Ny potensiell venn

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra hjembyen min for å bo med min nåværende samboer og studere; problemet er at jeg kjente allerede noen her, og det var ikke min første prioritet å få meg venner. Studiet mitt var heller ikke lagt opp slik at det var lett å få seg venner. Og ja, den største grunnen kanskje, jeg har sosial angst. I det siste så har jeg følt meg litt.. ensom, rett og slett. Jeg har funnet ut at kjæreste, det er ikke det eneste i livet som man trodde når man var litt yngre, og selv om jeg har et par venninner her, så merker jeg at jeg har blitt alene. I hjembyen min hadde jeg mange venner, mest guttevenner, men venner som jeg bare kunne ta en kaffe med i ny og ne, se en film, skravle om alt mulig rart. Jeg har savnet det fryktelig, for alle vennene her er min samboer sine - og de "spiller på hans lag".

Uansett, dette året på studiet, jobber vi i små grupper, og selv om det har vært en utfordring for meg, så har jeg faktisk møtt en utrolig morsom gutt. Vi har snakket masse sammen på forelesningene; og i det siste så har vi snakket litt mer sammen i gangen. Vi har sendt et par meldinger, generelt om prosjektarbeid og pensum. På fredag sendte han meg melding og lurte på om vi kanskje skulle møtes hvis vi begge var ute. Han kom bort til utestedet vi var på og vi satt oss til å snakke. Han prøvde seg ikke på meg eller lignende. Vi satt og skravlet og lo som vi gjør når vi er på universitetet. Danset litt (langt fra hverandre - jeg tror han tok meg på hånda én gang for å være helt ærlig) og han lurte på om vi skulle ta oss en matbit. Jeg sa jeg skulle hjem, og da sa han at vi snakkes. Jeg fikk en klem, han gikk.

Og nå lurer jeg: Lurer jeg meg selv? Jeg vet hva jeg er ute etter, men jeg begynner å bli redd for at han er ute etter noe mer. Og jeg merker at jeg begynner å bli.. litt lei meg. Jeg vil ikke lede han an hvis han tror det ligger noe mer bak. (Ja, jeg har fått praten om at gutter og jenter ikke kan være venner - og det er virkelig den eneste grunnen at jeg har begynt å tvile) Samboeren min vet om han, for jeg har vært så begeistret for at jeg har klart å få meg en venn (ja, sosiale situasjoner og kontakt med mennesker er ikke min sterke side); han syns det er helt greit at jeg har fått meg en ny venn (han har mast masse på meg, men det måtte skje i mitt eget tempo). Han sier at han har lyst å møte han etterhvert, men at han skjønner at jeg trenger å bli bedre kjent med han først.

Det store problemet? Alle spør om jeg har fortalt til han at jeg har samboer, men det har ikke vært en naturlig setting for det. I det hele tatt. Jeg har ikke lyst å brase ut: "Hei. Ja, pensum er side... forresten, jeg har samboer". Kan ikke jenter og gutter bli venner når den ene parten har kjæreste? Er det umulig? Tenker alltid gutter at de skal feie over jenta, eller kan de faktisk syns jenta er ganske kul og bli kjent med henne? Må man fortelle at man har samboer med en gang man møter nye mennesker? Jeg gjør det ikke med jentevenninner (jeg har forresten også møtt en kjempesøt jente, men hun er jo ikke et tema nå); jeg forteller det når jeg har blitt bedre kjent med personen eller hvis personen spør om det. Hvis han hadde prøvd seg, prøvd å kysse meg eller lignende, så hadde jeg sagt ifra med en eneste gang at jeg var opptatt, men jeg har ikke hatt behov for å si det, rett og slett for jeg føler at vi har en vennskapelig tone mellom oss - ja, litt flørtende og tullete, men det er ingenting mer der i mine øyne. Jeg føler ikke vi kjenner hverandre så godt, til at jeg skal drasse med samboeren min for å hilse på han.

Jeg vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget. Det var kanskje for å lufte tankene litt.

[Gjest Micro]

Det skal absolutt gå an å være gode kompiser fordi om man ikke er samme kjønn...men det er desverre nesten bestandig at gode "buddies" bir misforstått av andre...

Gutt+jente =

Noen ganger kan den ene bli forelsket i sin venn, uten at det er særlig planlagt også...vi er jo laget sånn..

Du finner nok en naturlig setting du kan nevne din samboer...f.eks at han har sagt du er heldig som har funnet deg en guttevenn, eller at han ikke er sjalu på at du har han som guttevenn el...

[barnehagetanten]

Jeg ville vært ærlig mot vennen og fortalt om samboeren min: når dere prater, kommer det nok naturlig opp dersom dere ikke bare snakker fag: og hvor godt kjent blir dere egentlig da?

[AnonymBruker]

Det skal absolutt gå an å være gode kompiser fordi om man ikke er samme kjønn...men det er desverre nesten bestandig at gode "buddies" bir misforstått av andre...

Gutt+jente =

Noen ganger kan den ene bli forelsket i sin venn, uten at det er særlig planlagt også...vi er jo laget sånn..

Du finner nok en naturlig setting du kan nevne din samboer...f.eks at han har sagt du er heldig som har funnet deg en guttevenn, eller at han ikke er sjalu på at du har han som guttevenn el...

Ja, det føles ut som om alle antar at man er ute etter alt annet enn vennskap hvis man prøver å bli venn med det andre kjønn. Og det er synd; det skaper usikkerhet når man får høre at "han er kun ute etter å ligge med deg, han er ikke interessert i å bli kjent med deg". Jeg blir helt sjokkert av slike utsagn.

Jeg ville vært ærlig mot vennen og fortalt om samboeren min: når dere prater, kommer det nok naturlig opp dersom dere ikke bare snakker fag: og hvor godt kjent blir dere egentlig da?

Vi er enda i oppstartsfasen, som jeg kaller det, og da blir det mye overfladisk snakk. Man prøver å finne ut hvordan den andre er og hvilke tema man kan snakke om. Det gjelder jo for alle mennesker. Det tar litt tid å snakke om andre ting til man vet hvor man har hverandre.

Jeg prøvde å flette det litt inn når vi snakket om mat, for vi har tydeligvis noen fellestrekk i sære preferanser for mat, jeg satt og ventet på rom for å si at min samboer lager så god lasagne, men jeg syns det blir så kunstig å hoppe inn med en setning om samboeren min med mindre det kommer helt naturlig. For meg blir det sånn: Å, forresten, jeg er så innbilsk til å tro at du er interessert i meg, så jeg føler jeg må si noe dumt for å få frem at jeg har en samboer. Jeg har ikke lyst å ta det opp med mindre han tar det opp eller jeg føler at han er interessert i meg - jeg har egentlig ikke lyst å tenke tanken at han er interessert i meg, for det er så langt fra det jeg tror selv.

Hvis han spør meg på kaffe, kanskje jeg kan si; Man kan aldri si nei til en kaffe med en (fremtidig) venn! Eller noe lignende? For å legge vekt på at det er venn jeg er ute etter?

[barnehagetanten]

Personlig ble jeg kjent med en mann for mange år siden. Han var overhodet ikke kjærestepotensiale og spørsmålet om kjæreste dukket ikke naturlig opp. Etter noen uker følte jeg for å si på en fin måte at jeg var glad for at han var min venn, og ikke som "alle" gutter og prøvde seg: fordi jenter og gutter kan fint være venner som oss. Da svarte han: å søte du: har du ikke skjønt at jeg er homofil du da? Og nei: det hadde ikke svevd meg en bitteliten tanke engang

Må legge til at vi er venner den dag i dag.

[Gjest -L-]

Eg syntes ikkje du burde vente lengre med å si til han at du har samboer. Hvis du forteller han og han ikke blir rar på noen måte så vet du at det er vennskap han ser i dette og. Når en gutt tar kontakt slik så er det mest sannsynlig fordi han er interrisert. Dersom han er interrisert og du venter lengre med å fortelle han det kommer han til å føle seg lurt og du risikerer å miste vennskapet. Det er egoistisk å la hver å fortelle han det fordi du har et vennskapsbehov han kan dekke og er redd for at han mister interresen når han får vite at du har sambo.

[AnonymBruker]

Eg syntes ikkje du burde vente lengre med å si til han at du har samboer. Hvis du forteller han og han ikke blir rar på noen måte så vet du at det er vennskap han ser i dette og. Når en gutt tar kontakt slik så er det mest sannsynlig fordi han er interrisert. Dersom han er interrisert og du venter lengre med å fortelle han det kommer han til å føle seg lurt og du risikerer å miste vennskapet. Det er egoistisk å la hver å fortelle han det fordi du har et vennskapsbehov han kan dekke og er redd for at han mister interresen når han får vite at du har sambo.

Jeg har ikke lyst å vente lenge med å fortelle han, det handler ikke om tidsaspektet, men det handler om situasjonen. Jeg tenker at hvis han forsvinner og kutter ut all kontakt når han får vite at jeg har samboer, så hadde det ikke fungert i utgangspunktet, men jeg har lyst at den biten av mitt liv skal komme helt naturlig. Jeg syns det er så flaut når noen skyter inn en setning om sin kjæreste, kun for å påpeke at man ikke er singel slik at vedkommende er advart. Jeg tenker at hvis han var interessert i meg, så ville han ha spurt meg om jeg var singel til nå eller prøvd seg på meg denne helgen.

Jeg lurer rett og slett bare på hvorfor alle mener at man er nødt til å skrike ut at man har kjæreste med en eneste gang - "Hei, jeg heter X, jeg har samboer, sånn at du vet det". Eksempelvis, hvis jeg er på fest, så er jeg det for å være sosial. Det har ingenting å si om vedkommende jeg snakker med har kjæreste eller ikke. Som en kompis av meg sa; Jeg hater når jenter alltid skal anta at man legger an på dem kun fordi man prøver å ha en normal samtale. Og jeg er helt enig i det selv. Jeg syns selv at det er verre om jeg hinter til at jeg har samboer, slik at det fremstår som om jeg tror at han er interessert for at det skal bli en rar stillhet mellom oss - å, hun har trodd helt til nå at jeg er interessert, nå må jeg trekke meg tilbake. For det har jeg selv opplevd før. Når man innser at vedkommende har trodd at du har vært interessert hele tiden, så utvikler det seg til en veldig ubehagelig situasjon.

Uansett, han har heller ikke sagt til meg om han er singel eller ikke - og han sendte en melding for litt siden hvor det stod at han nettopp hadde sett film hos noen. Noen? Ikke venninne eller venn, men noen. Kanskje haner opptatt også?

[barnehagetanten]

Hva med da å svare: ja jeg så akkurat en film med min kjæreste?

Det virker som om du prøver å finne gode grunner for å unngå på forteller at du har samboer, eller tar jeg feil?

[AnonymBruker]

Hva med da å svare: ja jeg så akkurat en film med min kjæreste?

Det virker som om du prøver å finne gode grunner for å unngå på forteller at du har samboer, eller tar jeg feil?

Nei, absolutt ikke, men jeg syns ikke det er naturlig å sende en melding: "Å, jeg ser på film med kjæresten min!". Jeg er ikke typen til å gjøre det. Hvis vi for eksempel kom inn på tema om sopptur, så ville jeg sagt at; "Ja, kjæresten min og jeg var på sopptur i marka og vi fant..." Det er nå meg.

Jeg skal la det av seg selv, jeg lurer egentlig ikke på hvordan det skal skje, men jeg lurer på hvorfor alle andre er så stresset med å fortelle at man har kjæreste/samboer? Hvorfor antar de fleste alltid at det er noe mer enn det det egentlig er? For tanken hadde ikke slått meg en gang før noen andre påpekte det. Og hvis han føler seg lurt - så får han føle seg lurt. Jeg er ikke interessert i han, og jeg hadde ikke vært det om jeg var singel - må man skrike ut at man ikke er interessert? Når jeg blir kjent med mennesker, så antar jeg alltid at det er vennskap bak kontakten, alltid.

[AnonymBruker]

Nei, jeg skal være så voksen at hvis vi tar en kaffe på universitetet de neste dagene, så skal jeg spørre hva han legger i det. Jeg kan kanskje begynne å hinte om at det er morsomt å ha møtt han, for han er akkurat en slik venn jeg har ventet på. Jeg hadde vært nødt til å fortelle han jeg ikke er interessert i han på den måten, uansett singel eller opptatt.

[Gjest -L-]

Jeg har ikke lyst å vente lenge med å fortelle han, det handler ikke om tidsaspektet, men det handler om situasjonen. Jeg tenker at hvis han forsvinner og kutter ut all kontakt når han får vite at jeg har samboer, så hadde det ikke fungert i utgangspunktet, men jeg har lyst at den biten av mitt liv skal komme helt naturlig. Jeg syns det er så flaut når noen skyter inn en setning om sin kjæreste, kun for å påpeke at man ikke er singel slik at vedkommende er advart. Jeg tenker at hvis han var interessert i meg, så ville han ha spurt meg om jeg var singel til nå eller prøvd seg på meg denne helgen.

Jeg lurer rett og slett bare på hvorfor alle mener at man er nødt til å skrike ut at man har kjæreste med en eneste gang - "Hei, jeg heter X, jeg har samboer, sånn at du vet det". Eksempelvis, hvis jeg er på fest, så er jeg det for å være sosial. Det har ingenting å si om vedkommende jeg snakker med har kjæreste eller ikke. Som en kompis av meg sa; Jeg hater når jenter alltid skal anta at man legger an på dem kun fordi man prøver å ha en normal samtale. Og jeg er helt enig i det selv. Jeg syns selv at det er verre om jeg hinter til at jeg har samboer, slik at det fremstår som om jeg tror at han er interessert for at det skal bli en rar stillhet mellom oss - å, hun har trodd helt til nå at jeg er interessert, nå må jeg trekke meg tilbake. For det har jeg selv opplevd før. Når man innser at vedkommende har trodd at du har vært interessert hele tiden, så utvikler det seg til en veldig ubehagelig situasjon.

Uansett, han har heller ikke sagt til meg om han er singel eller ikke - og han sendte en melding for litt siden hvor det stod at han nettopp hadde sett film hos noen. Noen? Ikke venninne eller venn, men noen. Kanskje haner opptatt også?

Dersom han reagerer slik så vet du at det ikkje var vennskap han søkte og at det ikkje hadde funket som du sier. Du gjør deg selv bare en tjeneste. Eg møtte en veldig søt jente som eg digget personlighets messig når eg begynnte på universitetet. Det tok ikkje så lang tid før hun fortalte at hun hadde sambo, faktisk i den første samtalen vi hadde. Eg brydde meg ikkje, eg syntes hun var gøy å være med hun uansett. Det er ikkje sån at du må skyte den inn, det kan komme i en casual prat. Feks: "Eg gleder meg sån til eg ska på kino med samboer i dag" Ska du gjøre noe gøyt? Though eg vil påstå at denne setningen blir rarere og rarere å si ettersom tiden går xD. Når en er på fest og man får spørsmålet hvor bor du då? Eg bor lalala med samboeren min. Helt naturlig å si. Eg får inntrykket av at du unngår å si det fordi da er det en mulighet for at han du snakker med vil miste innterressen, noe som sikkert skjer mange ganger. Eg har samme inntrykket med han vennen din, men det er jo mulig eg tolker helt feil xD. Dersom det er slik syntes eg det er egoistisk at du ikkje sier noe.

Endret 10. oktober 2010 av -L-

[AnonymBruker]

Jeg synes også det høres litt innbilsk ut når folk absolutt må flette kjæresten inn i bisetninger til alle de snakker med av det annet kjønn, men du kan jo f. eks spørre han om han har dame eller samboer så spør han sikkert om det samme tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg synes også det høres litt innbilsk ut når folk absolutt må flette kjæresten inn i bisetninger til alle de snakker med av det annet kjønn, men du kan jo f. eks spørre han om han har dame eller samboer så spør han sikkert om det samme tilbake.

Ville han ikke spurt om det hvis han var interessert? Jeg er vant til det spørsmålet allerede i første setning fra gutter som er interessert. Når det er sagt, så har jeg masse bilder av meg og samboeren min på Facebook, og hvis han ikke er blind, så skjønner han at det er noe med gutten som er i alle album.

Jeg føler ikke at vi har kommet inn på noe tema hvor jeg har følt at jeg kan si jeg er opptatt. Det har vært veldig mye overfladisk til nå. Uansett, om han mister interessen, så er han ikke personen jeg trodde at han var. Jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg liker han på den måten (og da tenker jeg uavhengig av om jeg er singel eller opptatt, for det hadde vært hipp som happ), jeg har gitt uttrykk for at jeg syns han er en morsom gutt. Thats it. Og hvis han var så interessert, så hadde jeg vel fått en melding i løpet av helgen?

- TS

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at vi har kommet inn på noe tema hvor jeg har følt at jeg kan si jeg er opptatt.

Jeg forstår at det veldig ofte er unaturlig å si dette, og jeg synes også det blir for dumt å dra det frem hver gang man møter en ny gutt. Samtidig så er det da virkelig ikke vanskelig å gjøre det på en naturlig måte.

Du kan for eksempel spør han hva han gjorde i helgen, og når han spør hva du gjorde så sier du at du bare lagde middag og så film med kjæresten din (et eksempel, sier ikke at du skal lyve!)

Dette er da ikke for dypt for et overfladisk vennskap. Når man kjenner hverandre godt nok til å sende meldinger og møtes på byen så synes jeg litt basic information som slikt er opplagt. Jeg liker å vite hva folk jobber med og om de f.eks. driver aktivt med en sport og hvor de kommer fra og hvordan bosituasjonen deres er.

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det veldig ofte er unaturlig å si dette, og jeg synes også det blir for dumt å dra det frem hver gang man møter en ny gutt. Samtidig så er det da virkelig ikke vanskelig å gjøre det på en naturlig måte.

Du kan for eksempel spør han hva han gjorde i helgen, og når han spør hva du gjorde så sier du at du bare lagde middag og så film med kjæresten din (et eksempel, sier ikke at du skal lyve!)

Dette er da ikke for dypt for et overfladisk vennskap. Når man kjenner hverandre godt nok til å sende meldinger og møtes på byen så synes jeg litt basic information som slikt er opplagt. Jeg liker å vite hva folk jobber med og om de f.eks. driver aktivt med en sport og hvor de kommer fra og hvordan bosituasjonen deres er.

Jeg skal nok få det til neste gang jeg snakker med han. Jeg får vel tvinge det frem. Hvis jeg ser han i morgen, så skal jeg spørre hva han gjorde i dag. Nå er jeg forberedt. Vi har faktisk ikke snakket om hva hvem gjorde denne uka, vi snakket om musikk, mat og vin. Jeg forstår at dere syns det er enkelt å dra frem samboeren sin i den situasjonen, men det var ikke slik det var mens jeg satt der og snakket med han.

Mest av alt har jeg lyst å sende han en melding og si det rett ut, men jeg vet det ikke er den beste måten. Jeg har tenkt på dette i hele dag, rett og slett fordi jeg har ikke tenkt over det selv ellers. Det måtte noen til for å få meg til å tenke over at dette - og det er derfor jeg ikke har nevnt det til han egentlig. For jeg tenkt aldri over at han kunne være interessert. Jeg har alltid tenkt at det ikke har noe å si hva slags sivilstatus jeg har. Jeg er vel så naiv at jeg tror de snakker med meg fordi de liker meg, for meg, ikke fordi jeg er singel.

- TS