Sosial på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Er det bare meg som ikke bryr meg om å bli med på sosiale "kom i sammen" på arbeidsplassen? Kan jeg finne en utvei for å ikke møte opp/delta, så gjør jeg det. De gangene jeg stiller opp, så går det jo greit, men jeg er jo ikke den som bidrar til at kvelden blir kjekkere for de andre.

Misforstå meg riktig, jeg er sosial og prater endel ved lunsjen, men ut på et opplegg, der "nå skal vi ha det morsomt" er jeg ikke god på. Overflatisk pjatt kan jeg ikke, så jeg er nok ikke den som de fleste vil sette seg ned ved siden av i slike sammenhenger.

Vet ikke helt hvor jeg vil henn med dette innlegget, er kanskje bare et lite hjertesukk nå i forkant av alle sosiale tilstelninger på jobben som kommer nå i forkant av, og etterkant av julen.

Er det bare meg som blir stressa og gruer meg?

[Gjest Gjest_Michelet]

I den forrige jobben min var jeg med på endel sammenkomster utenom jobb, og ble god venn med flere av kollegaene der(som jeg fortsatt er venner med). Men i den jobben jeg har nå har jeg ikke vært med på noe, tiden strekker rett og slett ikke til overalt så slike sammenkomster blir nedprioritert.

Ikke stress med det,har du ikke lyst så trenger du ikke bli med

[JTess]

Det er sjeldent jeg er med på ting med jobben. Vi har en sosial komite som prøver å finne på ting 4-5 ganger i året. Det eneste jeg er med på er julebordet. Ellers så prøver jeg å legge andre planer den kvelden. Jeg er sosial når jeg på jobben og sånt, men jeg er ikke typen til å gå ut på by`n eller på fester. Og ikke drikker jeg heller, så føler jeg blir litt som en outsider. I slutten av oktober skal det være noe med jobben, men heldigvis så skal jeg bort og besøke broren min i nordnorge, så med god samvittighet kan jeg si at jeg ikke kan.

[Cata]

Nei, men så er det også sjelden vi har denslags. Julebordet går jeg på hvis jeg gidder der og da. Og av og til planlegger de nærmeste kollegene en samling med litt god mat og drikke i privat regi. Da takker jeg som oftest ja.

Hadde det vært "nå har vi det moro dere" samlingere særlig mye oftere så hadde jeg blitt en iherdig "neitakker".

[barnehagetanten]

Kan jeg så går jeg, kan jeg ikke avlyser jeg ikke alt annet for å bli med jobben på festligheter. Det er en fin gjeng, selv om vi er på ulike stadier i livet og stokoser meg når jeg er med. Er en av de eldste på jobb, og de aller fleste er ca 15 år yngre enn meg: så det har nok sitt å si.

[Gjest Katee]

Vi har det veldig høyt under taket på min nåværende jobb der mange også treffes på fritiden. Vi har et veldig ungt miljø og sosialiserer ofte. Så ja, jeg er ofte med på kom i sammen-opplegg. Men har jeg andre planer så prioriteres disse

[AnonymBruker]

Jeg er ikke med på noe sosialt utenom arbeidstiden. Er med på kaffepauser og denslags, men føler ikke for å blande jobb og fritid. Heldigvis jobber jeg på et sted der det ikke er noe press på at man skal være sosial hele tiden. Men i forrige jobben min var slikt veeeldig viktig, og man ble holdt utenfor om man ikke deltok.

[Lista]

Jeg er veldig sosial med mine kolleger Jeg studerer og har deltidsjobb på skolen min, så er ofte innom når jeg ikke jobber. Skulle heller brukt de timene på å lese, men elsker å være med mine kolleger Vi gjør ofte ting utenom jobb/skole også.

[Anglofil]

Kommer litt an på. Jeg er ikke så glad i slike sosiale ting egentlig, men jeg kjenner kollegaene mine godt og da kan det være hyggelig.

Mvh Yvonne

[missLynch]

Jeg synes jeg er nok sosial i arbeidstida. Jeg vet ikke om jeg gidder julebord engang.

Etter endel fuktige sammenkomster der mannlige kollegaer har vist en heller slitsom side av seg (flåsete kommentarer, mas om at alle skal drikke, klåing på kvinnelige kollegaer etc), har jeg begynt å droppe alt som innebærer alkohol og treff på fritiden.

Jeg vil heller forholde meg til de på jobb.

[Gjest strykebrett]

Jeg deltas så ofte jeg kan på slike ting. Der jeg jobber er det viktig at vi har en god tone i teamene, og det å ha noen felles opplevelser utenom jobben styrker fellesskapet og gjør at vi blir kjent med heverandre på en annen måte. Syns det er verdt å bruke en kveld i måneden eller så på det, det har mye å si for arbeidsmiljøet at vi av og til kommer sammen utenfor kontoret.

Merkelig at så mange syns det er så slitsomt med sammenkomster utenom jobb, her jeg jobber er det sosiale miljøet noe som blir lagt stor vekt på og trekkes fram som en fordel når vi skal rekruttere. Men det er jo kanskje greit da, for da lar de kanskje vær å søke de som syns slike ting er et ork

[missLynch]

Det kommer jo an på hva slags kollegaer man har. På arbeidsplassen jeg hadde tidligere, var det en helt annen type mennesker, for å si det sånn- og da var det gøy å være sammen på fritiden. Enkelt og greit.

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg melder meg på sosiale sammenkomster av og til. Men jeg prioriterer heller å være med venner egentlig. Er også litt reising i jobben, så jeg syns det er sosialt nok. De jeg jobber med er ganske kjedelige og snakker mest om sylting, gardiner og bleier så vi har ikke så mye til felles at jeg gidder bruke fritida mi på å høre på sånt..

[AnonymBruker]

Merkelig at så mange syns det er så slitsomt med sammenkomster utenom jobb, her jeg jobber er det sosiale miljøet noe som blir lagt stor vekt på og trekkes fram som en fordel når vi skal rekruttere. Men det er jo kanskje greit da, for da lar de kanskje vær å søke de som syns slike ting er et ork

Nei! Det kan ikke være slik i arbeidslivet at ansettelser avhengiger av hvor sosial man vil være utenom jobb sammen med kollegaer. Man blir ansatt for sine faglige kvalifikasjoner, og at man har en personlighet som vil kunne passe inn i miljøet. Skremmende å se at mennesker kan ha slike tanker synes jeg.

Hilsen TS

[Karmosin]

Det er ikke bare deg, TS.

Der jeg jobber nå har jeg det veldig artig med enkelte av kollegene mine, og går gjerne ut med dem. Andre kolleger, not so much.

Jeg styrer unna arrangementer jeg vet blir kjedelige eller pjattete, så sant det ikke er en underliggende agenda om teambuilding eller noe sånt så jeg må bruke tid på det. Jeg deltar på julebordet av pliktfølelse, og det er pliktfølelsen som får meg til å bli med når de jeg jobber tettest med skal ut og spise eller noe sånt. Det er ikke de nærmeste kollegene jeg er mest glad for å bruke tid sammen med.

Jeg gruer meg ikke til julebordet, i og for seg, men jeg gruer meg litt til å måtte styre unna enkelte kolleger. Heldigvis kommer det andre som jeg liker og gjerne er sammen med på fritida.

Generelt tapper sånt meg for energi. Jeg er introvert og har stort behov for alenetid. Imidlertid klarer jeg å være pratsom, morsom og interessant (heh) på jobb, og oppfattes som en det er artig å være sosial med, selv om jeg detter sammen som en klut etterpå. Poenget er at jeg ser ikke vitsen med å bruke den energien på tilstelninger jeg ikke får noe som helst ut av selv.

På jobben min snakker vi ikke om sosialt arbeidsmiljø, vi spør søkere om hva som er et godt arbeidsmiljø for dem. Mange svarer at det innebærer kompetente kolleger som gjør jobben sin og ellers er høflige. Andre svarer at det innebærer mye sosial omgang. Vi har plass til begge sorter

[Gjest strykebrett]

Nei! Det kan ikke være slik i arbeidslivet at ansettelser avhengiger av hvor sosial man vil være utenom jobb sammen med kollegaer. Man blir ansatt for sine faglige kvalifikasjoner, og at man har en personlighet som vil kunne passe inn i miljøet. Skremmende å se at mennesker kan ha slike tanker synes jeg.

Hilsen TS

Jeg tror kanskje du misforsto litt. Det jeg ville fram til var at når vi skal reklamere for vårt firma ovenfor studenter så forteller vi om at det er en veldisg sosial arbeidsplass og at det er et godt miljø også på fritiden. Dette ikke for å ekskludere noen, men for å reklamere og gjøre oss selv attraktive for søkerne.

Det jeg mente var at det er jo greit at kandidatene vet hvordan det er hos oss, det er jo sånn at man søker på jobber som man syns at passer for en. Vi har jo såklar ikke noe krav om at man må dukke opp på lønningspilser for å bli med i teamet, men vi har en del kundemiddager og slikt på kveldstid, så hvis man syns at slike tilstelninger er noe skikkelig herk så søker man kanskje heller ikke på en sånn type jobb. Det må jo være en ærlig sak fra begge sider det.

[Anglofil]

Vel, hvis det er tilsetning som f.eks kundemiddager, så regner jeg med at det er i arbeidssammenheng? Og da blir saken litt annerledes synes jeg. Jeg er også en av de som kan være ganske sosial når jeg må, f.eks i profesjonelle settinger som på jobben, men det betyr ikke at jeg alltid gidder å bruke min egen fritid til å være med på f.eks lønningspils. På min arbeidsplass er man svært sosiale utenom jobb, det legges ofte opp til sosiale aktiviteter og kan beskrives som en arbeidsplass der man generelt sett er sosiale og lagt opp mye for de som er studenter. Allikevel er det fremdeles rom for meg som ikke er så glad i være med dem og feste (eller feste overhodet), eller liker julebord osv. Og dét vil jeg kalle et inkluderte og bra arbeismiljø, og jeg synes det blir veldig feil at det skal være enten eller. Og at man synes det er noe herk å være sosiale med sine kolleger hele tiden på fritiden er ikke det samme som å synes det er noe herk i arbeidsstiden. Mange oppfører seg annerledes på jobb enn hjemme, og jeg er nok en av dem.

Mvh Yvonne

Endret 10. oktober 2010 av Yvonne

[AnonymBruker]

Det har variert avhengig av alder, livssituasjon og typen arbeidsplass/kollegaer. Synes egentlig det er greit når det ikke skjer altfor mye sosialt utenom arbeidstida, da det i verste fall kan føre til at de som ikke deltar blir utelatt fra avgjørelser, snakk etc som bare foregår på fritiden, men som egentlig har med jobben å gjøre. Og noen ganger kan en godt være en god kollega med nyttig kompetanse osv, men ikke ha noe særlig felles med de andre sosialt. Et eksempel er der min samboer jobbet før, hvor han var den eneste med høyere utdanning og mann under 50 (20 år yngre). De fleste var kvinner i 40-60-årsalder. Det fungerte veldig greit i arbeidstiden, men det gjorde ikke noe at sosiale aktiviteter var begrenset til julebord (som forøvrig var anstendige og hyggelige).

Men det vil jo alltid komme an på flere ting - innen mitt første yrke er det f eks veldig vanlig å møtes på fritiden, festivaler etc, og det er viktig fordi miljøet er lite, man sitter ofte nokså isolert på jobben og man treffer fagpersoner på tvers av arbeidsplass (mange midlertidige jobber). Har ikke inntrykk av at det fører til noen ukultur, men kanskje noen litt for intime forhold her og der

[tineline]

Jeg er en av dem som verner om min egen fritid. Det er ikke så greit når man må bo sammen med arkeologkolleger i 8 mnd - har rett og slett følelsen av å være konstant på jobb. Da blir jeg iallfall ikke med på tilstelninger. I andre jobber har jeg heller ikke vært så gira på dette.

[Meaty]

For min del kommer det veldig an på antallet deltakere på disse sammenkomstene. Tidligere har jeg jobbet på steder med mange ansatte, der jeg ikke visste hvem halvparten var. I slike situasjoner er det alltid mange som drikker seg fullstendig snydens og blir slitsomme, også blir det ofte drikkepress, noe jeg er temmelig lei av. Enkelte ser det som sin oppgave for kvelden å få avholdsfolk til å drikke. Det oppsto også alltid en masse sladder i etterkant av disse sammenkomstene. Disse sluttet jeg å være med på.

Der jeg jobber nå er det under 10 ansatte, og da er det trivelig på sosiale sammenkomster. Julebord har vi hatt hjemme hos sjefen de to siste årene, og det har vært kjempehyggelig og uformelt. Vi har spist hjemmelaget mat, spilt SingStar osv. og hatt det veldig moro. Alle jeg jobber sammen med vet at jeg ikke drikker, og de maser ikke om det. I tillegg har jeg tatt initiativ til et par teaterkvelder med middag for de av mine kolleger som har hatt lyst og råd til å være med på det.