Føler du at kjæresten setter jobben foran deg?

[AnonymBruker]

Mitt svar er ja. Tror ikke han gjør det bevisst, men i praksis kommer jobben først, så jeg.

Jeg sliter litt i forholdet fordi kjæresten jobber i en jobb med håpløse tider. Enten må han stå opp midt om natten og jobbe (og går rundt som en zombie pga trøtthet resten av dagen og legger seg veldig tidlig om kvelden). Eller så jobber han fra 13-22, altså hele dagen går. Jeg studerer, så er vekke om morgenen og formiddagen. Vi bor heller ikke sammen.

Dette er en ikke en jobb han brenner for heller, det er ikke noe han virkelig liker og har utdannet seg til (da hadde kamelen vært lettere å svelge). Dette er ingen karriere for han, det er bare for pengene her og nå. Lønnen er heller ikke særlig ift arbeidstidene. Det er kronisk mangel på folk og han får så å si aldri fri selv om han egentlig ikke jobber 100%-stilling. De spør han hele tiden!! Sånn som i dag skulle vi være med hverandre om kvelden, men først blir det 3 timer overtid, så 4-5. Pang, kvelden borte!

Kjenner det ødelegger forholdet veldig at jobben tar hele tiden hans. Helgene har vi heller ikke, pga han jobber annenhver. Jeg må også jobbe litt i helger pga er student som sagt, og vi får aldri hatt frihelger på likt for vaktene hans kommer i hytt og vær, mens min vaktliste er for måneder om gangen.

Den lille fritiden han har må ha også dele på venner, festing osv. Før trente han, men etter han begynte i denne jobben har det blitt 0 trening. Kostholdet går feil vei, for å si det kort påvirker jobben livet hans på en negativ måte på flere områder.

De fleste andre som jobber der er single og barnløse og det av en grunn... Kjenner det irriterer meg at han har valgt å jobbe et sted med slike vakter. Han kunne fått tilsvarende jobb et annet sted. Dette tør jeg selvsagt ikke nevne for han... Kan ikke kreve at han slutter i jobben sin, da får heller jeg pakke sakene og finne en fyr som har tid til meg.

Hvordan er det med deres kjærester?

Kjenner jeg savner å ha en som jobber 8-4...

[LitaPia]

Min samboer har en jobb som gjør at han i perioder må være ukependler, noen han er nå for tiden og har vært i en periode på 10 måneder i fjor. Det vil si at han kommer hjem fredags ettermiddag (den kvelden går som regel ut i ingenting siden han er så vanvittig sliten, så han går rundt som en zombie til klokken blir 22 og så sovner han på sofaen). Og så reiser han igjen søndag ettermiddag..

Når han er hjemme og jobber så blir det også ofte overtid.

Tja,det kan hende jeg føler at han prioriterer jobben forran meg, men vi trenger pengene og jeg vil gjerne at han skal gjøre det bra i jobben for hans del. Dessuten vet jeg at jeg ville prioritert likt. Man kan ikke slutte å jobbe bare for å være med kjæresten.

Om kjæresten din hadde begynt å si nei til ekstra vakter ville han fort bli satt bakerst i rekka og skjelden blitt spurt om han ville jobbe. Det ønsker du vel ikke?

Jeg har en jobb nå der jeg kan ta på meg endel overtid,men jobber aldri senere enn 16.30 og aldri helg.

Men tidligere var jeg daglig leder i en bedrift og det krevde at jeg alltid var tilgjengelig,også i helgene. Det ble mange lange skift og uventet helgejobbing. Samboeren støttet meg hele tiden og ga meg forståelse for at jeg måtte prioritere jobb en stund.

Den samme støtten ønsker jeg å vise tilbake.

Man må prøve å støtte hverandre opp og avogtil gi mer enn man får tilbake.

[magic-lulu]

Kjenner meg igjen i din situasjon! I begynnelsen var jeg skikkelig bitter og negativt til arbeidstidene hans, men etterhvert gikk det jo egnetlig opp for meg at om vi virkelig skulle ha det fint når vi faktisk fikk litt tid sammen, var det bare å bite tennene sammen og heller gi han en positiv opplevelse å ha fritid med meg, enn at jeg bare skulle kommentere hans håpløse arbeidstider. Nå som jeg har godtatt at ting vil være sånn, er jeg også mer tilfreds i hverdagen, og setter mer pris på den tiden vi får sammen.

La mannen få jobbe om han liker det! Dessuten tjener han jo inn penger man evt får bruk for sammen! Hvem vet, kanskje han overrasker med en liten weekend?

Lykke til! Prøv å være positiv..ikke glem at det er han som velger sin hverdag, mens du velger å dele den med ham!

[CocoPiaf]

Min sambo setter ikke sin jobb foran meg. Men sin hobby.

Hans nr. 1 hobby er musikk. Alle penger og tid går på det.

Han har i litt over et år vært en festival arrangør. Er noe han har fikset fra sin egen lommebok og ja - all sin tid.

Jeg er veldig stolt over det han har fått til. Dette var det første året han har arrangert dette, og det var en stor suksess. De siste månedene har jeg derimot sett, eller hørt blir vel mer riktig, av han. Konstant på telefonen, og når han ikke var på telefonen hadde han ikke tid til å snakke med meg for han måtte drive med planlegging. Når han først snakket med meg så var det OM festivalen. Jeg er veldig støttende og glad for at han gjør det han har stor interesse for. Skulle bare ønske han hadde litt mer tid til overs for meg.

Hans søsken la merke til dette og spurte hvordan jeg hadde det om hele situasjonen. Jeg sa det gikk bra, men at han bestandig er på telefonen. Han har nærmest blitt en ukjent.

Når festivalen kom, lot jeg han få gjøre det han skulle og jeg hang med hans søsken. Jeg satsa vel på at når festivalen var over, så ville telefonene slutte og det eneste temaet han hadde i hodet ikke kom til å være arragement lengre. Det tok jeg feil gitt.

Dagen etter festivalen begynte han allerede å planlegge booking for neste år. Og hva gjør han? Jo han er på telefonen. Nytter ikke å si ifra om at jeg synes det er for mye, og at han kan vente ett par mnd før han allerede starter om booking osv for neste år. Han sier unnskyld og at han skal slutte å ha det som tema for hver samtale vi har.. Men hvert kvarter hører jeg "NÅ vet jeg hvordan jeg skal gjøre det til neste år..!"

Hadde aldri trodd at en hobby kunne være så ... tidskrevende

[Gjest Gjest]

Jeg datet en fersk festivalsjef endel år tilbake. Jeg syntes det bare var gøy. Da var det veldig mange gode hjelpere med i bildet, jeg bidro også, så det var noe vi holdt på med sammen. En felles interesse, selv om han var hovedansvarlig. Tok mye tid og rett etter festivalslutt, startet jo planlegging og ideer til forbedring av neste.

Ene eksen min jobbet ofte 10 timer før, pluss mye helgejobb. For å tjene penger en liten periode... Slutten på den perioden drøyde og drøyde. Jeg syntes det var kjipt i starten, jeg gikk skole, jobbet et par dager i uka og så han skjeldent. Men jeg sluttet etterhvert å savne han særlig... Da han jobbet normalt igjen var ting forandret, og det tok ikke lenge før det ble slutt.

Nå er jeg sammen med en som jobber like mye som meg og til ca samme tider.

[Tinker8ell]

i vårt forhold er det jeg som jobber rare tider. vi har ikke vært sammen lenge nok til at jeg skal være viktigere enn jobben, men prioriteringer er viktig.

[Gjest gjest]

Min mann jobber mye... reiser rundt 08 på morran og kommer hjem hjem alt fra 22 til 00 på kveldene... noe jobbing på helger men ikke så lenge da.... Dette var vanskelig en periode men lært meg og sette pris på stundene når han har fri.... Det skummle som jeg tenker på er hvordan vil dette gå den dagen dette roer seg og han begynner og være mye hjemme...... For tror den overgangen blir værre.., jeg lever mitt og mitt barn sitt liv, våre rutiner, våre aktiviteter, våt liv.., Så jeg er egentlig ganske fornøyd slik vi har det nå. Så lenge han orker dette tempoet da...

[AnonymBruker]

Nei. De første årene hadde han en jobb han ikke trivdes spesielt godt i, så han gjorde ikke mer innsats enn han måtte. Samtidig preget det nok humøret hans negativt, så han var litt tafatt og deppa til tider. Nå har han fått ny jobb som er faglig mer givende og inspirerende, og med et miljø som virker veldig bra, i tillegg til at han tar mer utdannelse innen det samme. Så nå tar jo jobben mer tid i antall timer - men han er også så fornøyd og mye morsommere å være sammen med Jeg er dog glad han ikke jobber 12-timers dager.

[terri]

Kjæresten min er stortsett borte hele ukene, og reiser igjen annenhver søndag. Det hender at han kommer hjem et par ganger i uka i 12-1 tiden om natten, for å så reise på jobb igjen kl 8-9 om morningen dagen etter.

Selv om han har en dag fri (f.eks lørdager) så bruker han 7-8 timer på jobb likevel ..

Slik var det også når han var singel. Han elsker jobben sin og får godt betalt, så dette er ikke noe vi vanligvis krangler om.

Ble skikkelig irritert/skuffet 1 gang, og det var når han valgte å reise på jobb første juledag, og ble borte nesten hele romjulen..

Prøver å se d positive i at han jobber så mye :

-alltid like fint når vi møtes, vi rekker ikke gå lei hverandre.

-jeg får "leve mitt eget liv" (det er lett og bli veldig avhengig av kjærsten, og man glemmer å ta vare på seg selv og sine interesser).

-god økonomi

-han er veldig flink til å vise at han setter pris på meg når han først er hjemme

-noen sydenturer for å ta igjen tapt tid

[Gjest gjest]

Dere som har svart

- har dere barn sammen ?

- har dere tenkt over hvordan det vil bli når dere får barn sammen?

Som foreldre, og med en mann som jobber såpass mye, så står man alene igjen med alt ansvar for batn og hjem.

[AnonymBruker]

TS her.

Deprimerende å lese at så mange her har fyrer som jobber så mye og har så liten fritid. Er nok vanligere enn jeg tror.

Misunner venninna mi som har en håndverker som jobber 7-3 og dermed har ettermiddager og kvelder sammen med henne. Betyr ikke at en må være med hverandre hver dag, men så herlig det må være å se kjæresten ofte.

Vi er så sjeldent med hverandre at jeg merker jeg ikke savner han så mye lengre. Før var jeg syk av lengsel, ble litt på tuppa når jeg ikke fikk sms. Når er jeg vant til å se han maks 2 dager i uken, ikke få sms eller tlf i løpet av dagen. Slutter nesten å savne. Miste følelser. Han blir overflødig i livet mitt når han bare har kjappvisitter innom...

Dessuten prioiterer han ikke fritiden sin særlig bra. Han kan lett finne på å tilbringe hele siste kvelden med kompisen før han skal ut på en reise. Og har han vært med meg en dag "slipper" han være med meg neste dag.

Æsj, det er ikke noe gøy å føle seg tilsidesatt på denne måten!

Håper situasjonen endrer seg, jeg ser ikke for meg et liv sammen med en mann som jobber slik han gjør. Ville aldri fått barn med han pga dette f.eks.

Når man ikke har tid til hverandre eller gjør innsats for å få tid sammen ryker forholdet.

Nylig skilte noen i familien seg, de hadde vært gift i 20-30 år og virket som verdens mest stabile med mange barn sammen. Problemet var bare at mannen aldri var hjemme. Han jobbet, hele tiden.

[FrøkenFjong]

TS her.

Deprimerende å lese at så mange her har fyrer som jobber så mye og har så liten fritid. Er nok vanligere enn jeg tror.

Misunner venninna mi som har en håndverker som jobber 7-3 og dermed har ettermiddager og kvelder sammen med henne. Betyr ikke at en må være med hverandre hver dag, men så herlig det må være å se kjæresten ofte.

Vi er så sjeldent med hverandre at jeg merker jeg ikke savner han så mye lengre. Før var jeg syk av lengsel, ble litt på tuppa når jeg ikke fikk sms. Når er jeg vant til å se han maks 2 dager i uken, ikke få sms eller tlf i løpet av dagen. Slutter nesten å savne. Miste følelser. Han blir overflødig i livet mitt når han bare har kjappvisitter innom...

Dessuten prioiterer han ikke fritiden sin særlig bra. Han kan lett finne på å tilbringe hele siste kvelden med kompisen før han skal ut på en reise. Og har han vært med meg en dag "slipper" han være med meg neste dag.

Æsj, det er ikke noe gøy å føle seg tilsidesatt på denne måten!

Håper situasjonen endrer seg, jeg ser ikke for meg et liv sammen med en mann som jobber slik han gjør. Ville aldri fått barn med han pga dette f.eks.

Når man ikke har tid til hverandre eller gjør innsats for å få tid sammen ryker forholdet.

Nylig skilte noen i familien seg, de hadde vært gift i 20-30 år og virket som verdens mest stabile med mange barn sammen. Problemet var bare at mannen aldri var hjemme. Han jobbet, hele tiden.

Vel... det som ikke får næring dør hen. Enkelt og greit. Hvis han fortsetter å jobbe like mye, tar det nok ikke lang tid før du ikke savner ham i det hele tatt - og forholdet avsluttes...

[Gjest Gjest]

Må bare spørre om en ting, kjæresten min og jeg bor hver for oss. Han lovet i dag at han skulle komme på besøk rett etter at han hadde spist middag, slik at vi kunne tilbringe litt tid sammen siden han skulle jobbe fra kl 23.00 til 04.00. Men så rundt halv syv så ringer han meg og sier at han kommer litt senere fordi han ble spurt om han kunne vaske på et sånt helsehus som stefaren hans eier. Ble litt skuffet for hadde jo gledet meg til han kom. Så litt senere så ringer han meg igjen og sier at han kommer rundt ni, greit det. Men så kommer han ikke før ti over ti, og han skulle dra på jobb ti på elleve, det var det besøket. Må si jeg ble litt skuffet over at han ikke holdt den han lovte. Hadde skjønt det litt hvis han fikk veldig bra betalt, men han får 500, og det er ikke akkruat første gangen han ikke har holdt det han lover. Han er en kjempe snill og god kjærste ellers, men det med å holde avtaler er han ikke så flink til. Er virkelig de 500 kronene mer verdt enn å tilbringe litt tid med meg, til og med når vi har kranglet ganske mye i det siste og har nå endelig fått det litt bedre. Og det værste er at han ikke skjønner at jeg blir skuffet, han mener at å dra på den jobben å få de pengene er kjempe viktig for han har så lite penger,,,ja han har kjempe lite(ironi altså) Han jobber bare som vekter og får 240 kroner i timen og jobber i 5 timer så og si hver helg og han er bartener innimellom. Må si jeg blir litt skuffet over ham...men kanskje jeg overdriver litt også??

[AnonymBruker]

Det er vel på en måte menns måte å ta vare på oss. De må jobbe en del for å gi oss et bra liv... De liker det og da kan det kanskje bli fort at de prioriterer jobb foran oss, men betyr ikke at de ikke syns vi ikke er det viktigste i livet hans. Det at han i det hele tatt jobber mye viser jo allerede at han bryr seg nok. Eller?

Kjæresten min jobber også utrolig mye og prioriterer dette foran meg, tid med meg osv. Og jeg har vent meg til det og syns det er helt greit, så lenge jeg får ordentlig tid med han i helgene. Da gjør vi jo ting sammen som å se film, dra til sverige, gå tur med hunden eller noe.

Men kjæresten har i det siste også begynt å spille utrolig mye, og DET aksepterer jeg ikke. Det har skapt krangel osv men han skjønner ikke hvor ødeleggende det er. Det er allerede nok med at han jobber mye, så skal han prioritere spill også? Så jeg håper jo han gir seg snart.

Jeg er glad vi ikke bor sammen ihvertfall, for ellers hadde vel forholdet røket snart, hah.

Anonym poster: 92950354d8d86716d0384d0e57a806df

[Drømmespill]

min samboer er også sånn som jobber til odde tider, og det er ofte perioder hvor jeg bare er sammen med han når vi sover. Men for min del så gjør det ingenting. Han gjør dette fordi han elsker det, og fordi han vil utnytte studiet han går på til det fulle. Han er veldig dyktig,og jeg er veldig stolt av han. Jeg visste når jeg gikk inn i dette forholdet så ville ikke jeg alltid være forste prioritet, og det er egentlig helt greit og litt deilig.

Nå skal det sies at jeg også utdanner meg til et yrke hvor jeg blir nødt til å kreve det samme av han, og han er villig til å gi meg det. Vi har det kjempeflott med hverandre nettopp fordi dette ikke er et problem for oss