Mørke lyster..

[Gjest Blåbukk]

Jeg og min kone har delt seng i noen år nå. Og aldri har sexlivet vært så frodig.

Hun innrømmet nemlig for en tid tilbake at hun tente på å bli seksuelt dominert.Og brukt. Noe jeg forøvrig mistenkte, men ikke var sikker på. Min kone er nemlig en "skikkelig" pike. Når vi er ute av sex-moduset vrir hun seg unna alle hentydninger, og insisterer på at "normal"-moduset skal være sex-fritt hva prat angår.

Jeg/vi har brukt mange år på å komme dit vi er nå. Hun har alltid vært opptatt av sex og erotikk mens vi har vært sammen, men jeg har liksom aldri turt å gå noe særlig utenfor det vante sporet i tilfelle jeg har lest signalene feil.

Jeg er i utgangspunktet godt oppdratt: har alltid sørget for at partneren er trygt i mål før jeg åpner slusene..:-)

Når jeg møtte hun som skulle bli min kone, ble imidlertid ting annerledes. Mine godt innøvde finger-og tungeøvelser samt penisteknikker med og uten klitorisstimulering, sviktet meg for første gang. Hun kom aldri mens vi holdt på og virket generelt uinteressert.Derimot ville hun gjerne suge meg, til min store overraskelse..Og svelge.Men ikke prate om det..

Jeg ble usikker, men følte at jeg hadde fått noen vage signaler det var verdt å følge opp.

For å gjøre en lang historie kort: Jeg merket meg etterhvert at hun tente når jeg ga litt gass, og etter hyggelig kveld med litt mildt press og en myk rødvin, innrømmet hun det. Og skammet seg. I vår tid hvor kvinneidealet tilsier at kvinnen skal ha full kontroll både på jobben og i hjemmet, samt sitte øverst under sexakten og ha kontroll til enhver tid, ønsket min kone å bli tatt. Brukt. Dominert. Av sin mann.

Vi snakket, drakk vin og hadde sex resten av kvelden. Ryddet misforståelser av veien, og ble enige om kjøreregler.Og hvordan vi håndterer at kjørereglene brytes..

Å si at sexlivet blomstret opp etter dette, er en underdrivelse..Hun vil fremdeles ikke snakke så mye om sin tilbøyelighet, men i seksualakten kommuniserer vi som aldri før. Hun er passe underdanig, og jeg får utløp for min dominante side som har ligget latent hele tiden og igrunnen var sterkere enn jeg trodde.

Spørsmålet mitt blir da som følger: Hvor vanlig er det at kvinner undertrykker sine lyster for å fremstå som politisk korrekte i bingen? Eller menn, for den saks skyld..

Kjør debatt!! :-)

[Gjest Anjelika]

Det ville jeg trodd var veldig uvanlig, all den tid da underkastelse i sengen ikke har noe som helst med underkastelse ellers å gjøre når det er en gjensidig lek. Trodde også tvert imot at det var politisk korrekt å "eie" sine lyster, fortelle om dem uten å rødme og utfolde dem. Å kontrollere dem på den måten du beskriver vil jo være motsatt fra å ha kontroll over sin kropp og seksualitet. Da lar man jo andre ting kontrollere det.

Tror nok ikke det er uvanlig å holde sine lyster skjult fordi man er litt blyg eller vente en stund til nok tillit er bygget opp, men kunne ikke falt meg inn at det var politisk motivert. Nå tilhører jeg kanskje den generasjon som gikk glipp av den lille perioden når ekstremfeminister som Ottar begynte å gå løs på BDSM etc. For meg er pisk og håndjern noe jeg leser om i dameblader som "krydder i sexlivet".

Når det gjelder menn så innbiller jeg meg at kanskje de har litt vanskeligere for å underkaste seg pga maskuline idealer. Men alt dette blir bare synsing fra mitt eget lille hjørne av verden.

Fin historie forresten, SM er fantastisk gøy å utforske sammen

[Gjest Gorgonzola]

Jeg tror det er mange kvinner som ikke tør slippe seg løs på soverommet (eller andre steder) fordi den slusen sitter hardt. Grunnene er nok flere. Selvsagt spiller "flink-pike-syndromet" inn her, det handler mye om å være slik man tror omgivelsene forventer man skal være. Like viktig er nok graden av trygghet og tillit hos partner og det gjensidige rammeverket i forhold til hva man prater om eller ikke. Jeg innbiller meg at terskelen, generelt sett, er noe høyere for kvinner enn for menn hva angår sex som ikke passer inn "normen" (hva nå enn det er?). Kvinner har, etter min oppfatning, noe mer bagasje i så måte, all den tid samfunnet fremdeles er formet slik at de sliter noe med prektighets- og dydighets-stempelet enn hva vi gutta gjør.

Viktigst av alt er vel selvtillit, åpenhet, tillit og kommunikasjon. Det er selvsagt en risikosport til tider, sjansen for at man blir avvist, latterliggjort eller utvist er til stede. Og på det punktet tror jeg kvinner er bedre stilt enn menn. Jeg tror nemlig menn er rausere enn kvinner når det kommer til lyster og ønsker innenfor sexlivet. Endel "æsj så ekkelt" tråder her inne er jo et kuriøst og tankevekkende eksempel selv om jeg ikke ville ha brukt en anonymt forum som empirisk grunnlag for videre forskning. Samtidig er det vel grunn til å anta at kvinner oftere må forholde seg til sære ønsker fra partner enn hva menn må. Jeg mener, innenfor fetisjer og lignende er vel menn overrepresentert?

Enig med Anjelika i mye, ikke minst siste setning, du serverer en fin historie og jeg er glad på dine vegne. Kjemi, kommunikasjon og det å være på samme frekvens er vanvittig gøy når du treffer. En kort versjon av min historie til slutt: Jeg møtte kjæresten min for et drøyt år siden. Vi er begge voksne med relativt ulik fortid med tanke på antall partnere og erfaring, hun med svært få og jeg med ganske mange. Vi har forløst et eller annet hos oss begge, men mest hos hun og makan til sexliv, oppmerksomhet og ønsker om å prøve ut både det ene og det andre har ikke jeg opplevd før. Jeg må innrømme at det å dra sexlivet et steg videre fra naken i senga med stearinlys og "standardpakka" med foreplay, slikk og sug, to stillinger og "job's done" var en spennende øvelse for meg da hun knapt har sett en pornofilm, aldri gjort noe ut over mainstream eller eksperimentert i noen grad. Ikke noe galt i det , misforstå meg rett, men i forhold til mine ønsker ville et eventuelt nei i forhold til å utvide horisonter blitt en bremsekloss i utviklingen av forholdet vårt. Jeg har tatt det litt step-by-step i forhold til når jeg har følt at stemningen og kjemien oss i mellom er mottagelig for tema og så langt er det innertier hele veien. Det mest positive med det er at vi sammen har skapt rom for å dele. Det er ikke sånn at det kun er jeg som kommer med mitt, vi er blitt ganske så likeverdige og den viktigste grunnen til det er at hun også føler seg trygg, på meg og oss. Det er vel det som kalles kjemi?

[Havbris]

Vi er fler med liknende historier. For min del handlet dette nok ikke om å ønske å være "politisk korrekt" i senga. Jeg har såpass mange år på baken at jeg har opplevd "kvinnefrigjøringen" på 70 - 80 tallet, - slukte alt om kvinners seksualitet etc, og ble jo på mange måter dengang foret med mye stoff som først og fremst handlet om å få orgasme, og å kommer seg oppå mannen. Heldigvis mange år siden den trenden, jeg har blitt mer selvsikker, erfaren, moden og har ikke lenger noe "normalitets-spøkelse" som lurer i bakgrunnen. Har også levd sammen med samme mann i 20 år.

Vi har vært igjennom en alvorlig samslivskrise som førte til at vi la ned alle stridsøkser, forsvar, læringshistorier etc - og begynte å kommunisere helt "innpå benet", med en mental nakenhet vi ikke hadde vist hverandre på lenge. Vi har snakket og snakket i ukesvis, månedsvis, og med den tryggheten, fortroligheten, sårbarheten og samhørigheten dette utløste (og forløste) så har det også åpnet seg nye dører for vår seksualitet.

Åpenheten og nyskjerrigheten er ikke utløst av en frigjøring fra kulturelle "forventninger" eller normer - men av en "frigjøringsprosess" oss i mellom - dvs en frigjøring fra misforståelser, usikkerhet, dårlig kommunikasjon og hemninger som konsekvenser av dette. Når alle disse forstyrrende faktorene ble borte i relasjonen så sto det kun han og meg tilbake. Og da var vi likeverdige og fri til å leve ut det som kom - uten å kalle det hverken "mørke" eller "mindre mørke" lyster. Uten hemninger

Endret 12. oktober 2010 av Havbris