Hva vil det egentlig si å være kresen?

[Strenge Frk.Gerd]

Hva er egentlig kresenhet? Hva slags betydning har ordet for deg?

På hvilke områder BØR man være kresen, og hvilke områder bør man være litt mer "rund i kantene"?

Jeg tenker dithen at mange kanskje har sine ideer om hvordan en partner skal være, hva som er "viktig" o.l

Men er det egentlig viktig? Hvis man tenker seg om en og to ganger?

Spørsmålet jeg prøver å stille er: Hvis du ser bort ifra "overfladiske" faktorer.. og ser bort ifra det du ønsker sånn i farta i en partner..

Hva er det du tror og føler at du trenger for at et forhold skal vare igjennom gode og onde dager, over lang lang tid?

Hva føler du selv du kan gi slipp på av "ønsker"?

[Gjest wild bird]

Oi, mange viktige spørsmål, men akk, altfor liten tid til å gå i dybden og svare nå...

Liker ikke ordet kresen, egentlig. Bevisst liker jeg bedre. Jeg er bevisst på hva jeg trenger og vil ha i livet mitt. Den kjæresten jeg har, innehar de kvalitetene jeg ønsket meg hos en mann, derfor ble det oss. Og det handlet om at jeg virkelig bevisstgjorde meg selv på hva jeg ønsker meg og trenger i et forhold. Og ikke minst, hva jeg selv kan gi.

[Gjest Prøvis]

Ja, bevisst er et bedre ord syns jeg også, kresen er så negativt ladet.

Jeg vet jo hva jeg ønsker meg i en mann, men det går mest på de personlige egenskapene. De mennene jeg har vært sammen med har vært forskjellige av utseende så det legger jeg ikke spesielt vekt på. Ønsker meg en person som har orden på økonomien, som ikke har masse inkassokrav, som er ryddig på det området. Men har ingen ønsker i forhold til størrelsen på inntekten.

Hvis jeg treffer en mann med barn fra før så har det stor betydning hva slags forhold han har til barna, prioriterer han dem? Siden jeg kommer til å prioritere mitt barn så vil jeg gjerne ha en mann med samme forhold til sine barn. Det er en fordel at vi bor ikke for langt unna hverandre, så vi slipper å rive opp noen av ungene fra nærmiljøet eller gjøre sånn at ungene får mindre kontakt med sin far hvis vi skulle flytte sammen. Så av hensyn til barna kan jeg godt være særbo, må ikke bo sammen.

Ellers er samarbeidsevne, kommunikasjonsevne, humor, selvironi, uhøytidlig, sosial, har interesse for å oppleve og lære nye ting, en som kan tilføre meg noe nytt, leken, kjærlig og pålitelig, åpen, trigge hverandre positivt.

Han må gjerne like å bevege seg, gå turer og trene, men trenger ikke være en atlet men tenke og ta vare på helsen sin så jeg får beholde han lenge.

Jeg skal kunne gi han det samme tilbake.

Endret 13. oktober 2010 av Prøvis

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor dere skal snu ordet kresen til bevisst, det er to forskjellige ting. Alle mennesker er bevisste den partneren de ønsker, men mange er i tillegg kresne. Da tenker jeg at de har detaljerte og ufravikelige krav, gjerne spesielle krav som er svært vanskelige å finne, en type snobbethet rett og slett.

[Gjest Prøvis]

Skjønner ikke hvorfor dere skal snu ordet kresen til bevisst, det er to forskjellige ting. Alle mennesker er bevisste den partneren de ønsker, men mange er i tillegg kresne. Da tenker jeg at de har detaljerte og ufravikelige krav, gjerne spesielle krav som er svært vanskelige å finne, en type snobbethet rett og slett.

Vi skulle vel svare i forhold til oss selv.

Men, hva er det du tror og føler at du trenger for at et forhold skal vare igjennom gode og onde dager, over lang lang tid da?

[Cuckold]

Skjønner ikke hvorfor dere skal snu ordet kresen til bevisst, det er to forskjellige ting. Alle mennesker er bevisste den partneren de ønsker, men mange er i tillegg kresne. Da tenker jeg at de har detaljerte og ufravikelige krav, gjerne spesielle krav som er svært vanskelige å finne, en type snobbethet rett og slett.

Godt sagt. Det er nok mange av oss som synes det er vanskelig å godta karakteristikker eller beskrivelser med negativ klang og som derfor er ivrige etter å finne andre ord. :gjeiper: Ikke minst kan det gjelde de av oss som sliter med å finne den rette og som selvsagt ikke vil godta at vi selv har litt av skylden.

Jeg skal selv innrømme at jeg er litt kresen, det er ikke hver dag jeg treffer en jente jeg blir virkelig betatt av, og på mange måter har jeg nok idealer det er vanskelig å leve opp til. Hadde dette vært hele historien ville jeg vært ille ute og like urealistisk kresen som mange av jentene som lider av prinsessesyndromet. Men heldigvis har jeg erfart at jeg har svært få ufravikelige krav, det aller viktigste for meg er faktisk at jeg har de rette følelsene for jenta.

[Strenge Frk.Gerd]

Men de rette følelsene er vel ikke alltid nok?

Man kan jo ha så sterke følelser man bare vil, men hvis det finnes sterkt potensiale for store konflikter vil det jo være dumt å inngå et parforhold.

For å gi et eksempel: Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til sure og smålige mennesker hver eneste dag (og jeg har også erfart dette via tidl leieboere, så jeg vet at jeg ikke gidder og ikke kan komme til et punkt hvor jeg orker det). Jeg blir virkelig sliten og blir i dårlig humør selv av det. Dermed ville det være fryktelig dumt å inngå et forhold med en mann som er sur og smålig.. selv med sterke følelser involvert.

Litt rart eksempel.. men bare for å illustrere.

Endret 13. oktober 2010 av Strenge Frk.Gerd

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor dere skal snu ordet kresen til bevisst, det er to forskjellige ting. Alle mennesker er bevisste den partneren de ønsker, men mange er i tillegg kresne. Da tenker jeg at de har detaljerte og ufravikelige krav, gjerne spesielle krav som er svært vanskelige å finne, en type snobbethet rett og slett.

[Gjest Prøvis]

Men de rette følelsene er vel ikke alltid nok?

Man kan jo ha så sterke følelser man bare vil, men hvis det finnes sterkt potensiale for store konflikter vil det jo være dumt å inngå et parforhold.

For å gi et eksempel: Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til sure og smålige mennesker hver eneste dag (og jeg har også erfart dette via tidl leieboere, så jeg vet at jeg ikke gidder og ikke kan komme til et punkt hvor jeg orker det). Jeg blir virkelig sliten og blir i dårlig humør selv av det. Dermed ville det være fryktelig dumt å inngå et forhold med en mann som er sur og smålig.. selv med sterke følelser involvert.

Litt rart eksempel.. men bare for å illustrere.

Ja, enig i det. Jeg syns også det er vanskelig å forholde seg til sure og smålige mennesker og derfor vil jeg jo helst unngå å bli sammen med en kar som er det.

Hvis man absolutt skal bruke begrepet kresen så føler jeg at jeg ikke er spesielt kresen egentlig, og det er ikke derfor jeg er alene. Det er vel først det siste halve året at jeg har kommet til det punktet at jeg syns det ville vært hyggelig å finne en mann å være sammen med igjen. Jeg var veldig fornøyd med de personlige egenskapene min avdøde mann hadde og ønsker jo gjerne å finne en mann med tilsvarende egenskaper. Men jeg er ikke på utkikk etter en kloning heller, og gjør derfor mitt beste for å møte nye menn med et åpent sinn, har ikke vært så mange inni bildet ennå akkurat. En ny mann skal slippe å leve opp til minnet om en død mann, selv om jeg prøver å være objektiv så kan det jo hende at jeg glorifiserer og gjør han bedre enn han var.

Men det er jo sånn at når du først har vært sammen med en person som du var veldig glad i og som du hadde det bra sammen med, og hvor ekteskapet ble avsluttet pga. dødsfall - ja, så vil man jo gjerne oppleve noe tilsvarende igjen.

[Gjest KateW]

Jeg er bevisst, ikke kresen.

Jeg vet også at jeg har mye skylden for at jeg er singel. Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg ikke vært singel.

Selvsagt kan man snakke om tilfeldigheter, feil valg osv, om jeg virkelig hadde ønsket meg en mann, hadde jeg nok klart det.

Der kommer bevisst inn, bevisst på hva man har opplevd før, har å tilby i et forhold, og hva man trenger selv.

[Cuckold]

Men de rette følelsene er vel ikke alltid nok?

Man kan jo ha så sterke følelser man bare vil, men hvis det finnes sterkt potensiale for store konflikter vil det jo være dumt å inngå et parforhold.

For å gi et eksempel: Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til sure og smålige mennesker hver eneste dag (og jeg har også erfart dette via tidl leieboere, så jeg vet at jeg ikke gidder og ikke kan komme til et punkt hvor jeg orker det). Jeg blir virkelig sliten og blir i dårlig humør selv av det. Dermed ville det være fryktelig dumt å inngå et forhold med en mann som er sur og smålig.. selv med sterke følelser involvert.

Litt rart eksempel.. men bare for å illustrere.

¨

Det er riktignok et uttrykk som sier at kjærlighet gjør blind, men jeg tror det skulle mye til at jeg får sterke følelser for noen jeg oppfatter som påfallende sur og smålig. Når det gjelder smålighet er det jo også ulike måter å være smålig på, de fleste av oss kan sikkert beskyldes for å være smålige på et eller annet område i en eller annen grad.

Jeg bør nok synes at hun er fysisk tiltrekkende og bør oppfatte henne som spennende, sjarmerende eller fascinerende på et vis, jeg får neppe følelser overfor et menneske jeg finner uspennende eller avskyelig. Likevel er det uheldig om jeg setter opp en liste med kriterier jeg nærmest må krysse av for at en jente skal være aktuell.

Det er selvsagt en grunn til at jeg er såpass åpen om enkelte seksuelle preferanser på nett (mitt nick), det er fordi dette er viktig for meg. Jeg har også vært åpen om at jeg har lite lyst til å komme som innflytter i en allerede etablert familie, derfor er kvinner med barn i utgangspunktet ingen ideell match. Men treffer jeg den rette jenta vil jeg ikke utelukke at selv enkelte av disse kriteriene kan være åpne for tillempelse. Men da skal det være veldig mye annet som klaffer.

[Gjest KateW]

Jeg (personlig) blir provosert av kravspek-lister, som går på høyde, vekt, hårfarge, inntekt osv. Når det å finne partner blir som å kjøpe seg bil, og dersom ikke alt stemmer og man finner en ripe i lakken, så er det videre til neste butikk. Jeg syns det er trist.

Selv trives jeg best sammen med de med riper i lakken, det er der sjarmen og likhetene ligger, tenker jeg.

[Gjest wild bird]

Jeg (personlig) blir provosert av kravspek-lister, som går på høyde, vekt, hårfarge, inntekt osv. Når det å finne partner blir som å kjøpe seg bil, og dersom ikke alt stemmer og man finner en ripe i lakken, så er det videre til neste butikk. Jeg syns det er trist.

Selv trives jeg best sammen med de med riper i lakken, det er der sjarmen og likhetene ligger, tenker jeg.

Og som vanlig er jeg hjertens enig med deg!

Jeg syns det lukter umodenhet lang vei når kravspek-listen nesten utelukkende dreier seg om overflatiske ting, som utseende, inntekt og status.

Gi meg en mann som har levd og opplevd, som har omsorg, empati, forståelse og et bredt følelsesspekter. Som vil kommunisere og ønsker å dele tilværelsen med en som meg. Som også har levd og opplevd.

Og det jeg skriver der, er ikke krav, det er ønsker. Ønsker som har vokst frem etter som jeg har erfart hva som skal til for at jeg skal ha det godt i et forhold.

[Gjest Raindrops]

Jeg er kresen. Det er bare utrolig få mennesker i jeg finner spennende, og en enda mindre del av det utvalget jeg finner fysisk tiltrekkende. Men jeg har aldri hatt noen liste med egenskaper jeg leter etter. De jeg har vært sammen med har egentlig ingenting til felles som jeg klarer å sette fingeren på, bortsett fra at de har klart å sjarmere meg.

Endret 13. oktober 2010 av Raindrops

[AnonymBruker]

Bevisst er å vite hva man ser etter, men kresen er når veldig få mennesker oppfyller "kravene" dine. Jeg er dessverre kresen i følge vennene mine, og det verste er at jeg blir mer og mer kresen jo eldre jeg blir.

[Strenge Frk.Gerd]

Ja, enig i det. Jeg syns også det er vanskelig å forholde seg til sure og smålige mennesker og derfor vil jeg jo helst unngå å bli sammen med en kar som er det.

Hvis man absolutt skal bruke begrepet kresen så føler jeg at jeg ikke er spesielt kresen egentlig, og det er ikke derfor jeg er alene. Det er vel først det siste halve året at jeg har kommet til det punktet at jeg syns det ville vært hyggelig å finne en mann å være sammen med igjen. Jeg var veldig fornøyd med de personlige egenskapene min avdøde mann hadde og ønsker jo gjerne å finne en mann med tilsvarende egenskaper. Men jeg er ikke på utkikk etter en kloning heller, og gjør derfor mitt beste for å møte nye menn med et åpent sinn, har ikke vært så mange inni bildet ennå akkurat. En ny mann skal slippe å leve opp til minnet om en død mann, selv om jeg prøver å være objektiv så kan det jo hende at jeg glorifiserer og gjør han bedre enn han var.

Men det er jo sånn at når du først har vært sammen med en person som du var veldig glad i og som du hadde det bra sammen med, og hvor ekteskapet ble avsluttet pga. dødsfall - ja, så vil man jo gjerne oppleve noe tilsvarende igjen.

Jeg forstår hva du mener, Provis. Det er overhodet ikke lett å bli enke i ung alder. Vi kan ikke sammenligne det med et brudd, vi har generelt ingenting å sammenligne med- og vi har svært få jevnaldrende til å forstå eller dele erfaringen med.

Prosessen med å bli "klar" til å finne en ny er svært forvirrende.. Den var forvirrende veldig lenge for meg, kanskje den er det fortsatt til en viss grad, hehe. Men det har blitt lettere med årene. Vi var 24 år da han døde, og nå er jeg 30. så litt avstand har jeg jo fått.

Jeg har lagt merke til at jeg i prosessen har vært en del forvirret rundt dette med han og hans egenskaper.. jeg har en tendens til å bli tiltrukket av lignende gode egenskaper og dette har nok skapt en konflikt hos meg. Jeg har vært redd for å lure meg selv, samtidig som jeg har spurt meg selv om det ikke nødvendigvis har bare en sammenheng med han- men at disse kvalitetene er rett og slett det som virkelig funker med meg. Vi funket svært svært godt.. og det er jo ikke så rart at man ønsker å oppnå noe lignende igjen ja. Men som du sier, en ny mann bør få slippe å sammenligne seg med den avdøde. Jeg tror dog ikke det vil bli noe problem, når den tid kommer.

[Gjest gjestdeluxe]

Hva er egentlig kresenhet?

Det er muligens når en person er svært bevisst sine preferanser, noe jeg ser på som ganske positivt.

Kresenhet er altså positivt for meg, men kan bli negativt idet kresenheten setter begrensninger for personens livsutvikling, ved at preferansene går i retning "svært urealistisk".

[Gjest Prøvis]

Jeg har lagt merke til at jeg i prosessen har vært en del forvirret rundt dette med han og hans egenskaper.. jeg har en tendens til å bli tiltrukket av lignende gode egenskaper og dette har nok skapt en konflikt hos meg. Jeg har vært redd for å lure meg selv, samtidig som jeg har spurt meg selv om det ikke nødvendigvis har bare en sammenheng med han- men at disse kvalitetene er rett og slett det som virkelig funker med meg. Vi funket svært svært godt.. og det er jo ikke så rart at man ønsker å oppnå noe lignende igjen ja. Men som du sier, en ny mann bør få slippe å sammenligne seg med den avdøde. Jeg tror dog ikke det vil bli noe problem, når den tid kommer.

Ja, kjenner meg igjen der, jeg er også redd for å lure meg selv. Og ser også at jeg har en tendens til å bli sammen med menn med de samme kvalitetene og egenskapene, så sannsynligvis vil det bli sånn når jeg faller for en kar igjen.

[Krill]

Å være kresen på mat - er det det samme som å være bevist?!

Jeg ser litt på det å være kresen som kanskje ikke å tørre å prøve nye ting!? Eller å være litt skeptisk, eller å bare like noen få ting.

Å være bevisst vil jeg si er å "gå for det du vet er kvalitet" feks..

Jeg vet ikke helt hva jeg er jeg....

Noen sier jeg er kresen, jeg kan godt pakke det inn i "bevist"

Men tror jeg skal komme med et nytt ord jeg. Jeg er ERFAREN.

Jeg gidder ikke å innbille meg at det kommer til å gå med en mann jeg ikke er tiltrukket av ganske fort f.eks. Det er ikke kresent.

Selv om han er en fantastisk fyr, så tiltrekkes ikke jeg av gullkjeder, banneord og tattiser all over..

[Cuckold]

Bevisst er å vite hva man ser etter, men kresen er når veldig få mennesker oppfyller "kravene" dine. Jeg er dessverre kresen i følge vennene mine, og det verste er at jeg blir mer og mer kresen jo eldre jeg blir.

Du er ikke alene, tror de fleste blir litt stivere og paradoksalt nok mer kravstore med årene. Og det er litt trist. Det er altså ikke bare at man har en større del av livet å tilby en partner når man er i begynnelsen av tjueårene, man er også smidigere og har større evne til å tilpasse seg, større evne til å vokse sammen med en annen, bli del av en enhet. Så alt taler for at den som kan bør finne seg en partner tidlig i livet. Det er noe virkelig paradoksalt dette med at man blir kresnere jo eldre man blir: Selv om jeg som mann trolig har hatt min popularitetstopp på et litt senere tidspunkt enn om jeg var kvinne, er det jo ikke slik at populariteten bare vokser inn i himmelen. Så den voksende kresenheten er neppe noen følge av økt markedsverdi på partnermarkedet.

Men men, når man er bevisst at man er kresen har man kanskje større mulighet til å gjøre noe med problemet enn om man skulle benekte det hele. Og å bekjempe egen særhet og stivhet er ikke det samme som at man skal gå til den andre ytterlighet og ta en partner man ikke føler for - i vill panikk. Men å finne tilbake til eller prøve å holde fast på de unge års åpenhet for andres annerledeshet er kanskje ikke så dumt.