Ett manneproblem...

[Mini^^]

Heei

Er en smule frustrert fortiden.

Føler bare sambo bare går hele tiden å har aldri tid til meg eller vår sønn lengre.. Jeg har nettopp begynt å jobbe igjen etter jeg har hatt permisjon i 1 år. Å det gjør jo at vi ser enda mindre til hverandre nå.

Men hver gang jeg spør om han heller kan være her me oss, å ha en familie dag. Får jeg til svar; "Jeg må jo få lov til å gå av og til" "vi bor jo sammen, så vi er jo sammen hele tiden" "gidder ikke diskutere dette med deg, jeg går når jeg vil gå"

Altså han føler vi tilbringer mye tid sammen, men det gjør ikke jeg. Enten når han er hjemme sitter han på pcen eller ser på tv, kan aldri finne på andre ting å gjøre hjemme.

Å når jeg spør om vi kan ha litt alene tid sammen, kjærestetid, så kommer det igjen di samme kommenarene "vi bor jo sammen" "vi er jo sammen" "vi har en sønn sammen"

Jeg savner å ha en kjæreste

Er det meg som er dust, eller?

[barnehagetanten]

Kommer nok ann på mange ting:

* hvor ofte må han bare ta seg en tur?

* hvor lenge varer turene?

* får du ta deg turer?

* barnevakt, slik at dere begge kan ta dere en tur hver for seg eller sammen?

* hva med å lage til romantisk stemning slik at han ikke ønsker hele tiden å ta seg en tur?

Hva vil du gjøre når dere er sammen? Kjeder han seg? Merker du at han er der eller sitter du på pc/tv og han føler han like godt kan gjøre annet? Snakk med ham på en fin måte og du får lik tone tilbake er mitt stalltips.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke du som er vrang

Har hatt det samme "problemet" i mange år, noe som hos meg fører til at det fra min side tærer på forholdet.

Mannen min ser det også slik at vi bor jo sammen slik at hvis han har lyst til å tilbringe helgekvelder sammen med gutta i stedet for meg og barna, så må jo jeg forstå det. Hadde vel forstått det hadde det vært en gang i blandt og han også hadde gjort NOE sammen med oss.

Du bør vel kanslje ta tyren ved hornene og prøve og forklare dette for ham, her har det gått for langt og vi holder sammen av gammel vane (iallefall jeg)

[barnehagetanten]

Nei, det er ikke du som er vrang

Har hatt det samme "problemet" i mange år, noe som hos meg fører til at det fra min side tærer på forholdet.

Mannen min ser det også slik at vi bor jo sammen slik at hvis han har lyst til å tilbringe helgekvelder sammen med gutta i stedet for meg og barna, så må jo jeg forstå det. Hadde vel forstått det hadde det vært en gang i blandt og han også hadde gjort NOE sammen med oss.

Du bør vel kanslje ta tyren ved hornene og prøve og forklare dette for ham, her har det gått for langt og vi holder sammen av gammel vane (iallefall jeg)

Avsporing, men gjør det likevell: har du forklart han hvordan du føler det? Er det krangling mellom deg og samboeren din, så barna blir berørt? Leker du martyr, eller gjør du noe for å bedre ting? Om det er så ille: hvorfor blir du om du har forsøkt alt? Får du tid til venninner/egeninteresser?

Ikke meningen å virke brysk, selv om spørsmålene muligens er det.

[Mini^^]

* hvor ofte må han bare ta seg en tur? 3-4 ganger i uka, di andre dagene sitter han bare på pc eller ser tv

* hvor lenge varer turene? Veldig forsjellig

* får du ta deg turer? Jeg kan det, men di fleste av mine venner bor ikke her lengre.. så er ikke så masse jeg går.

* barnevakt, slik at dere begge kan ta dere en tur hver for seg eller sammen? ja har det en sjelden gang..

* hva med å lage til romantisk stemning slik at han ikke ønsker hele tiden å ta seg en tur? Prøver men han er ikke av den romantiske typen...

[Mini^^]

Avsporing, men gjør det likevell: har du forklart han hvordan du føler det? Er det krangling mellom deg og samboeren din, så barna blir berørt? Leker du martyr, eller gjør du noe for å bedre ting? Om det er så ille: hvorfor blir du om du har forsøkt alt? Får du tid til venninner/egeninteresser?

Ikke meningen å virke brysk, selv om spørsmålene muligens er det

Jeg har prøvd å forklare, men ser ikke ut til at han skjønner meg i det hele tatt. Ja i det siste har det vert mye krangling, sønnen vår er 15 måne så han skjønner ikke hva vi rangler om men skjønner jo at vi krangler.. svært lite jeg er med venniner og holder på med egne interesser... Jeg er så lei meg og frustrert, savner så å ha en kjæreste, ikke bare en jeg bor sammen med...

[AnonymBruker]

Avsporing, men gjør det likevell: har du forklart han hvordan du føler det? Er det krangling mellom deg og samboeren din, så barna blir berørt? Leker du martyr, eller gjør du noe for å bedre ting? Om det er så ille: hvorfor blir du om du har forsøkt alt? Får du tid til venninner/egeninteresser?

Ikke meningen å virke brysk, selv om spørsmålene muligens er det.

Vi har vel diskutert det opp og i mente og han forstår det sånn ca i 5 minutter

For min del så er kjærligheten jeg en gang hadde til ham som mann gått over til kjærlighet til ham som min beste venn (forstå det den som kan). Er vel et spørsmål om tid før det blir skilsmisse, kan ta år, men kan også skje fort. Jeg har mange ganger sport meg selv hvorfor jeg blir, svaret er vel at jeg blir for barna da vi ikke krangler så barna blir berørt

Jeg leker ikke martyr, prøver å gå ut med venner,tar barna med på aktiviteter, reiser bort med barna osv... Men hadde jo vært kjekt å gjort disse tingene sammen med mannen sin og ikke alene. I praksis er jeg jo alenemor med samme bostedsadresse som faren