne. Har ikke hatt så mye kontakt med henne siden..

Sliter fortsatt med negative følelser etter utroskapen, og tenker mye på det + angrepet..

Noen som har noen kommentarer eller meninger/synspunkter på alt dette?

Takk på forhånd

(Hvis noen spør, NEI DETTE ER !IKKE! EN OPPDIKTET HISTORIE. hadde ikke spøkt med dette. det er tross alt et sårbart tema for meg.)

[I Grosny]

Får vel starte med at jeg er en 15 år gammel gutt som i den siste tiden har opplevd noen psykisk og ikke minst fysisk krevende ting.

Vær så snill å ta dere tid til å lese dette, vil gjerne høre deres synspunkter

Da jeg begynte på ungdomsskolen i 8. ble jeg kjent med en hyggelig jente, la oss kalle henne "Christine". I noen måneder var vi på god talefot, og siden jeg ikke hadde så mye erfaring med følelser og forelskelse visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre, men det endte jo med at vi en dag etter skolen etter oppfordrende heiarop fra venner kysset og ble sammen ( ungdommen nåtildags, eller hva? ) Det skal nevnes at både hun og jeg var ganske modne av alder.

Vi var sammen i noen måneder før bestevenninna hennes, som jeg også ble ganske godt kjent med etterhvert, fortalte meg at hun hadde et veldig stort behov for oppmerksomhet og at hun flørta med 2 gutter over sms og mms. Tenkte ikke så mye over det ettersom vi bare hadde vært sammen i 2-3 måneder. Etter å ha vært sammen med henne i et halvt år uten at dette hadde plaget meg, begynte jeg plutselig å tenke over det og prøvde å få se telefonen hennes, men hun hadde den alltid i hånda, og hver gang jeg tok den fortalte hun meg at hun skulle gjøre det slutt hvis jeg så på meldingene hennes. Styrte unna til hun engang glemte mobilen i sofaen da "Christine" skulle dusje og sminke seg. Fant ut at hun hadde omkring 15.000 meldinger med en gutt som var 2 år eldre ( vi kaller han "Bendik" ). husker spesielt en melding godt ( har skrevet den ned ) :

" Jeg er bare sammen med Jakob for å få erfaring med forhold til jeg skal bli sammen med deg <3 Han helt grei egentlig, men ikke noe spess. skal bare bruke han til å bli god i senga også er det oss to 4ever, Bendik ;* "

Konfronterte henne, men hun sa at hun lekte og tulla med han. Jeg ble sjalu, men siden jeg ikke var så sjalu av natur og i tillegg var stup forelsket i henne lot jeg som ingenting.

Etter noen måneder til med økende mistro og sjalusi fikk jeg vite av venner at hun hadde møtt "Bendik", at de hadde råna rundt på mopeden hans, og etterpå hadde hatt sex i en stund før kjæresten til "Bendik" ferska dem. Hun tilga "Bendik". Jeg tilga "Christine". Da skjønte hun at hun kunne gjøre omtrent som hun ville. Hun kastet meg rundt som en ball, man kan si at jeg var som en slave.

Etter dette var hun utro mot meg med bestevennen min i 4 måneder, det var kanskje den vanskeligste tiden i mitt liv. Tok henne engang i å kline med bestevennen min mens hun hadde hånda nede i buksa hans. Jeg dro hjem, gråt alt ut. På skolen begynte folk å spørre hvorfor jeg virket så fraværende, hvorfor jeg aldri lo osv. Jeg tenkte over det jeg hadde sett, og tok meg sammen. Jeg forlangte å få se meldingene hennes, og jeg fant ut at hun var sammen med han bestevennen min. Bak min rygg. Da fikk jeg nok. Jeg gjorde det slutt og kuttet all kontakt med henne. Hun begynte å kutte seg, ta piller og true med selvmord. Jeg følte at jeg måtte ta henne tilbake, nå hadde hun jo tross alt vist at jeg betyr mye. eller?

Forholdet ble som før, og jeg fikk vite at hun hadde hatt sex med en gutt på naboskolen. Jeg overså det, men forholdet vårt var ødelagt. Skjønner ikke hvordan noen av oss holdt det ut. Vi var bestevenner på skolen, når vi kom hjem begynte vi å krangle, og vi sloss ofte til vi blødde, var utslitte og begge gråt. Da trøstet vi hverandre og begynte å kysse, kline, ta på hverandre, osv osv. I det ene øyeblikket stolte vi fult og helt på hverandre, i det andre sloss vi, dengte løs på hverandre og kastet hverandre ned trapper. I det tredje kysset vi og så hverandre lidenskapelig i øynene. Sykt, ikkesant?

Etterhvert gjorde vi det slutt. Da begynte hun med selvmordsgreiene sine igjen. Hun spredte til og med et rykte om at hun var gravid for å ødelegge mitt sosiale liv. Eller. Det sosiale livet jeg hadde igjen. Hun hadde store kutt på begge armene, men jeg fortsatte å ignorere henne. Nå kommer det sykeste av alt.

Etter skolen, siste dag før sommerferien, satt jeg med noen venner og snakket. Plutselig kommer "Christine" rundt hjørnet, og vennene mine sier " Jakob, se bak deg... " Jeg svarer: " Hvorfor? haha, er dette en spøk? ". Alle ser vettskremte ut, så jeg snur meg. Akkurat da kaster "Christine" seg over meg med en kniv og stikker meg i ryggen og drar den bortover ( hadde et 2-3 cm dypt kutt over hele ryggen ). Jeg dytter henne unna, men hun angriper igjen og igjen. Hadde en del kutt på armene og ryggen ( de fleste kuttene var laget av neglene, ikke kniven. ) jeg vet ikke hvordan, men jeg greier å få henne til å slippe kniven.

Da klikker det TOTALT for henne og hun går løs på ansiktet mitt med neglene sine. Da kommer en lærer bort og bryter opp. Når hun ser læreren rømmer hun. Jeg står ved skolen i sjokk og med blod over hele meg. T-skjorten er det nesten bare filler igjen av. jeg går inn til helsesøster for å få stelt sårene mine, og rektor ringer foreldre og politi. Vi finner ut at hun har rømt opp i skogen, og det blir en rimelig stor leteaksjon der alle lærerne på skolen leter etter henne og politiet sendte ut noen patruljer. Etter en 6-7 timer blir hun funnet, og sendt til legevakten. Hun gir inntrykk av at hun er helt normal, så de slipper henne. jeg og foreldrene mine bestemmer oss for å ikke anmelde angrepet. Har mange arr på kroppen og en del i ansiktet fortsatt.

De neste ukene fortsetter hun med selvmordstrusslene, men jeg ignorerer dem siden hun aldri virkelig har gjort det. Plutselig rømmer hun igjen og 6-7 timer til brukes på å finne henne. Har ikke hatt så mye kontakt med henne siden..

Sliter fortsatt med negative følelser etter utroskapen, og tenker mye på det + angrepet..

Noen som har noen kommentarer eller meninger/synspunkter på alt dette?

Takk på forhånd

(Hvis noen spør, NEI DETTE ER !IKKE! EN OPPDIKTET HISTORIE. hadde ikke spøkt med dette. det er tross alt et sårbart tema for meg.)

Du er femten år, og har vært igjennom verre ting enn de fleste voksne.

Det er veldig leit det med venninna di, og det er ikke ditt ansvar å følge opp henne. Har hun greie foreldre? Jeg synes egentlig at du skal snakke med de, eller kanskje barnevernet. Det er foreldrene og barnevernet sin oppgave å hjelpe henne.

Jeg ønsker deg alt godt, og ett roligere liv.

[Daw]

Du er femten år, og har vært igjennom verre ting enn de fleste voksne.

Det er veldig leit det med venninna di, og det er ikke ditt ansvar å følge opp henne. Har hun greie foreldre? Jeg synes egentlig at du skal snakke med de, eller kanskje barnevernet. Det er foreldrene og barnevernet sin oppgave å hjelpe henne.

Jeg ønsker deg alt godt, og ett roligere liv.

Tror hun går til politipsykolog nå, hun gjorde i alle fall det rett etter den andre rømningen. Foreldrene er ganske greie, men de er ganske slitne etter det som har skjedd. Tviler sterkt på at barnevernet blir innblandet, og jeg har egentlig lite lyst til å ha mer kontakt med henne/familien ettersom jeg enda sliter med å komme over henne.

Takk

[I Grosny]

Tror hun går til politipsykolog nå, hun gjorde i alle fall det rett etter den andre rømningen. Foreldrene er ganske greie, men de er ganske slitne etter det som har skjedd. Tviler sterkt på at barnevernet blir innblandet, og jeg har egentlig lite lyst til å ha mer kontakt med henne/familien ettersom jeg enda sliter med å komme over henne.

Takk

Når politipsykologen er dratt inn, så er nok barnevernet på plass også. Så alle gode krefter er der, og samarbeider med henne og foreldrene.

Du bør holde deg unna henne. For din egen del, og også for ikke å fyre opp henne mer. Kjærlighetssorg er vondt, og gir du henne en klem , så blusser den opp igjen.

Det som trolig er best for deg nå er å satse hardt på skole, trening og venner. Være så aktiv at du ikke blir sittende fast i tomhet med sorgen.

[Daw]

Når politipsykologen er dratt inn, så er nok barnevernet på plass også. Så alle gode krefter er der, og samarbeider med henne og foreldrene.

Du bør holde deg unna henne. For din egen del, og også for ikke å fyre opp henne mer. Kjærlighetssorg er vondt, og gir du henne en klem , så blusser den opp igjen.

Det som trolig er best for deg nå er å satse hardt på skole, trening og venner. Være så aktiv at du ikke blir sittende fast i tomhet med sorgen.

Holder meg så langt unna jeg kan. Men en ting som virkelig plager meg er at vi går i samme klasse og hun prøver å gjøre meg sjalu, og hun er alltid den som ler høyest, skriker mest osv. Hvordan skal jeg vise henne at jeg er over henne og ikke bryr meg? Sånn at hun slutter.

Det er forresten ikke så mye kjærlighetssorg, det er følelsen av at jeg aldri fikk mene noe om det at hun var utro. Vi snakket heller aldri om det, og jeg vil så gjerne vite hva som gjorde at hun gikk til andre og ikke meg..

[I Grosny]

Holder meg så langt unna jeg kan. Men en ting som virkelig plager meg er at vi går i samme klasse og hun prøver å gjøre meg sjalu, og hun er alltid den som ler høyest, skriker mest osv. Hvordan skal jeg vise henne at jeg er over henne og ikke bryr meg? Sånn at hun slutter.

Det er forresten ikke så mye kjærlighetssorg, det er følelsen av at jeg aldri fikk mene noe om det at hun var utro. Vi snakket heller aldri om det, og jeg vil så gjerne vite hva som gjorde at hun gikk til andre og ikke meg..

Jeg tror at hun har noe ugreit psykisk. At hun er litt i ulage. Jeg tror nok det var uro i henne som var problemet. Det er ting du ikke kunne gjøre noe med, og den neste jenta du kysser er forhåpentligvis roligere og mer harmonisk.

Det er mye utroskapsdebatt her inne. Generelt så tror jeg at de som bestemmer seg er trofaste. De som vil det selv. Men det krever vel litt ro i kroppen.

Jeg tror ikke du skal vise noe som helst. Slapp av , og vær deg selv. Bare vis at du har roen.

[Daw]

Jeg tror at hun har noe ugreit psykisk. At hun er litt i ulage. Jeg tror nok det var uro i henne som var problemet. Det er ting du ikke kunne gjøre noe med, og den neste jenta du kysser er forhåpentligvis roligere og mer harmonisk.

Det er mye utroskapsdebatt her inne. Generelt så tror jeg at de som bestemmer seg er trofaste. De som vil det selv. Men det krever vel litt ro i kroppen.

Jeg tror ikke du skal vise noe som helst. Slapp av , og vær deg selv. Bare vis at du har roen.

Tusen takk for gode råd. Setter stor pris på det

Noen andre som har råd/meninger om dette?..

Endret 14. oktober 2010 av Daw