Når eksen umiddelbart treffer en ny

[AnonymBruker]

Skriver egentlig dette mest for å få ut alt jeg tenker på, så jeg ikke gjør noe dumt... Samtidig vil jeg gjerne høre andres meninger og råd rundt dette, da jeg har låst meg litt fast i mine egne følelser og synspunkter.

Min mann gikk fra meg i sommer. Vi har en sønn på 2 år sammen. Den samme mnd jeg flyttet ut traff han en annen som han innledet et forhold med. Hun var da gift, og har 2 barn. De inkluderte barna med en gang, og fant på ting sammen som en lykkelig familie fra første stund. Turer i helgene med de 3 barna osv. Hun gikk fra sin mann i september, og de ble offisielt sammen nå i helgen selv om de har vært sammen lenge allerede.

Jeg har slitt utrolig med det som har skjedd. En ting er å bli forlatt, en annen ting er at han blir sammen med en ny med en gang. Men det verste for meg har vært at vår sønn umiddelbart ble involvert. Han kom jo hjem etter helgene hos pappa og snakket om henne og hennes barn, og det har vært helt ubeskrivelig tøft.

Jeg har vært veldig bekymra for han oppi dette, men iom at han bare er 2 år så tror jeg det har gått fint for han. Tenker også på hennes barn, som er 3 og 6 år. Hun gikk jo rett fra mannen sin, til min eksmann med unger og alt. Det må jo være tøft for en 6-åring??

Jeg prater så og si aldri med min eks. Men jeg har sååå mye sinne, frustrasjon og følelser inni meg som jeg har lyst til å pøse ut over han. Men jeg skjønner at det ikke er lurt eller setter meg i et godt lys... så skriver her i steden.

Jeg irriterer meg grenseløst over hans familie og venner som liksom synes dette er helt greit. Hadde jeg blitt sammen med en ny person i sommer, og vi hadde dratt på tur med ungen min så tror jeg både min familie og mine venner hadde reagert på barnets vegne.

ååå jeg hater han så veldig. hjelp meg å se dette i et objektivt lys, vær så snill

[I Grosny]

Mannen din dumpet deg. Jeg vet ikke hvorfor, men hvis han fortsatt likte deg, så hadde han kokende kjærlighetssorg.

Menn i brudd har ett fryktelig kosesavn, og er eksplosivt lettantennelige.

Jeg ble dumpet av x, og gikk rett på match etter 4 dager. Jeg var så desperat at jeg kunne bedekket hvem som helst. Følelsene mine kokte på eller over grensen til galskap. Det var bare ren og skjær flaks at de feile damene ikke ville ha meg.

Så at ting skjer fort, det er kjemi og bioligi. Følelser som river. Det blir regnet for å være dumt å satse fort etterr brudd. Men etter brudd så er man hyper, stressa, kokt,desperat....Så i praksis blir det til at veldig mange satser veldig fort på ny partner.

[AnonymBruker]

Mannen din dumpet deg. Jeg vet ikke hvorfor, men hvis han fortsatt likte deg, så hadde han kokende kjærlighetssorg.

TS her:

han hadde ikke følelser for meg lenger, det var derfor han gjorde det slutt...

[I Grosny]

TS her:

han hadde ikke følelser for meg lenger, det var derfor han gjorde det slutt...

Hadde han allerede blitt forelsket i hun nye da?

[AnonymBruker]

Hadde han allerede blitt forelsket i hun nye da?

Nei, de traff hverandre på fest kort tid etterpå.

[Inger88]

Skjønner at det er vondt for deg. Synes du virker fornuftig i og med at du tenker at du ikke vil si noe til ham om dette, tror det ville bare gjort vondt verre å snakke med ham om dette. Har du noen du kan prate med? En venninne eller noe? Du kan jo også skrive ned følelser og slikt så får du ut litt damp.

[AnonymBruker]

I Grosny: Veldig fint beskrevet!

TS: Jeg synes det er trist å høre at mannen din og den nye dama har involvert barna så raskt. Det viser en korttenkthet som ikke ser konsekvensene de utsetter barna for. Synes det er flott å se at dette er det du lister opp som det tyngste, av alt det du går gjennom nå.

Jeg synes ikke du skal trenge å være så veldig objektiv jeg. Jeg synes du skal tillate deg å hate ham. Ikke på en måte så det går utover sønnen deres, selvfølgelig. Men at du ganske enkelt tillater deg å ha de følelsene du har.

Kan du kontakte eksmannen din og si at du ønsker å møtes under fire øyne? Prate sammen og rydde opp litt, og prøve å få til en bedre avslutning enn den som ble?

Det er nok ikke sikkert at hans venner og familie synes det er helt greit, selv om det er den følelsen du får. Og hvis de synes det, sier det noe om hvordan han har fremstilt deg, og da er det fortsatt han som er problemet. Ikke dem. De må jo bare forholde seg til den informasjonen de får, ikke sant?

Jeg forstår veldig godt at du rives i flere ender nå. Tillat deg å hate ham. Når du har hatet ham ferdig, kan du tillate deg å gå gjennom kjærlighetssorgen, og komme videre. Så lenge man hater, orker man ikke innrømme for seg selv at det også er noe man savner. For hvordan kan man savne noen som har gjort en så vondt? Dere har delt en stor del av livet sammen, og dere har fått et barn sammen. En del av deg elsker ham fortsatt, og det er det du trenger å komme over, for å komme videre

Synes du høres sterk og fornuftig ut, og virker som du har et godt nettverk rundt deg. Du har alt som skal til for å få til dette

[AnonymBruker]

I Grosny: Veldig fint beskrevet!

TS: Jeg synes det er trist å høre at mannen din og den nye dama har involvert barna så raskt. Det viser en korttenkthet som ikke ser konsekvensene de utsetter barna for. Synes det er flott å se at dette er det du lister opp som det tyngste, av alt det du går gjennom nå.

Jeg synes ikke du skal trenge å være så veldig objektiv jeg. Jeg synes du skal tillate deg å hate ham. Ikke på en måte så det går utover sønnen deres, selvfølgelig. Men at du ganske enkelt tillater deg å ha de følelsene du har.

Kan du kontakte eksmannen din og si at du ønsker å møtes under fire øyne? Prate sammen og rydde opp litt, og prøve å få til en bedre avslutning enn den som ble?

Det er nok ikke sikkert at hans venner og familie synes det er helt greit, selv om det er den følelsen du får. Og hvis de synes det, sier det noe om hvordan han har fremstilt deg, og da er det fortsatt han som er problemet. Ikke dem. De må jo bare forholde seg til den informasjonen de får, ikke sant?

Jeg forstår veldig godt at du rives i flere ender nå. Tillat deg å hate ham. Når du har hatet ham ferdig, kan du tillate deg å gå gjennom kjærlighetssorgen, og komme videre. Så lenge man hater, orker man ikke innrømme for seg selv at det også er noe man savner. For hvordan kan man savne noen som har gjort en så vondt? Dere har delt en stor del av livet sammen, og dere har fått et barn sammen. En del av deg elsker ham fortsatt, og det er det du trenger å komme over, for å komme videre

Synes du høres sterk og fornuftig ut, og virker som du har et godt nettverk rundt deg. Du har alt som skal til for å få til dette

åh, så koselig svar. takk!! :rødme:

[Sophie-Ann]

Velkommen i klubben dessverre. Vi kan dessverre ikke gjøre noe som helst, kun håpe og be om at det går bra med ungene. Jeg snakket med en jeg kjenner som jobber i BV og hun sa at hvis dette gjentar seg, kan jeg levere en bekymringsmelding. Har nettopp lest på Dagbladet.no at slike forhold som dette tar gjerne slutt etter 2 år når den verste tåken har lagt seg.

Prøv å glemme dette, tenk på hvor deilig det å være alene og at du kan gjøre hva du vil når du vil

:klemmer

[Wonders]

fritt for å ikke få barn, sier jeg bare. Lykke til med denne suppa, og takk for at du deler ting. Jeg håper du kommer deg å ser anderledes på ting etter alle som hjelper til her på KG

[Havbris]

TS - du skal tillate deg å være forbannet - det skulle bare mangle. At hans familie ikke synes det er rart at han finner en ny dame så fort - og involverer sønnen deres - kommer nok av at de er lojale overfor han. Eller som en annen her skrev - det kan være han har fremstilt deg som en bitch for å rettferdiggjøre sine egne valg.

Få ut sinnet ditt. Ta det ut overfor venner som kjenner deg godt eller skriv dagbok der du bruker et språk fra ryggmargen. Sinne som aldri kommer til uttrykk kan lett "sette seg fast" som bitterhet eller dyp sorg. Ønsker deg alt godt videre.

Endret 12. oktober 2010 av Havbris

[AnonymBruker]

Menn finner ofte noen veldig kjapt. Vi kvinner venter. Sånn generelt.

Skjønner at du er sint når barn blir involvert så tidlig, men det er ingenting du kan gjøre. Nå er et par av de ungene så små at de ikke skjønner og tar alle nye og ok personer inn til seg.

Det DU kan gjøre er å skape et liv for deg og dine unger. Glem hvordan eksen lever og finn ut hva du vil framover.

[Gjest Gjest]

TS her: Fikk akkurat vite at de har flyttet sammen. Guri, hun nye flyttet rett fra mannen sin til han med 2 unger på 3 og 6.

[Gjest No_glitter]

TS her: Fikk akkurat vite at de har flyttet sammen. Guri, hun nye flyttet rett fra mannen sin til han med 2 unger på 3 og 6.

Jeg er enig med de som mener du kan la deg ha de følelsene du har; de er en del av prosessen din. Og så kan du tillate deg et aldri så lite knis over hvor korttenkte noen kan være; flytte sammen så fort, rett fra ett forhold til et annet begge to og med to barn involvert kan UMULIG være så lett. Ingen av dem er ferdige med forrige forhold så fort, det vil nok være en del turbulens der enten de vil innrømme det eller ikke. Min eks gjorde akkurat det samme. Under to uker etter at jeg flyttet ut, hadde han ny samboer. De strevde nokså mye med å plutselig dele hverdagen unger og uten å være sammen en stund først.

Det du bør fokusere på, er at DU har det bra, at ungene dine har det bra og ikke sliter hos pappaen fordi han prioriterer sin nye samboer, og at du lar deg komme gjennom prosessen din og kjenner på både hat, forbannelse og sorg men likevel vet at du klarer deg fint, du har dine barn å glede deg over. Litt og litt finner du deg selv igjen og da er du i mål.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Vet du hva, jeg blir så helvetes irritert og syntes så utrolig synd på deg. Nesten lyst til å få navnet hans sånn at jeg kunne banket driten ut av han. Du må ha det så helt forjævlig vondt. Ja jeg vet du har det. Han er en drittkukk som lever i lykkerus og tror han har full kontroll, men tro meg, han har ikke det over tid. En dag våkner han når forelskelsen konverterer til hverdag, ungemass fra barn som ikke er hans og savnen av deg og den fine tiden dere hadde når barnet deres ble født f.eks. Tusenvis av eksempler på at sånne forhold ryker, bare snakk om litt tid.

Den dagen du er på beina igjen og verden smiler til deg, så har du verdens beste skole og utdanning i parforhold at du kommer til å bli en drømmedame å være sammen med, så bruk tiden på å sørge masse.

Du kommer deg igjennom dette jenta mi, det er sant. Hold ut, og hver sint, lei deg, kjenn på frykten og føl vemod.

I natt skal jeg be til gud for deg om at smertene kan dempe seg sånn at du får sovet og uten å drømme vondt.

Dette er bare en fase i livet nå, og ikke noe som er for alltid, selv om det virker at smertene og sorgen aldri vil gi seg.

Det er du som er mamman til barnet og det får ingen gjort noe med heller hvis du føler noen stjeler plassen din.

Lidelse og glede skaper den riktige indre balansen, så dette gjør deg til ett komplett menneske, noe xen din ikke kjønner enda.

Motsatte av kjærlighet er jo ikke å hate, men å være likegjyldig.

Likegjyldighet og at du smiler er veien å gå for å få hans oppmerksomhet. Da blir han nyskjerig. konfronteringer og kjefting rettferdiggjør hans valg.

Spis og overlev, hjerte ditt vil også hjelpe deg og lede deg på riktig spor for å takkle denne ufattlige tøffe tiden.

[AnonymBruker]

Guri, blir helt rørt av svarene deres :rødme: Snufs!!

Jeg må innrømme at jeg håper hverdagen treffer han midt i trynet, og at han en dag kommer til å savne meg. Faen, vi hadde det SÅ fint vi, men sleit litt i noen mnd på slutten. Men herregud så mye vi har opplevd sammen.

[Annabelle <3]

Hei Veldig mange har allerede kommentert dette med å trekke barna inn i bildet så tidlig, og jeg er helt enig i at dette kanskje ikke er en veldig god idé, men heldigvis er din sønn kun to år Jeg føler med deg, og håper du kommer deg fort

Du skriver noe om at vennene hans godtar det, og at du ikke forstår dette. Det er sikkert akkurat sånn jeg ville følt det også, men har heldigvis sluppet. Nå har det seg sånn at jeg har vært/er i en slik situasjon selv. Fra en venns side. Jeg støtter ikke å flytte rett inn til noen, heller ikke å innvolvere barna så tidlig. Allikevel er det min venn, og jeg vil stille opp. Det jeg vil fram til er at det er ikke sikkert vennene hans egentlig synes noe om det, men at de bare er der for vennen sin.

Uansett masse lykke til, du virker som en oppegående dame, så det kommer til å gå kjempefint

[AnonymBruker]

Regner med boblem sprikker om ikke så lenge. Forhold som det varer sjelden. Jeg har selv erfaring og min eksmann ble hode stuprs forelsket som aldri før og han ble droppet etter 8 mnd og satt igjen helt knust. Vi har 3 barn sammen. Enkelte menn er veldig enkle. Vi har desverre ingenting vi skal ha sagt. Det beste tipset jeg kan gi deg og ikke straff ungene. Jeg vet hvor lett det er når man er bitter, men jeg bet tenna sammen og har gjort alt for at ungene skal være med far sin og at vi kan ha en grei tone. Selv om jeg hater han innerst inne. Jeg vil heller ikke ha en sånn mann.

[Gjest Gjest]

Jeg tipper at han har truffet henne for lenge siden, det er den eneste forklaringen i mitt hode.

At han flytter fra deg, tilsynelatende uten å tvile og vingle, og rett etter tar en ny dame inn i huset. Og at hun med to barn treffer en mann på fest og kort tid etter flytter fra mannen og rett inn til en ny mann hun nylig har truffet på fest. Dette stemmer ikke! Begge har gått igjennom vanskelige prosesser (mentalt) som vanligvis tar lang tid å gjennomføre, og når det går så fort som dette kan det kun bety en ting etter mitt vett; at de har kjent hverandre lenge og planlagt dette, og nå ble det gjennomført. Har sett dette flere ganger før. De vil helst slippe å såre sine partnere mer enn nødvendig, og også å bli dømt av venner og familie. Derfor later de som de treffer hverandre etterpå. Men de klarer som regel ikke vente så lenge at det blir troverdig. I flere av tilfellene er eksene de eneste som ikke vet at de faktisk hadde noe på gang tidligere..men noen få klarer å skjule det helt for alle.

[Gjest damen]

Vel, dette gamle omkvedet om at "hverdagen treffer" trenger ikke bety at mannen/damen plutselig angrer seg og kommer tilbake til eksen. Noen forhold varer ikke, mennesker går videre og etablerer seg på nytt.

Klart det er tungt å være den som blir forlatt og som må forholde seg til noen som gjør ting på en helt annerledes måte enn en ville ha gjort selv. Det beskriver du jo ved at du føler et sterkt hat for han. Men kjære deg; det er jo DU som sliter og ikke han. Han har det helt fint, og han har faktisk ingen forpliktelser overnfor deg lengre. Ditt moralske univers er riktig for deg, men han har sikkert andre standarder for hvordan han vil leve sitt liv. Prøver han å presse på deg sine verdier og meninger? Nei, sannsynligvis er han for opptatt med å leve livet sitt og ha det bra.

Tenk heller hvor utrolig bra det er at han har møtt en kvinne som kommer over ens med barnet ditt og som makter å skape en positiv atmosfære. At hun ikke er en sjalu shevil som prøver å presse deg og ungen ut av mannens liv. Vær takknemlig for at barnet ditt får flere positive kontaktpunkter i livet sitt og for at han tydeligvis har det topp hos pappa. Du vil sikkert ikke at han skal mistrives der?

Dette handler om at du føler deg sveket og mener at han burde ha gjort ting annerledes. Ungen deres er et godt "skjold" du kan holde foran deg for det liksom legitimerer å være så innmari forbanna. Men du har ingen grunn og du må komme deg videre.

Ikke noe er så trist og patetisk som en selvrettferdig og bitter eks.

Lykke til