Spenning

[waco]

Hva er mer spennende enn å være utro? Den sitrende spenning av å skjule noe, den ultimate hemmelighet man bærer i sitt indre. Å bo sammen med en man narrer. Å bedre en man lever med med smil og glade ansiktsutrykk. Å bruke hele sin energi, alle sine krefter, og all sin sjarm og skuespill for å ikke bli oppdaget. Ingenting er mer spennende og anstrengende å balansere på en line over den tragiske grøft av samvittighet alle har i sitt indre. Den minste lille feil og man er avslørt. En liten forsnakkelse og det hele er over, - hus, hjem og fremtid. En liten forglemmelse og løpet er kjørt. Ikke rat man holder sine kort tett inntil brystet og samtidig lager pokerøyne som ser ut som vasne glasskuler helt uten avsløring.

Det er vanskeligere å tenke seg noe mer spennende enn å bedra de man har aller nærmest?

Den risikoen er noe av den aller største nytelse man kan finne, tenke å kjenne pulsen og samvittigheten og virkelig pirre djevelen for en skjult handling? Er det ikke mer sitrende enn en forelskelse kanskje? Når man har samboer og når man samtidig er forelsket i en annen. Forbudt kjærlighet gir jo dobbel brunst, - alle husker jo selv hvor godt det var å ligge med en mamma foraktet dengang man var seksten, - så like spennende må det jo være å forelske seg i en man må skjule for sin kjære?

Å gjemme mobilen under puta på lydløs, reise plutselig bort på halvtimes turer for å kjøpe en kolje og dobørste, avvike blikkkontakt, være glad og lykkelig i sitt indre på grunn av kjærlighet og forelskelse og være glad og tilfreds fordi samboeren tror det er sin kjære.

Tenk, begge parter har blitt lykkelige tenker den utroe, jeg med min hemmelighet og den bedratte for sin uvitenhet.

For at denne lykke skal være mulig må den utroe lure den bedratte. Den hemmeligheten er bare interessant dersom det er en hemmelighet. Sitringen og spenningen den utroe har forutsetter at den bedratte fortsetter sin uvitenhet. Denne sikkerhetforanstaltningen er nødvendig for den utroes sin lykke.

Hvorfor ellers skal det være spennende å sende meldinger i smug? Hvor kjedelig er det ikke å ikke lengte etter en tekstmelding man må lese i skjul? Å være utro forutsetter at man må gjemme seg for å ikke bli oppdaget, og det er jo denne utroskapen som skaper spenningen. Og denne spenningen har jo dobbeltlykke og dobbelnytelse, gleden over å kunne bedra behøves for å kunne nyte hemmeligheten og gleden over å ikke blir oppdaget trengs for å nyte spenningen.

Hvor trist hadde det ikke vært om man ble avslørt?

Om hemmeligheten forsvant så forsvinner jo nytelsen over hemmeligheten. Gleden over affæren blir jo straks et trist parforhold. Den pirrende lengsel etter lydløse meldinger man må sjekke på toalettet og bak låste rom blir jo standarbeskjeder om den tapte hemmelighet. Og var det ikke ved skjul man opplever den virkelige lykke? Er det ikke blandt uvitende man flørter? Å være diskre er tennende, og skape et parforhold utilgjendelig for samboer er jo toppen av lykke.

Man føler seg som en banditt.

Men selv banditter rettferdiggjør sine handlinger. De kjører lange monologer med seg selv hvor de forklarer for seg selv hvorfor de gjør det rette. Vi er i et dårlig forhold kan den utroe si. Den utroe lytter ikke til sin samvittighet fordi at samvittigheten forteller noe helt annet, - samvittigheten sier, - om forholdet er dårlig skal man vise ekstra omtanke. Om man føler kommunikasjonsvikt skal man bedre kommunikasjonen, om man føler seg ensom skal man strekke seg til sin samboer, om man lengter etter nærhet så gå til din samboer.

Om ingen av disse tingene virker så gjør man det slutt og derfra leke med hvem man vil.

Men det er jo kjedelig. Det er spenningsfølelsen man ettertrakter, - og føle at man lever til det fulle, - å gjøre handlinger man ikke vil vedkjenne seg, gjøre ting man aldri vil redegjøre, - det er der spenningen ligger. Så er det noe som er mer spennende enn utroskap?

[tineline]

Du kaller det spenning, jeg kaller det stress. Har vært den andre kvinnen i endel år, og var veldig glad for at det tok slutt. Mannens stress smittet over på meg, og selvom alt gikk automatisk etter en stund, så var det ikke mye positiv spenning i vårt forhold - snarere dårlig tid og fortvilelse.

[waco]

Skjønner hva du mener tineline, jeg forteller bare at det ikke er jeg eller meg vi snakker om i innlegget jeg laget overfor.

Jeg prøver bare å finne ut hva som kan være motivene og årsakene til at mennesker er utroe. Om det ikke er spenningsjaget og rusen man får av spenning så kan det vel ikke være ønsket om å stresse?

Endret 11. oktober 2010 av waco

[AnonymBruker]

Tror seriemorder kan være litt mer spennende. Men ulovlig da.

Hm, kanskje bankraner på andreplass? Tenk spenning når politiet kommer med sirenene og man må løpe, kanskje stjele en bil også så blir det den biljakten?

[Ella_Grey]

For noen er det sikkert spenningen, men jeg tror det skal en spesiell type mennesker til for å trigges av spenningen ved å bedrive en mission: Infidelity.

Det å bedra og som oftest ende opp med å såre et annet menneske fordi det gir en ekstra spenning tror jeg bare er de mest kalde og kyniske (jeg bruker iblant fellesbetegnelsen 'menn' på disse) som gjør.

[waco]

Her snakker vi om å være lovlydige og uærlige, slik som de fleste av oss. Om kriminalitet er mer spennende enn utroskap får så være, men jeg snakker om lovlydige ting sånn som å kjøre fartsgrensen.

[waco]

.

Endret 11. oktober 2010 av waco