AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2010 #1 Skrevet 12. oktober 2010 (endret) Kjærlighet kjenner ingen grenser osv. Men.. Jeg er ung, han er gammel Jeg er barnløs, han er det ikke Jeg har aldri vært forlovet, han har vært gift flere ganger Jeg begynner å bli forelsket, han har allerede sagt han kunne tenkt seg et liv med meg Først tenkte jeg at dette var spennende og noe jeg kunne "gjøre" en stund, mange advarsler ute å gikk Nå kjenner jeg at følelsene vokser og å bare snu og gå er plutselig ikke like lett lenger. Har jeg lov til å fortsette? Ville du dømt meg? Må jeg ha egne barn? Må jeg gifte meg? Hvorfor må jeg slå opp for å bli alene igjen Hvorfor må jeg igjen bli kjent med menn, finne ut om de takler meg, om jeg passer dem? Ville du dømt han? Hvorfor tenker ikke han at han stopper meg? Hvorfor er han den morsomste mannen jeg har møtt? Hvorfor er han den første jeg kunne le med under sex og ikke ha noen hemninger med? Hvorfor er vi akkurat like sprø, impulsive, late? ...Også skal JEG gå? Jeg får gjennomgå, jeg får høre at MIN framtid ikke er med han! Hvorfor må JEG vite at dette ikke er riktig!? Kan ikke han også vite det? Kan ikke han være den som får "gode råd" og gjør det slutt?? (Hvorfor skriver jeg dette her når alt jeg får av dere KG brukere er "høy på pæra" og allvitersvar? Kan en av dere svare: Jeg har ingen råd å gi, det finnes ingen fasit... og kan du mene det når du etterpå sier, men lykkelig kan du vel bli uansett hva du velger.. ?) Bildet er slettet. Helen, mod. Endret 16. oktober 2010 av Helen
Pasjonsblomst Skrevet 12. oktober 2010 #2 Skrevet 12. oktober 2010 Lev mens du gjør det, og elsk mens du tør det!
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2010 #3 Skrevet 12. oktober 2010 ..hvis du viste hvor mye det svaret betyr <3
Løvetanten Skrevet 12. oktober 2010 #4 Skrevet 12. oktober 2010 Jeg har gått mot magefølelsen min ikke bare èn men flere ganger, og det har aldri endt bra. Du skal aldri gå på akkord med deg selv. Når det er best å gå men ingen gjør det er det fordi ingen av dere tør være den første. Du har listet dine grunner; hva er hans?
Gjest Cho Skrevet 12. oktober 2010 #5 Skrevet 12. oktober 2010 Din kjærlighet er din, og du gir den til akkurat hvem du vil. Lykke til dere to
Wonders Skrevet 12. oktober 2010 #6 Skrevet 12. oktober 2010 Bra Aurelia! Vel jeg hadde tatt opp alt dette med han. Å fått en avklaring, slutt eller baby-skritt videre.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2010 #7 Skrevet 12. oktober 2010 I mine øyne er det ment å vare den dagen man treffer noen man ikke er i tvil om at man vil forbli sammen med resten av livet.
Pasjonsblomst Skrevet 12. oktober 2010 #8 Skrevet 12. oktober 2010 Håper du finner ut av det TS Husk at verden er forjævlig (av og til) med krig, nød, sykdom osv.. Hvorfor skal vi da komplisere den kjærlighet vi føler? Klarer du å leve i nuet, så grip sjansjen! Dersom du tror på kjærligheten, velger du ham.. De andre tingene du nevner (barn, alder osv) er knyttet til fornuften, ikke kjærligheten. Disse tingene er også viktige, hva er viktigst for deg? Ikke akkurat lette ting å svare på.. Klem fra meg
Kara W Skrevet 12. oktober 2010 #9 Skrevet 12. oktober 2010 Så vidt jeg kan lese ut av innlegget ditt er det andres meninger som gjør at du lurer på om du skal gå. Det er ihvertfall en dårlig grunn til å gjøre det slutt. Han er eldre enn deg og har en fortid. Er dette en fortid du kan leve med? (barn, ex.koner osv) Det aller viktigste er å spørre deg selv hva du ofrer ved å bli, og om det er et offer du er villig til å gi. For 10 år siden møtte jeg en mann som var en del eldre enn meg. Vi var på forskjellige steder i livet, og passet vell ikke helt sammen. Men sexen var bra, og vi hadde ikke noe bedre i kikkerten, så da kunne vi vel være sammen litt til. Idag er vi gift, har to barn, og kunne ikke vært lykkeligere! Så jeg er nok den siste til å si at du skal gå uten at du har noen bedre grunner å komme med.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2010 #10 Skrevet 12. oktober 2010 "Alle andre" skal ikke leve livet for deg. Du vet best hva som passer for deg. Kjenn på magefølelsen og våg å ta sjanser.
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2010 #11 Skrevet 16. oktober 2010 Tusen takk for alle svar, mye mer støtte enn jeg forventet og det er jeg glad for. Når det gjelder barn og ekteskap, han er der at han ikke er redd for at jeg skal bli gravid. Ekteskap, ikke en umulighet. Det var vel meg som strittet imot i og med at alt dette hadde han vært igjennom flere gang før. Men jeg orker ikke tenke på problemene som kanskje ikke er der. Jeg elsker dagene mine nå, alle sprell vi finner på, kveldene der jeg får være sammen med han og hans herlige barn! Nå skal jeg ut og leve livet akkurat som det er nå <3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå