Kjærlighetssorg - hjelp meg

[Gjest Høyden]

Kjærlighetssorg er vel noe av det vanligste å finne. Likevel noe av det verste å komme over.

Jeg er 27 år og har opplevd 2 store kjærlighetssorger. Dette er den 3. Den første gikk jeg på videregående og hadde seriøse planer om å ta livet mitt. Den andre for rundt 3 år siden. Fra 2007 til nå har jeg blitt mer kjent med meg selv og har opplevd noen få mindre sorger, men ikke nok til å sykemelde meg fra jobb.

Jeg hadde bestemt meg for å ikke møte noen og jeg skulle ikke ta kontakt med noen. Jeg har planer i livet og er veldig opptatt og jeg ville ikke bli såret flere ganger. August 2009 ser jeg den peneste jenta på en sammenkomst. Vi pratet bare litt på festen, men nok til at hun havnet i samme bil som meg, sammen med venninnene hennes. Jeg kjørte henne hjem uten noe dramatikk eller kjærlighet. Bestemte meg for å sende henne sms og derfra endte vi i et forhold. Et hemmelig, sådan. Hun hadde gått ut av et forhold i juni 2009 og var ikke klar for et forhold og jeg var usikker på om jeg ville ha forhold.

Tiden gikk og jeg fikk mer følelser for henne. For 3 uker siden sa jeg at hun/vi måtte ta et valg. Jeg skulle kanskje forlate landet og før følelsene tok overhånd kunne det være lurt å bestemme seg om vi skulle fortsette. Vi var fram og tilbake og jeg tok en avgjørelse om ikke å reise(dette gjorde jeg dels for henne, men mest for at den løsningen var den beste. Ja helt sant). Likevel var hun usikker. Og enden på visa ble at hun trenger tid for seg selv. Hun hadde vanskeligheter med å fortelle meg at hun vil ende forholdet. Hun bedyrer at det ikke er noe med meg. Jeg har gjort alt hun ønsker seg. Vi gråt i lag, men jeg gråt mest. Hun sier hun gråter mer når hun er alene.

Kan dere jenter/damer hjelpe meg med å forstå henne? Hun er 22 år og har hatt forhold siden hun var 17. Jeg tror derfor jeg skjønner at hun trenger tid for å være kun seg selv. Hun sier at hun ikke har behov for å være singel for å rote med andre(og det tror jeg på). Men jeg er redd for at hun er redd jeg skal være den siste. At hun aldri skal forelske seg i flere. At jeg skal være den hun skal leve med.

Jeg forstår bare ikke at følelsene for meg er svakere enn behover for være alene. Vi har ikke hatt det travelt forhold dette året. Vi har møtt hverandre når vi har tid og tatt det veldig rolig.

Hun er veldig bestemt på at hun ikke vil endre mening. Og da føler jeg at det er noe annet. Hun har følelser for meg, men hun ser kanskje ikke en framtid med meg. Hun ber meg ikke vente på henne for hun er redd hun ikke har følelser for meg når hun igjen er klar for å treffe andre. Hvorfor kunne ikke heller sagt: "Kan du vente på meg? Jeg kan likevel ikke love at jeg har følelser for deg når tiden er inne"

Hun har også sagt at hun er redd for at hun skal angre på dette, at hun innser at hun har gjort noe dumt og vil ha meg tilbake. Og da har ikke jeg følelser for henne. Er dette bare noe hun sier for å overbevise meg om at hun trenger tid. Eller trenger hun faktisk tid? Jeg prøver hardt å forstå, men akkurat nå er det vanskelig...

Hjelp meg!