Flatmate problem

[Chiyo]

Jeg går på univeristet i storbritannia og jeg har blitt kjent med alle flatmate'sene mine. MEN det virker som hun ene jeg bor med ikke har noe tanker om meg i det hele tatt. Hun er grei og sånn, men er ikke så veldig opptatt av hva jeg gjør osv. Mens hun er kjempe grei mot veninnen min fra Finland som vi bor med. Jeg skjønner det ikke, fordi vi er alle greie med hverandre, men hun bare bryr seg liksom ikke med hva jeg gjør, mens alle andre er hun kjempe kompis med.

Nå er det jo slik at man kan ikke like alle, men jeg syns det er litt ubehagelig ettersom vi bor i lag. Jeg føler at hver gang jeg og venninnen min kommer inn på kjøkkenet spørr hun venninnen min om hva vi har gjort. Hun ser ikke på meg en gang og jeg må alltid invitere meg selv inn i samtaler med henne.

Vi er veldig forskjellige da. Hun er sånn britisk jente som liker å se pen ut, men som drikker som en svamp når hun er ute...og jeg er ikke slik så jeg føler at jeg ikke helt kommer inn i samtaler med henne fordi vi har aldri noe å prate om.

Hva skal jeg gjøre? Jeg må finne en måte å komme i bedre kontakt med henne fordi vi tilbringer faktisk litt mye tid i hverandres selskap. Noen tips om hvordan jeg kan prøve prate med henne uten at hun mister interessen?

[MonThe]

Tror jeg bare ville vært vanlig og hyggelig jeg, uten å anstrenge meg. Kan jo være at du "prøver" for hardt? Som du sier -- alle kan ikke like alle. Så lenge dere går greit overens, og det er god stemning i huset så hadde jeg ikke villet tenkt noe særlig mer på dette jeg.

[Chiyo]

Jo I guess. Man kan jo ikke like alle. Men jeg vil at alle skal like meg. Jeg mener.... It's me.

[AnonymBruker]

Vær så hyggelig du kan med henne du, og blås i det om hun ikke er grei tilbake. Det er hennes problem om hun velger seg ut noen og bestemmer seg for å oppføre seg så barnslig.

Det kan være at hun føler at du ikke synes det er ok å være sminkedukke/rølpefylla så vis med din holdning ovenfor henne at du føler det er helt ok. Feks på mandag:

Chiyu: Hi ,did you have a nice weekend?

flatmate: Yep, we went out drinking

Chiyu: that sounds like fun!

Og så smiler du og viser at du mener det, og går videre. Ikke vis sånn overdreven falsk interesse heller.

Det gjelder rett og slett om å fortelle / vise at du godtar henne som hun er.

[Chiyo]

Vær så hyggelig du kan med henne du, og blås i det om hun ikke er grei tilbake. Det er hennes problem om hun velger seg ut noen og bestemmer seg for å oppføre seg så barnslig.

Det kan være at hun føler at du ikke synes det er ok å være sminkedukke/rølpefylla så vis med din holdning ovenfor henne at du føler det er helt ok. Feks på mandag:

Chiyu: Hi ,did you have a nice weekend?

flatmate: Yep, we went out drinking

Chiyu: that sounds like fun!

Og så smiler du og viser at du mener det, og går videre. Ikke vis sånn overdreven falsk interesse heller.

Det gjelder rett og slett om å fortelle / vise at du godtar henne som hun er.

Det var en god ide. Jeg vider ektra interesse når hun snakker om fylla si.

Men faktisk i morges hadde vi en ganske grei samtale.Så det går riktig vei. Men nå virker det som om hun andre venninnen min begynner å henge med andre osv. Jeez friends are so complicated. Tror jeg må slutte å holde med til en liten gruppe og bli kjent med alle fordi jeg aldri hvor jeg har dem.

Hjemme i Norge har jeg mange venner og så har jeg noen få jeg er med hele tiden, men selvfølgelig.. det tar jo tid å starte et skikkelig forhold til noen.

[Gjest Student]

Studere selv i Storbritannia. Freshman. Det er veldig stort fokus på det med flatmates, og jeg trives med de jeg bor sammen med, og syns de er greie og hyggelige, men jeg føler at de er en egen liten gjeng og at jeg ikke helt kommer innpå de.

Jeg tenker rett og slett sånn at det med å være bestevenner med de du bor sammen er litt overdrevet. Det er faktisk helt tilfeldig hvem du bor sammen, og så lenge vi kommer overens, er vennlige i tonen og respekter hverandre, trenger jeg ikke å være bestevenn med flatmates. Har møtt andre hvor det sier mye mer *klikk* enn med flatmates. Så lenge jeg er vennlig, hyggelig, spør om dagen, smiler, og viser folkeskikk så orker jeg ikke å fortsette å prøve kjempehard for å bli venn med de, når jeg har andre jeg føler meg bedre sammen med. For meg, så er det viktig å huske på at de faktisk bare er tilfeldig mennesker jeg bor sammen og at jeg ikke driver meg selv gal ved å ikke skjønne hvorfor noen av de har blitt dødsgode venner , men knapt ser på meg annet enn ved ren høflighet.

Jeg følte i alle fall at det løsnet litt i kultursjokket og følelsen av å være liten, når jeg endret tankegangen til at alt jeg trengte å gjøre er å være hyggelig og deretter drite i å analysere hvorfor de ikke syns jeg er verdens kuleste person

Eneste er at jeg føler meg litt utenfor når to av flatmates sitter og spiser og sitter omtrent på fanget til hverandre og bare har det *så gøy* og jeg må jobbe hardt for å være med i samtalen. Kjenner et lite stikk av ensomhet da.

[Chiyo]

Nå har jeg pratet med mange fra forskjellige sports and societies og de er alle kjempe greie. Jeg tror jeg skal slutte å prøve så mye med flatmatesene mine og bli med på sports lag og i en klubb. Da får man mange venner tror jeg.