Kan far hindre flytting?

[AnonymBruker]

Jeg ble i sommer stevnet for retten av faren til barnet mitt, han krevde omsorgen. Barnet vårt er 7 år, og har bodd hos meg siden vi gikk fra hverandre i 2004, han har hatt henne annenhver helg. Grunnen til at han krevde omsorgen var fordi vi hadde planer om å flytte 2 timer unna. Han sa at om vi ikke flyttet kom han til å droppe saken. En tragisk hendelse i familien gjorde at vi droppet flytteplanene, men han kjørte på med sak uansett.

Vi hadde bare ett rettsforberedende møte, hvor han endte med å trekke saken og gå med på vanlig samvær. Han hadde ingen sak. Etter 1. juli har det blitt annenhver helg og en overnatting i uken. Dette gjorde han da om til onsdag-søndag annenhver uke, for å få litt sammenheng i det.

Saken ble avgjort i august i år. Nå funderer jeg på å likevel flytte, da eneste grunnen til at vi ble var pga. familien. Vurderer å flytte ikke så langt unna, 1 ½ time ca.

Hvis vi gjør det – hva kan han lage av leven da? Samarbeidet er ikke særlig bra, han lager et helvete for det minste lille ting, er nok sinna på meg fordi han ”tapte”. Advokaten min sa til meg at jeg fint kunne flytte om jeg ville, at han ikke kunne hindre oss i det. Dommeren sa også at det skulle veldig mye til å få endret ”dommen”, da vi hadde inngått et forlik.

Men, i det forliket står det jo at han har henne onsdag-søndag annenhver uke, noe som jo ikke vil gå om vi bor 1 ½ time unna.

Noen som har noen synspunkter?

[Piper]

Jeg forstår ikke vhorfor du ønsker å flytte vekk fra faren, og da mener jeg at du ikke tenker på barnets beste men på ditt eget ego. Og jeg håper han kan nekte, for det er nok fedre som sliter med samvær, fordi enkelte kvinner gjør som de selv vil.

Og siden dere allerede har en avtale, må du bryte den siden dere skal flytte. Kanskje du skal vurdere om barnet kan bo hos far, for hvorfor er du egentlig bedre egnet enn han? Og det mener jeg i beste mening. For jeg selv lot min sønn flytte til faren, fordi jeg flyttet hjem igjen. Hvorfor skulel han måtte flytte fra venner og familien til faren, fordi jeg ville hjem til min hjemby.

Dere må rett og slett komme til enighet, og for å klare det må dere samarbeide. Og du samarbeider ikke om du bare ønsker å flytte, fordi det passer deg. Og det eneste du tenker på er at han kan lage et helvete for deg, mend u tenker ikke på det viktigste nemlig at barnet mister en del samvær med far fordi du tar et valg som du gjør.

[Christina_]

Advokaten min sa til meg at jeg fint kunne flytte om jeg ville, at han ikke kunne hindre oss i det.

Hvis han kjører sak for at du bryter forliket og i tilegg flytter langt unna med ungen, så kan han ikke indre deg i å flytte, men han kan hindre barnet i å flytte, med andre ord så kan barnet bli boende hos han fordi du flytter!

Samtidig må du huske at det er varslingsplikt på 6 uker ved flytting, akkurat for å kunne forhindre folk å flytte langt unna med ungene!

[AnonymBruker]

Varslingsplikt er jeg klar over. Som sagt er det bare noe jeg tenker på, ikke noe som er avgjort.

Jeg ser jo den at det blir mindre samvær på faren om vi flytter. Men før han begynte med samvær onsdag til søndag nå i september, hadde han bare barnet annenhver helg, samme som han ville hatt om vi flyttet.

Jeg vil anse meg selv som en bedre omsorgsperson enn han av mange årsaker, og det sier seg vel litt selv når han måtte trekke saken sin i retten. Skal ikke gå inn på alle årsakene her.

Ja klart, vi kan bli her så barnet får beholde vennene sine. Men JEG har det ikke bra her. Og jeg er klar over at det nok er egoistisk av meg å flytte med barnet. Jeg vil heller aldri gjøre det om barnet virkelig ikke vil. Men barnet er ikke negativ til flytting, har allerede en venninne dit vi evt. ville flyttet som er på samme alder

[AnonymBruker]

Jeg er TS, som svarte over her

[AnonymBruker]

Juridisk sett har du lov til å bare flytte vekk. Så lenge du ikke flytter ut av landet, kan du flytte så langt du vil så lenge du er hovedforsørger (altså at han har mindre enn 50% samvær).

Moralsk sett synes jeg ikke du bare kan flytte vekk. Selv om du ikke trives, fratar du ditt barn jevnlig omgang med sin far, og jeg snakker av bred erfaring når jeg på det sterkeste fraråder deg å flytte lenger unna enn at han kan ha den samme samværsavtalen som dere har i dag. Da får du heller tåle litt lenger reisevei til det som du trakter etter.

[Gjest Una]

Varslingsplikt er jeg klar over. Som sagt er det bare noe jeg tenker på, ikke noe som er avgjort.

Jeg ser jo den at det blir mindre samvær på faren om vi flytter. Men før han begynte med samvær onsdag til søndag nå i september, hadde han bare barnet annenhver helg, samme som han ville hatt om vi flyttet.

Jeg vil anse meg selv som en bedre omsorgsperson enn han av mange årsaker, og det sier seg vel litt selv når han måtte trekke saken sin i retten. Skal ikke gå inn på alle årsakene her.

Ja klart, vi kan bli her så barnet får beholde vennene sine. Men JEG har det ikke bra her. Og jeg er klar over at det nok er egoistisk av meg å flytte med barnet. Jeg vil heller aldri gjøre det om barnet virkelig ikke vil. Men barnet er ikke negativ til flytting, har allerede en venninne dit vi evt. ville flyttet som er på samme alder

Er ikke 100% sikker på dette, men når dere har vært gjennom en rettsak som endte i forlik ved at han har barnet onsdag-søndag annenhver uke, vil jo du bryte forliket dere har blitt enige om via rettsalen om du velger å flytte?

Altså, om du velger å flytte gjør jo du det umulig for faren å få samvær i den grad dere har blitt enige om gjennom forliket - og mulig at dette kompliserer flyttingen din? Fordi du bryter forliket/dommen dere har blitt enige om?

Du kan sikkert flytten uten videre, men kanskje ikke med barnet siden dere har inngått en avtale i rettsalen. Kanskje faren må si seg enig med deg om du skal få flytte med barnet eller at du må gå til sak for å få til å gjennomføre flyttingen med loven ved din side, om du vinner da. Tror ikke det er bare-bare å bryte en samværsavtale, og ihvertfall ikke når samværsavtalen er et resultat av en rettsak.

[Gjest TS]

TS her.

Nei det er det jeg lurer på, om det blir ansett som brudd på forliket. Advokaten min sa nemlig til meg etterpå at dette ikke hindrer meg i å flytte senere, om jeg skulle ønske det, og det sa jeg og under rettsaken at jeg ikke kan garantere at jeg ikke gjør. Eller vi da, ikke bare jeg.

Det jeg lurer på, er at det er sånn at enten så må far godta, eller gå til sak og kreve omsorgen igjen. Noe han garantert ikke får (både min advokats og sakkyndiges ord)?

Som sagt, ingen konkrete planer, bare grubler og veier for/imot