Kjæresten min prioriterer sin samboer(bestekompis) mer enn meg

[Gjest TS]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 3 måneder nå. Han er 24 år og jeg er 25 år. Vi er sammen hver dag, han sover hos meg hver dag, vi spiser middag sammen hver dag. Men han tar seg alltid en liten tur hjem til samboeren sin som også er hans bestekompis. De pleier å trene sammen, men de jobber sammen også, og kjører sammen til jobben hver dag. De er veldig close...

Bestekompisen til kjæresten min er litt sutrete av seg, han syter om at kjæresten min er blitt en "liten tøffel"

Om 2 måneder, så går leiekontrakten på leiligheten dems ut og de må flytte... Det enkleste og beste hadde jo vært om kjæresten min flyttet inn til meg. Han hjalp meg å flytte inn i leiligheten min og den har liksom blitt litt "vår" siden vi har innredet og gjort alt sammen. Leiligheten min har forøvrig god plass til 2 mennesker. Har en 3 roms på 95 kvm.

Han sa selv at det hadde vært det beste å flytte inn med meg, men han kunne jo ikke det pga bestekompisen hans, da måtte han ha betalt alt alene og da hadde han bare begynt å sutre.

Kjæresten min er en fantastisk gutt som jeg virkelig elsker, han gjør virkelig alt for meg og er noe av det snilleste. Han utrykker sterke følelser til meg og vi har det virkelig bra sammen.

Men samboeren hans er litt for avhengi av han, de har festen mye sammen og gjør det enda. De drar mye på gutteturer til utlandet og har opplevd mye sammen.

Kjæresten min har aldri vært i et forhold før. Han mistet begge foreldrene sine når han var rundt 7 år, og har bodd hos foster familier og fosterhjem. Han har vært litt redd for å bli gla i mennesker og stole på de da han har mistet mange personer i sin oppvekst, og har hatt det stort sett tøft.

Jeg er en som har roet meg mye ned.. Festet fra meg og har ikke det suget på at det må skje noe hele tiden. Jeg lever et rolig a4 liv og trives godt med det. Jeg er der hvor jeg ønsker min egen familie innen et par år, men jeg vet ikke om min kjære tør å stifte noen familie før minst om 4-5 år vil jeg tro. Han har ikke roet seg ned enda.. Han fester mye, drar mye på turer. Jeg tror vi ser forskjellige verdier i ting..

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre egentlig... Jeg er virkelig glad i denne gutten, men når han faktisk prioriterer å flytte sammen kompisen sin enn å heller flytte inn til meg hvor han faktisk nesten så og si bor...

Vi prater sånn smått om det, men det er tydligvis et litt ømt tema for oss begge virker det som. Jeg vil ikke fortelle han hva han skal gjøre, men jeg skulle ønske han tok et annet valg rett og slett..

Jeg vet at vi ikke har vært sammen lenge, men det hadde ikke vært noen forandring nesten om han flyttet inn. Men hvis han nå skal leie en leilighet sammen kompisen fra desember månede, så regner jeg jo med at de kommer til å bo sammen en god stund også...

Jeg er svært i villredet nå. Jeg er utrolig glad i denne gutten,men ble svært lei meg da han velger å ikke flytte inn sammen meg nå, og det er nesten på grunnlaget til at da må bestekompisen hans klare seg alene...

Virker så umodent dette her syns jeg...

Eller er jeg helt på jordet nå...?

[Gjest Gjest]

Umoden og ikke klar for et seriøst forhold. Dump ham.

[Gjest Gjest]

er han umoden fordi han ikke vil flytte sammen med deg etter 3 mnd? vil heller si tvert imot. dere har bare vært sammen i 3 mnd. virker ikke som om han priotiterer bort noen av dere. syns heller det virker ganske naturlig at han priotiterer som han gjør.

jeg syns også det er rart å si man elsker noen etter 3 mnd, men det er meg

[Gjest Gjest]

Umoden og ikke klar for et seriøst forhold. Dump ham.

å flytte sammen etter 3 måneder er heller litt tidlig spør du meg. flytta inn med min ex etter 3-4 måneder da jeg var 22. men nå er jeg 30 og ser at det var alt for tidlig den gang for min del.

[Gjest Cho]

Jeg hadde kanskje prøvd å vise litt mer forståelse for at typen din ikke er så veldig hypp på å såre kompisen sin.

Greit nok - kompisen oppfører seg umodent og tåpelig, men han er faktisk bestekompisen til kjæresten din, og det burde du respektere.

Snakk sammen, hvis dere er på samme side når det gjelder kompisens litt for sterke bånd til kjæresten din, vil det være mye enklere å takle situasjonen.

[Gjest Raindrops]

Kan jo hende han rett og slett synes det er for raskt å flytte sammen, og han er da ikke umoden av den grunn. Tre mnd er jo ganske kort tid

[barnehagetanten]

Det kan være lurt å ta det litt med ro og bli bedre kjent før en flytter sammen. Gi kjæresten din tid, og gi ham rom for å ha en bestevenn også. Bestevennen har vært der lenger enn deg, og du er ikke en erstatning for det: dere har begge en stor plass i kjæresten din sitt liv. Hva med å bli bedre kjent med bestevennen, og ikke "bare" kalle ham for sutrete?

[Gjest Gjest]

enig med raindrops. meg og min nærmer oss begge 30 og har vært sammen i en 15 måneders tid. jeg sov ikke sammen med han hver dag når vi hadde vært sammen i 3 måneder. for min del tar det tid å gro inn i et forhold og jeg hadde ikke taklet å bo sammen etter så kort tid. og det handler ikke om at jeg er umoden men at jeg kun trenger tid. jeg vil kjenne personen ganske godt før jeg slipper han til i hele mitt privatliv og kan flytte sammen. jeg ville gjerne satse på han og ønsket ikke å spolere det med å gå for raskt frem. i dag kjenner jeg han på en helt annen måte enn det jeg gjorde da vi kun hadde vært sammen i 3 mnd.

[Gjest TS]

Jeg bare føler meg ikke inkludert i livet hans, jeg inngår liksom ikke i fremtidsplanene hans..

Jeg vet at 3 måneder er lite, jeg har hatt en par samboere før.. Samboere jeg har hatt et lengre forhold til før vi har flyttet sammen, og det forholdet røyk det også.. Jeg føler ikke at man må gå etter et tidsperspektiv, man burde heller gå for det man føler og hvor man er i et forhold... Det føles som vi har vært sammen i flere år noen ganger.. Men skjønner at han ikke vil såre bestekompisen hans... Men skal han aldri få leve sitt eget liv da? Alltid bo å være sammen samboeren sin..?

[AnonymBruker]

Ja, skal han ikke få leve sitt eget liv han da? Alltid bo og leve sammen med deg?

Dere er sammen hver dag, hver natt og spiser middag hver dag. Jeg syns det er helt sinnsykt at du vurderer å dumpe han fordi han også vil være sammen med kompisen sin.

[Gjest Raindrops]

Jeg bare føler meg ikke inkludert i livet hans, jeg inngår liksom ikke i fremtidsplanene hans..

Jeg vet at 3 måneder er lite, jeg har hatt en par samboere før.. Samboere jeg har hatt et lengre forhold til før vi har flyttet sammen, og det forholdet røyk det også.. Jeg føler ikke at man må gå etter et tidsperspektiv, man burde heller gå for det man føler og hvor man er i et forhold... Det føles som vi har vært sammen i flere år noen ganger.. Men skjønner at han ikke vil såre bestekompisen hans... Men skal han aldri få leve sitt eget liv da? Alltid bo å være sammen samboeren sin..?

Det er greit nok, men kanskje han ikke føler at dere er på samme sted i forholdet? Selv om du synes at dere burde flytte sammen, er det jo ikke sikkert han deler den meningen. Muligens vil han ikke såre deg ved å si rett ut at han ikke vil bo sammen med deg enda, kanskje han er redd for hvordan du vil reagere (med god grunn, kan det virke som), og derfor bruker kompisen som en grunn?

[AnonymBruker]

Vær åpen om at din samboer kan flytte inn hos deg, men ikke døm ham om han ikke er klar ennå. Om bestekompisen hans motarbeider dere som et par, så vil dette sette avstander mellom de to gutta.

Ta det sakte du. Hva med å inkludere kompisen hans litt mere, slik at dere kan bli venner? Kansje han ikke føler seg så truet da. Lykke til.

[I Grosny]

Alle trenger faste solide livslange nære kontakter. Din gutt`s venn er hans faste holdepunkt. Den han kan stole på. Han har ikke foreldre , men en solid venn.

Kjærester kommer og går. Bestevenner består.

Gutten din har gjennom mange år bygget ett solid og livsviktig vennskap. Det ser ut som om det er litt rivalisering mellom deg og vennen. Litt feil.

Langsiktig så bør målet være at både du og hans bestevenn skal være aktive og viktige i hans liv.

Han bør ta ting i sitt eget tempo. Du trenger litt tålmodighet. 3 måneder er ingenting. Etter neste sommerferie, så har forholdet mer historie.

[Gjest Gjest]

DET er i alle fall det dummeste jeg hører; Kjærester kommer og går venner består.. Kjæresten min (mannen min!) er den jeg har nærmest i livet og som står som ICE på telefonlista, nærmeste pårørende i enhver situasjon. Han er far til barna mine og vi deler alle materielle goder i livet. Også om vi ikke hadde vært gifte.

Så det ordtaket der er fjollet.

[I Grosny]

DET er i alle fall det dummeste jeg hører; Kjærester kommer og går venner består.. Kjæresten min (mannen min!) er den jeg har nærmest i livet og som står som ICE på telefonlista, nærmeste pårørende i enhver situasjon. Han er far til barna mine og vi deler alle materielle goder i livet. Også om vi ikke hadde vært gifte.

Så det ordtaket der er fjollet.

Det beskriver guttens virkerlighet fram til i disse dager.

Han har aldri hatt livsløpskjæreste.

Han har en venn med livsløpskvalitet.

Han har sikkert kysset dame før, som har blitt borte.

Og TS er jo nesten på vei til å løpe allerede før forholdet har satt seg.