Hvordan har dere tid til nevøer og nieser?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er rart at så mange har så mye tid til niesene og nevøene sine. Har man ikke nok med sitt eget liv?

Jeg har selv tantebarn, men jeg ser de bare i ferier og veldig sjelden en helg. Alle har nok med sine liv, og hverdagen er fyllt opp. Er opptatt på dagtid, og noen kvelder i uka. Da blir det helst i helgene eller ferier man har tid til å besøke hverandre.

Har to tantebarn som bor 10 min unna med bil, og de ser jeg i helgene iblandt, og to tantebarn som bor 8-10 timer unna, som jeg møter en sjelden gang i ferier.

[Gjest Thefainter]

Hva er mye tid for deg da?

Niesen og nevøen min ER en del av livet mitt Jeg syns de er fantastiske mennesker og føler at de er litt mine barn :gjeiper: Jeg vil heller være med dem noen ganger i mnd (og ferier) enn å være ute på fylla støtt og stadig, som mange på min alder gjør

[Piper]

Det handler omprioriteringer, der du prioriterer annet prioriterer andre å tilbringe tid med tantebarna sine. Noen liker å bruke tid med tantebarna sine, og føler at de er en del av deres liv. Men du har tydligvis mer enn nok med andre ting, og velger ikke på den måten.

Hadde mine tantebarn bodd i nærheten, hadde jeg prioritert mer tid med dem enn nå. Men det blir ikke lett å få mye tid sammen, når de bor 50 mil unna. Men vi møtes flere ganger i året, i ferier og enkelte helger når de er her eller vi er der.

[AnonymBruker]

Jeg har kanskje ikke noe liv, men jeg treffer niesen min omtrent en helg i måneden, noen ganger oftere, andre ganger sjeldnere. Helst en hel dag, evt overnatting/som barnevakt. Håper også det blir slik at vi har litt ferie sammen, på familiehytta f eks. Nå bor jeg en times kjøring eller togtur unna, tidligere bodde jeg i en annen landsdel og traff henne sjeldnere. Jeg har ikke barn selv, og hun er et av de menneskene jeg er mest glad i i hele verden, så jeg vil gjerne bli kjent med henne og være en tilstedeværende voksenperson i livet hennes. Ellers har vel sånt å gjøre med alder/livssituasjon, geografisk avstand og forhold til barnets foreldre... da jeg var i begynnelsen av 20-åra og student hadde jeg kanskje ikke prioritert på samme måte, og om jeg hadde hatt småbarn selv ville jeg kanskje ikke hatt så mye tid hvis vi ikke fikk til å kombinere "ungeflokkene". Samboern min tilbrakte forøvrig masse tid med onkler, tanter og søskenbarn i oppveksten, da alle bodde i samme lille kommune og gjerne var sammen på hytta i ferier og helger. Alle i den familien jobbet, og moren hans hadde f eks bare tre måneders permisjon, så tror ikke de hadde så mye mer tid enn dagens familier.

[Miss Puddel]

Om det er bare mine egne unger som kommer hjem med skolebussen og blir med og kjører hest, eller om niesene mine er med og vi blir fem unger i vognen i stedet tar da ikke mere tid?

[Envy]

Jeg må si meg litt enig med TS. Jeg har ikke egne barn, men er tante til 10 stykker. Blir veldig vanskelig om jeg skal drive å fordele tiden min utover alle de barna. Da blir det rett og slett enklere å "melde seg litt ut" og heller delta i selskaper, bursdager, ferier etc. Ellers i hverdagen har jeg mer enn nok med mitt eget liv, og mine søsken har mer enn nok med sine liv. Sånn er det jo bare, dessverre..

[Frøken Blå]

Som det blir sagt over her så handler det jo egentlig bare om prioriteringer for de fleste, og begge deler er helt ok. Det blir opp til den enkelte å avgjøre, og ingen situasjon er lik.

For dem som velger å tilbringe mye tid med nieser og nevøer så er det jo ikke snakk om at de ikke har "et eget liv". Det er rett og slett bare sånn at niesene og nevøene er en del av livene deres.

Hva betyr det egentlig å ha et eget liv? MÅ det handle om jobb, festing, venner osv? Kan ikke nieser og nevøer være en del av ens eget liv?

Jeg er veldig opptatt av mitt eget liv. Der inngår familie, venner, slekt, jobb, fritid osv. Det er jo summen av det som opptar oss som er vårt eget liv, er det ikke?

Noen ganger er slekt en stor del av livet, andre ganger ikke i det hele tatt. Det som blir viktig å huske på er at andre ikke nødvendigvis definerer ting på samme måte som en selv. Det som betyr noe i mitt liv trenger ikke være det samme som det som betyr noe i andres liv.

F.eks. er ikke festing en del av mitt liv, mens for andre er det en av de aller viktigste tingene i livet. Vi er forskjellige, og godt er det!

[Gjest Dhanu]

Har normalt masse tid med niesa mi. Treffes når vi er barnevakt for henne, når hennes foreldre er barnevakt for våre barn, og når vi familiene treffes for å gjøre ting sammen. Er sikkert enklere fordi jeg selv har barn i samme alder, slik at det er lett å finne på ting sammen.

[Gjest Wolfmoon]

Treffer niesa mi realtivt ofte, minst en helg i måneden stort sett. Hun har vært en prioritet siden hun kom til (eller når hun ble litt større og interessant), selv om jeg var i begynnelsen av 20-åra og interessert i festing også

Handler om prioritet, og selvfølgelig at jeg har god kontakt med svigerinna mi og broren min også.

[AnonymBruker]

Treffer tantebarnet mitt flere ganger i uka. Jeg setter pris på det nære forholdet vi har. Har sikkert betydning at hun er like gammel som mitt barn og de går godt i sammen. Vi bor 10 min unna med bil.

[AnonymBruker]

Er vel heller det at vi andre prioriterer de vi elsker i livet, enn at vi har så mye mer tid enn deg.

Synes synd på deg

[AnonymBruker]

Jeg har ingen barn selv, og kommer ikke til å få noen heller. Å tilbringe tid med mine nevøer er noe jeg setter stor pris på, jeg liker å bruke tid sammen med dem, å kunne være på lekeplassen, gå på tur, barnefilmer på kino, peppes og andre ting som jeg syns er storveis å få lov å dele med dem. Jeg er glad for å få være en tante tantebarna mine ønsker å tilbringe tid sammen med, og gleder seg til å besøke. Har forvrig også et godt forhold til barnas foreldre, og ser ikke på det å trives med familien som noe negativt. I tillegg har jeg masse venner, trives på jobb, har gode fritidsaktiviteter og masse å ta meg til, men det kan endre seg. Familien er der for alltid.

Dessuten, fra et mer kynisk standpunkt, har tiden i helsevesenet lært meg at dersom ingen kjemper for deg når du er gammel, får du heller ingenting. Hverken rehabilitering, sykehjemsplass, økonomiske ytelser osv. Ettersom jeg ikke har barn selv, håper jeg nevøene mine en dag gidder å slå i bordet på mine veiene når det trengs.

Men akkurat nå, bare koser jeg meg med å være i lag med dem.

[Gjest Gjest]

Har en niese på litt over ett år. Bor kanskje 10 min fra meg. Ser henne 5-6 ganger i året, når det er familiebursdager. Har ingen interesse av å tilbringe fritiden min med barn, hadde jeg det hadde jeg sikkert fått meg egne barn. Kommer aldri til å stille opp som barnevakt eller noe, det vet min bror og kommer heller aldri til å spørre.

Barn gir ikke meg noe som helst, men fint for de som har barn at det gjør det.

Sambo har 3 nieser som han ser kanskje 1 gang 2. hvert år. Tror ikke han kan navne på de engang... LOL

[Tink]

:klø: Er det morsomt at sambo ikke vet navnene på sine nieser???

Jeg ser tantebarna mine masse, og er kjempe glad for det

[meta2]

Har bare en nevø, men ser han ofte. Han ville at mine tre barn skulle overnatte hos han og min søster nå i helgen. Han er 18 snart 19, men liker å være med mine tre på 9, 12 og 13 år. Oppe bor mamma og pappa, så da treffes vi alle der.

[Gjest Dhanu]

For meg er det nesten litt trist å høre at man ikke engang vet navnet på sine nevøer og nieser... Det er noe helt annet enn våre familieforhold, i alle fall!

Men så er det jo slik at folk er forskjellige. Jeg har ingen problemer med å tro at folk kan leve et fullverdig liv uten å nødvendigvis reprodusere seg.

Jeg vil likevel si at joda, jeg har et liv. Et veldig aktivt liv, faktisk. Sånn sett "har" jeg ikke tid til niesa mi, jeg tar meg tid til henne. Ser ikke helt sammenhengen mellom å prioritere sin utvidede familie, og det å "ikke ha et liv"?