Like forelsket enda?

[Gjest nicola]

Jeg lurer litt på hvor lang tid du og din partner var forelsket, Om dere fremdeles er det, og hvor lang tid det tok før det evt. dabbet av?

Synes det er interessant å snakke om å sammenligne med andre

Å hvordan er kommunikasjonen? krangles det ofte eller flyter ting greit?

Selv er jeg like sprudlende forelsket etter et år med samboerskap!

Det har ikke dabbet av litt heller...Håper det fortsetter slik! )

Grunnen til at jeg lurer på det med kommunikasjon er fordi jeg er forbauset (!!) over hvor lett vår prat går. Vi har så stor respekt for hverandre at vi aldri kunne kallt hverandre noe stygt eller hevet stemmen betraktelig og smellt med dørene liksom..Diskusjoner har vi i hytt og pine, men skikkelig krangling..Nei, det tror jeg jammen meg ikke vi har gjort en gang. Tror dette er veldig forskjellig fra par til par..Hva med dere?

[AnonymBruker]

3.5 år sammen, alt går som en drøm! Ikke noe har dabbet av.. vi pleier å gå på date enda en gang i blant og da blir jeg "forelska" igjen :D Gleder meg alltid til å se han etter jobb!

Vi er som bestevenner, vi har det gøy og ler stadig vekk, og prater om alt og ingenting. DIskutere kan vi da gjøre, men er aldri uvenner eller krangler sånn. Snakker ut før det eskalerer tenker jeg.

Det føles veldig enkelt å være i et harmonisk forhold , selv om det ikke er min erfaring fra tidligere

[terri]

Jeg har vert sammen med kjæresten i litt over 1 år, og vi har bodd sammen nesten like lenge Føler meg like forelsket

Så klart har vi våre diskusjoner og kan bli litt små-irriterte en gang i blandt, men de store kranglene har vi heldigvis sluppet unna til nå Vi går godt overens, og har det veldig gøy sammen

Jeg krangla ofte med eksen, så det er litt deilig å vere i et forhold der krangling nærmest er ikke-eksisterende

[Gjest nicola]

3.5 år sammen, alt går som en drøm! Ikke noe har dabbet av.. vi pleier å gå på date enda en gang i blant og da blir jeg "forelska" igjen :D Gleder meg alltid til å se han etter jobb!

Vi er som bestevenner, vi har det gøy og ler stadig vekk, og prater om alt og ingenting. DIskutere kan vi da gjøre, men er aldri uvenner eller krangler sånn. Snakker ut før det eskalerer tenker jeg.

Det føles veldig enkelt å være i et harmonisk forhold , selv om det ikke er min erfaring fra tidligere

Åh som jeg skulle sagt det sjøl! Så fantastisk! Så gla jeg blir av å lese det )

[Gjest Airi Chikako]

Har vært sammen i litt over et år, samboere i tre måneder. Alt går over all forventning. Vi har enda ikke hatt en eneste krangel, men begge er løsningsorienterte i de fleste situasjoner, så det har sikkert noe med det å gjøre. Vi kan snakke om alt, det er ikke vanskelig å ta opp ting, og vi ler mye sammen. Like sprudlende forelsket er jeg ennå, lurer på når det skal gå over? Forhåpentligvis blir det lenge til

[Gjest Sur og lei]

Snart åtte år sammen, og noen ganger husker vi virkelig ikke hvorfor vi er det. Hadde det fint helt til vi giftet oss! Vi snakker lite sammen, og vi finner helst på ting på hver vår kant. Når vi er hjemme sammen sitter vi og slapper av, og skjer det en liten uforutsett negativ ting så blir vi sure og den ene drar. Men innimellom har vi det bra.. herregud... når jeg ser det svart på hvitt lurer jeg på hvordan jeg gidder.

[Gjest Consensio]

Vært sammen en god del år nå. Er ikke forelsket, da det er en følelse man har i begynnelsen, men jeg elsker ham og ja det kiler litt i magen noen ganger.

Som med alt annet så går jo forholdet i bølgedaler også. Noen ganger prater vi nesten ikke sammen, men holder oss til hvert vårt, andre ganger får vi ikke nok av hverandre.

[AnonymBruker]

Varte desverre ikke så lenge den forelskelsen hos oss heller. 1 år er gått og vi gjør sjelden noe sammen. Han velger heller kompiser, trening og andre ting. Jobben krever mye av han. Alikevel vil han være sammen med meg. Vi har sjelden sex. Skjønner ikke hvorfor jeg gidde bruke tiden min på å være trist å lei meg. Vi var en perfekt match, men det dabbet fort av. Tror enkelte menn blir late etter som tiden går og kanskje litt for egoistisk tiltider Nyt det dere som har det så bra og ta vare på det gode forholdet.

[Solskinnsbolla]

Jeg lurer litt på hvor lang tid du og din partner var forelsket, Om dere fremdeles er det, og hvor lang tid det tok før det evt. dabbet av?

Synes det er interessant å snakke om å sammenligne med andre

Å hvordan er kommunikasjonen? krangles det ofte eller flyter ting greit?

Selv er jeg like sprudlende forelsket etter et år med samboerskap!

Det har ikke dabbet av litt heller...Håper det fortsetter slik! )

Grunnen til at jeg lurer på det med kommunikasjon er fordi jeg er forbauset (!!) over hvor lett vår prat går. Vi har så stor respekt for hverandre at vi aldri kunne kallt hverandre noe stygt eller hevet stemmen betraktelig og smellt med dørene liksom..Diskusjoner har vi i hytt og pine, men skikkelig krangling..Nei, det tror jeg jammen meg ikke vi har gjort en gang. Tror dette er veldig forskjellig fra par til par..Hva med dere?

Vi har vært sammen i fem år og gift i ett av dem. har en unge sammen. jeg er ikke like forelska lenger, vi krangler både stille og høylydt, men som regel på et ok og respektabelt nivå og ganske sjelden. Jeg kjeder meg mye i forholdet og synes sexen er døll, men vi har omsorg for hverandre og det er trygt. vi er ganske flinke til å gjøre ting sammen bare vi to innimellom-flinkere enn andre par med barn! Den verste forelskelsen gikk over etter et halvt år sammen- like etter at vi hadde flyttet inn sammen

[LitaPia]

Jeg lurer litt på hvor lang tid du og din partner var forelsket, Om dere fremdeles er det, og hvor lang tid det tok før det evt. dabbet av?

Synes det er interessant å snakke om å sammenligne med andre

Å hvordan er kommunikasjonen? krangles det ofte eller flyter ting greit?

Selv er jeg like sprudlende forelsket etter et år med samboerskap!

Det har ikke dabbet av litt heller...Håper det fortsetter slik! )

Grunnen til at jeg lurer på det med kommunikasjon er fordi jeg er forbauset (!!) over hvor lett vår prat går. Vi har så stor respekt for hverandre at vi aldri kunne kallt hverandre noe stygt eller hevet stemmen betraktelig og smellt med dørene liksom..Diskusjoner har vi i hytt og pine, men skikkelig krangling..Nei, det tror jeg jammen meg ikke vi har gjort en gang. Tror dette er veldig forskjellig fra par til par..Hva med dere?

Vi var nyforelsket i litt over ett år, sånn tullete-rosa-briller forelsket. Når det gikk over, synes jeg følelsen av samhørighet ble enda sterkere. Kjærlighet kan det vel kalles? Vi har mange kjedelige hverdager, men det kommer også dager der vi er helt barnslig forelsket og det kiler i magen.

Vi har bodd sammen i to år.

Vi har hatt endel krangler, både høylytte og rolige diskusjoner. Men det kommer nok av at vi er veldig stae begge to. Og når vi er slitne er vi ikke særlig løsningsorientert. Kommunikasjonen er bra, men vi har begge jobber som krever mye av vår energi og da kan det ofte bli litt småkrangling når vi er slitne.

[juliane]

Jeg er nesten like forelska som jeg var da vi ble sammen for et år siden. :rødme: Og når jeg sier nesten er det en god ting, for det var en periode jeg var så forelska at det gikk ut over jobb og studier fordi jeg ikke klarte å tenke på annet. Nå klarer jeg heldigvis å konsentrere meg om annet, men jeg gleder meg vilt til å komme hjem hver eneste dag!

[Gjest nicola]

Jeg tror mange har ulikt syn på ordet "forelsket". Det er forskjell på å være -nyforelsket i en rosa bobble- Det er jo ikke vi heller fordi vi KJENNER hverandre. Da trenger vi ikke være slik forelska-flau om dere skjønner. Men når jeg sier like forelska mener jeg at jeg tenker på han veldig ofte. Jeg bruker mye tid på å gjøre han gla. Gi han oppmerksomhet, Synes han er alldeles lekker å se på, Kjenner det dypt inni hjerterota hver dag at jeg elsker han og nyter hvert sekund vi har sammen. DET er forelska for meg _nå_. Det er en annen type forelska enn nybegynner fasen. Nå elsker vi hverandre og setter pris på hverandre. Nyter hverandre

[Gjest Blubberella]

Nå har ikke jeg og mannen flyttet sammen ennå, men vi har vært kjærester i over to år. Den sprudlende, "rosa briller og helt oppslukt"-forelskelsen har dabbet litt av, men har gått over til å bli en mer trygg og dyp følelse av samhørighet og kjærlighet. Vi kan være uenige, men har enda ikke kranglet ordentlig, bare diskutert. Heldigvis er vi begge kortsinte og har samme humor, så sammenstøtene blir ikke så store. Dessuten føler jeg at vi forstår hverandre godt og sier ifra om ting før det bygger seg opp i store dimensjoner. Hvem vet hvordan vi fungerer sammen under samme tak. Det vil jo tiden vise

Jeg er kanskje ikke nyforelsket og suser rundt på en rosa sky lenger, men jeg er glad i kjæresten og tenker ofte på ham. Innimellom kiler det litt ekstra i magen og litt av den nyforelskede følelsen kommer tilbake i små glimt. Uansett om han er en dust av og til, er han fremdeles fineste mannen i verden i mine øyne... :rødme:

[johoo]

Man kan vel ikke være forelsket i flere år?

Forelskelse for meg er sommerfugler i magen når jeg skal treffe ham, sommerfugler i magen når han holder meg i hånden, å alltid stelle seg skikkelig før man treffer vedkommende osv. Dette hører til begynnerfasen tenker nå jeg

Jeg har vært sammen med samboeren i 4 år, vi har bodd sammen i et halvt år. Jeg elsker han, han er min beste venn, av og til har jeg sommerfugler i magen av og til steller jeg meg ekstra når før han kommer hjem, men jeg har ikke den der forelskelse følelsen. Men jeg vill eikke byttet ut det jeg har med en forelskelse for alt i verden.

Forelskelse kommer fort og går fort over, kjærlihet og trygghet er noe man utvikler over tid og er fantastisk:)

[Anglofil]

Nei, vi er ikke like forelsket, i stedet har forelskelsen gått til en dyp kjærlighet. Det betyr ikke at forelskelsen har forsvunnet helt, men kjærligheten har tatt over - og jeg synes det er fantastisk.

Mvh Yvonne

Endret 12. oktober 2010 av Yvonne

[muesli]

Har det slik som Yvonne =)

Og eg syntes det er litt bedre enn forelskelse tida, for me slepper all den usikkerheten ein ofte føler når ein "bare" er forelska.

Men sjølv om eg ikkje går rundt med sommerfulger i magen heile tida, har me ofte "nyforelska-perioder/augeblikk" der eg føler eg kan ligge i armkroken hans for alltid

Me krangler egentlig aldri, men tar heller opp ting som plager ein av oss, alltid på tomannshånd, på ein rolig måte. Dette klarer me ved at den som har noko å ta opp, trekker seg litt vekk og tenker over kva ein skal sei før ein tar det opp med den andre. Og ikkje forventer svar heilt med ein gang, slik at den andre og kan få tenkt seg litt om. Slik unngår me drittslenging og heving av stemmer. Og me ordner alltid HEILT opp, slik at ikkje ein av partane fortsatt er sur/trist/sint.

Me har også mykje latter i foholdet. Tulling, putekriger, "ungdomsskule-flørting" og samme teite humor. Så det er ganske lett å gå fra å ha hatt ein seriøs samtale om eit problem i forholdet til tulling --> latter --> ein blir i godt humør =)

[AnonymBruker]

Jeg elsker samboeren min, og jeg er forelska! Får sommerfugler i magen nå, bare av å tenke på at jeg skal hjem og se ham igjen senere i dag!

Vi kan snakke om alt, og dette er den første personen i mitt liv som jeg har åpnet meg fullstendig for og fortalt alle mine innerste tanker og følelser til. Kan snakke om alt og ingenting, men også sitte i fullstendig stillhet. Vi har vært uenige og diskutert, men har aldri kranglet. Har faktisk aldri hatt en irritert diskusjon engang, vi har alltid snakket ut før det har eskalert til noe mer intenst. Det er helt fantastisk å være i et forhold som flyter så greit, og samtidig er så lidenskapelig!

[Solros]

Jeg tror mange har ulikt syn på ordet "forelsket". Det er forskjell på å være -nyforelsket i en rosa bobble- Det er jo ikke vi heller fordi vi KJENNER hverandre. Da trenger vi ikke være slik forelska-flau om dere skjønner. Men når jeg sier like forelska mener jeg at jeg tenker på han veldig ofte. Jeg bruker mye tid på å gjøre han gla. Gi han oppmerksomhet, Synes han er alldeles lekker å se på, Kjenner det dypt inni hjerterota hver dag at jeg elsker han og nyter hvert sekund vi har sammen. DET er forelska for meg _nå_. Det er en annen type forelska enn nybegynner fasen. Nå elsker vi hverandre og setter pris på hverandre. Nyter hverandre

Akkurat slik du beskriver det har jeg fortsatt etter 3 1/2 år . Vi har hatt våre problemer, men har klart å kommet igjennom de og nå er forholdet sterkere enn noensinne ^^.

[Gjest nicola]

[Gjest Kiro]

Vi har vært sammen i 3 år, og samboere i 2 av de årene. Vi har hatt oppturer, nedturer, 5 skritt fremover, og så blitt dyttet tilbake til start igjen. Vi har bodd fra hverandre, sammen, flyttet fra hverandre igjen. jeg har slitt med psykiske problemer som har vært belastende på forholdet. Vi har vært gjennom eksamensperioder, noe som til nå har vært det verste vårt forhold blir utsatt for - spesielt når begge hadde eksamen samtidig. Begge to inn i hver sin boble, stresset, irritablet - enda til slutt opp med at vi lurte på hvorfor vi var sammen! Vi har kranglet høylytt mange ganger, men det blir det bare mindre og mindre av...

Vi hadde et veldig stabilt år det første året. Det var enkelt. Vi var forelska. Vi var i "bli-kjent-fasen", alt var nytt. Alt var spennende. Jeg var aldri i tvil på at han var den rette. Denne følelsen som jeg opparbeidet meg det første året får meg til å holde fast ved han! Han er tverrs gjennom snill og god. Jeg synes det er koselig å sitte i armkroken hans. Sexen er bedre nå enn i starten. Det er trygt. Han har veldig mange gode sider som jeg setter utrolig stor pris på. Han er riktig for meg! Men jeg er ikke forelsket.. Men jeg elsker han.

Nå er vi inne i en periode hvor hverdagen setter preg på forholdet. Kanskje det er 3-årskrisen ?

Jeg vet hvertfall at hvis vi gifter oss, så er det fordi vi virkelig vil ha hverandre, vi vet hva vi går til, og kommer ikke til å ende opp med å bli overrasket over hvor hard hverdagen i forholdet kan være. Vi har vært gjennom mye, og vi tåler mye! Det sier litt! =)

Dere som aldri krangler, aldri har høylytte diskusjoner - hva skjer når forholdet havner i krise? Hvis en av dere blir utbrent, og ikke klarer å tenke eller handle rasjonelt? Jeg spør ikke dømmende, jeg spør fordi jeg er nysgjerrig.