Gjest gjest Skrevet 11. oktober 2010 #1 Skrevet 11. oktober 2010 Hei Jeg har lest i noen innlegg her at forelskelsen i parforhold har "gått over" bare en kort stund etter at dere har flyttet sammen. Er dette vanlig? Vi er fortsatt særboere etter ett år, mest pga at vi begge har barn fra før. Kommer nok til å være det fremover, men jeg plages virkelig av stor savn. Vi er veldig forelsket fortsatt, da...! Kan tenke meg at hverdagen ville ha innhentet oss ganske snart med fire barn; dersom vi hadde flyttet sammen....!
Independent_ Skrevet 11. oktober 2010 #2 Skrevet 11. oktober 2010 Det har det ikke gjort hos oss, tvert imot men det kan være at samboeren jobber off shore og er borte halvparten av tiden som holder gnisten der.
Gjest Sara Skrevet 11. oktober 2010 #3 Skrevet 11. oktober 2010 For vår del har nok nyforelskelsen gått over. Vi er ikke like stormforelsket i hverandre som vi var tidlige. Men vi er også enige i at vi har blitt mer glad i hverandre og elsker hverandre mer og mer for hver dag som går. Har også blitt mer knyttet til hverandre:)
CocoPiaf Skrevet 11. oktober 2010 #4 Skrevet 11. oktober 2010 Man får jo et litt annet forhold til hverandre enn før. Men forelskelsen er definitivt ikke over hos oss hvertfall Det er jo ikke den kilinga i magen når man ser hverandre eller får en ny tekstmelding på telefonen - men nå har man fått trygghet og en ny herlig følelse ovenfor hverandre å flytte sammen var noe av det smarteste sambo og jeg noen gang har gjort !
Anglofil Skrevet 11. oktober 2010 #5 Skrevet 11. oktober 2010 Tja, kanskje, men jeg synes forelskelsen har gått over til noe veldig mye finere: nemlig dyp kjærlighet. Jeg synes egentlig forelskelse er litt oppskrytt, dvs - det er fint, flott, men også slitsomt og litt dramatisk. Den dype kjærligheten jeg kjenner til kjæresten min nå er mye deiligere å forholde seg til, og føles i grunn bedre også. Han gir meg fremdeles sommerfugler i magen, bare så det er sagt, bare at nå må man kanskje strebe litt mer etter dem. Og jeg synes det er helt okay, jeg savner i grunn ikke da forelskelsestida var på det beste/verste. Mvh Yvonne
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2010 #6 Skrevet 12. oktober 2010 Hmtja, i mitt forrige samboerskap gikk selve forelskelsesfasen over før vi ble samboere, det gikk over til at vi var veldig glad i hverandre. Men i mitt nåværende samboerskap er jeg fortsatt forelska. Ikke like opp-i-skyene-forelska som jeg var den første måneden, men så forelska at jeg gleder meg til å komme hjem eller til han kommer hjem, jeg får sommerfugler i magen når jeg vet vi snart skal sees igjen, jeg kan høre på musikk eller se noe på TVen som får meg til å glise som en fjortis fordi jeg tenker på ham, jeg dagdrømmer om oss, hjertet mitt slår fortere når han ser på meg og tar på meg... Ja, alt som jeg kjenner igjen fra forelskelsesfasen. Samtidig har vi gått videre til neste steg i forholdet, der vi virkelig elsker hverandre og lever sammen. Jeg tror det er viktig å gi hverandre tid, og tid til å savne hverandre når man først tar steget videre og flytter sammen. Jeg nyter hvert øyeblikk jeg er sammen med samboeren min, men det er noe ekstra spesielt å komme tilbake etter å ha vært fra hverandre, om det så bare er en kveld der vi finner på forskjellige ting.
Sophie-Ann Skrevet 12. oktober 2010 #7 Skrevet 12. oktober 2010 Vel, Jesper Juul sier at det tar max 2 år før "tåken" har lettet, så da må man bare håpe på at man har lagt grunnlaget for et godt samliv samme når hverdagen setter inn.
Wonders Skrevet 12. oktober 2010 #8 Skrevet 12. oktober 2010 :rødme: nei, den blir bedre. Men tro ikke det er naturlig, dere må jobe med det og ta opp ting samme kveld. Og ikke være uvenner over små-ting, det er alltid mye større ting som ligger unnder. Vi krangler aldri nesten, kanskje ett par ganger i året. Fordi vi rydder i forholdet kontinuerlig. Kunne aldri mistet forelskelsen i hverdagen vi deler. Den har magisk kraft! :rødme:
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2010 #9 Skrevet 15. oktober 2010 Ja, den kan helt klart bli borte. Sjansen er større fordi dere har mine og dine barn med tilhørende hensyn til mødre og fedre på begge kanter. Det kan slite på og sjarmen kan falle litt om du spør meg. Derfor. Jeg savner også, men særboer er jo egentlig en fantastisk flott ting inntil ungene flytter hjemmefra...? Han flytter inn når han ikke har sine barn og ut igjen når barna hans kommer til han. Passer meg ypperlig! Savner gjør jeg, men jeg savner jo HAN - ikke kaotiske hverdager med alle mulige hensyn hvor det hele veien garantert er en som føler seg tilsidesatt..?? Enten en av barna eller en av våre ex. Nei, jeg savner heller og tror det er grunnen til at jeg er veldig forelsket etter 3 år:)
Piggsvin Skrevet 15. oktober 2010 #10 Skrevet 15. oktober 2010 Forholdet blir mer hverdagslig når man flytter sammen og den ny-forelska følelsen forsvinner gjerne ja, og man må nok i de fleste tilfeller jobbe mer med forholdet. Men jeg syns ihvertfall at denne delen er bedre.
Gjest Mysticgirl Skrevet 15. oktober 2010 #11 Skrevet 15. oktober 2010 Ja det går over, og tilslutt så irriterer du deg over feil, du ikke så før :/ Så ikke forhast deg med å flytte sammen
cyanid Skrevet 16. oktober 2010 #12 Skrevet 16. oktober 2010 vi har bodd sammen i 3 år (vi flytta sammen etter 2 måneder) og oppfører oss fortsatt mer nyforelsket enn par vi kjenner som har vært sammen kanskje noen måneder Det er så greit også, at vi kan elske hverandre og være kjempeforelsket samtidig som vi ikke kveler hverandre! Sitte på hver vår data/male/spille gitar og være oppslukt i timesvis uten at den andre tror den ene ignorerer og at det er noe galt ;p
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå