Jeg har møtt en mann med barn fra før.

[lulle]

Jeg synes på noen måter du virker gjennomtenkt, på andre måter ikke. At kjæresten din vurderer å flytte fra barna sine er en dårlig egenskap. Det sier noe om hans holdning og forståelse av barnas behov. De vil oppleve en sorg utansett hva de sier selv. Det er helt urealistisk at de skal ta fly annenhver helg for å besøke. Og helt ærlig, syns du dette er en god løsning selv? Har man barn må man ta ansvar, det gjør man ikke ved å flytte til motstt side av norge. Vet med meg selv at hvis en mann hadde foreslått noe slik for meg, ville jeg virkelig vurdert hele forholdet. Mitt inntrykk er at han setter egne behov foran barna sine, og det er ikke noe pluss.

Ditt forslag om å flytte sørover en det beste her, likevel må jeg si du virker naiv når du skriver at du kan vurdere å bo i sør i 10-12 år, uten å invistere i noe. Det er ikke noen god løsning at du flytter inn til kjæresten din og betaler sammen med han, DERSOM du ikke samtidig kjøper deg inn. Hva om det blir slutt om 10 år?

Du skriver jo inn her fordi det er noe i deg som skurrer. Du har fått flere svar, som antagelig stemmer med magefølelsen din. Hør på den.

[tingeling]

Å velge å flytte fra barna sine er helt uforståelig i mine øyne. la oss snu på det: hva synes dere som er positive til dette om en mor som vurderer noe slikt? For de fleste mødre ville dette vært helt utenkelig, hvorfor er det ikke det for menn i samme grad?

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt så utrolig skuffa, hadde jeg vært sammen med denne mannen. Det å ønske å flytte langt vekk fra ungene sine - bare fordi han har lyst til å dra "hjem" er for meg en alvorlig karakterbrist. Så alvorlig at jeg kunne ha revurdert hele forholdet. Særlig dersom forholdet også innebar tanker om felles barn.

Ut fra det TS skriver virker samarbeidet om ungene å fungere bra. Dersom det er slik som beskrevet - at ungene kan komme og gå litt som de vil, i tillegg til flere faste ukedager er det jo åpenbart at de vil få en radikalt dårligere kontakt med faren sin i hverdagen. Faren kan med sitt valg sette seg på sidelinjen - og bli en ferie- og spesielle anledninger-pappa, i motsetning til slik situasjonen virker å være i dag. Det er uhyre lettvint å tro at forholdet til ungene vil forbli uforandret.

Bor man langt unna kan man ikke i samme grad følge opp skole, fritidsaktiviter, holde overskit over, og bli kjent med barnas venner. Selv om man har alle de beste intensjonene i verden setter man seg utenfor barnas hverdag. Og det er tross alt i den vanlige, prosaiske hverdagen at ungene først og fremst vokser opp.

Jeg skjønner at det iblant kan finnes grunner for at man likvel ønsker å prioritere på denne måten. At noen kan gjøre dette med lett hjerte fordi de lengter hjem til nord - det skjønner jeg likevel ikke.

Kari-Kari

[AnonymBruker]

Ts her igjen......

Ja, jeg skrev her fordi det er noe som skurrer, og magefølelsen forteller meg at noe er galt. Jeg vet nå hva det er, det er at dette er slutten på dette forholdet for min del. Jeg sa selv at barna kan komme og gå som de vil, og de er elsket av far, han tar de med på all slags morro, og vi har opplevd mye sammen. Det er ikke for min skyld at han flytter, men i bunn og grunn flytter han til syvende og sist fordi han likevel planla seg hjem dit han er fra, hjem til foreldre, tanter og unkler og alt. Han tenker ikke på at barna er vant til å ha ham der i hverdagen. Jeg snakket med ham i kveld og alt han prater om er hvor utrolig fint vi skal få det når vi flytter sammen, og det gjør bare så vondt å høre de ordene, for det er ingenting jeg heller vil enn at det skulle fungert mellom oss.

Det kommer aldri til å fungere, hvis jeg ikke kan sette min lit til denne mannen som en beskytter av kone og familie, så er ikke et forhold noe tess.

Kan han så lett forlate barna til fordel for noe annet, kan han like lett forlate meg til fordel for noe annet. Enda verre.. våre felles barn.

Takk for alle svar.

[Gjest pia]

Å reise annenhver helg høres veldig slitsomt ut. Barnet mitt har nå flydd til faren sin i et par år, han synes det er veldig kjededelig (flyr ca hver tredje helg) - selv om ikke selve flyturen er så lang, så må man komme seg til og fra flyplassen og sjekke inn en time før flyet går - så han har tilbragt mye tid på flyplasser. For at sønnen min skal få et godt forhold til faren så sa jeg ja til at han skulle få ha alle ferier der - det angrer jeg på i dag! - husk at selv om mor og barn får mange hverdager sammen, så trenger de også å slappe av sammen å dra på ferie sammen!

Så lenge du har sagt til han at du kan flytte sørover, så er det virkelig noe som skurrer med han når han likevel insisterer på å flytte nordover - HVORFOR???

[Gjest tja]

Jeg skjønner ikke at han ikke klarer å se hvor stor forskjellene i samvær blir for barna og hva dette vil ha å si for hans forhold til dem? Jeg skjønner at han er forelsket og helst vil være sammen med TS og bo sammen med henne, men er det virkelig sant som det påstås at menn klarer kun å tenke på og gjøre en ting av gangen? Trodde det bare var en myte jeg?

[AnonymBruker]

Dette beviser bare at menn virkelig er bare interessert i sin egen lykke, til sist og syvende.