Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Bestemoren til min kjære gikk bort igårkveld. Hun sovnet stille inn etter en lang kamp mot kreften. En dame jeg virkelig har brydd meg om og som virkelig har brydd seg om meg også. Har hatt et godt og nært forhold til henne, tross at hun ikke er min bestemor, men kjærestens.

Idag fortalte ene datteren til bestemoren hans, altså tanten til kjæresten min, at før hun døde hadde hun spurt om ikke jeg kunne synge i begravelsen hennes. Hun var helt klar i toppen, og planla så og si hele begravelsen før hun gikk bort. Jeg er sanger, men har aldri sunget i en begravelse før. Jeg sa selvfølgelig ja, siden dette var noe som betydde noe for henne, men jeg er redd jeg kommer til å knekke sammen. Jeg er grusomt følsom og gråter lett. Spesielt når jeg ser andre som gråter.

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre. Hadde det vært min bestemor hadde det jo vært forståelig om jeg begynte å gråte mens jeg sang, men jeg har tross alt bare kjent henne i 2 år. Føler det blir så teit og kanskje også litt respektløst om jeg står der og gråter mer enn alle andre? Eller? Jeg er så grusomt usikker. Vær så snill, hjelp meg. Hva mener dere??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ingen synes vel at det er respektløst å gråte når man er i en begravelse. Jeg tror alle vil forstå om du velger å ikke synge, men hvis du begynner å gråte mens du synger tror jeg ikke at noen blir sint eller sur for det. Jeg synes du er kjempe modig hvis du gjør det:)

lykke til!

Skrevet

Jeg sang i begravelsen til min farfar for noen år siden. Rett før seremonien skulle starte knakk jeg helt sammen, og var sikker på at jeg ikke kom til å klare å gjennomføre det. Men da jeg kom inn i kapellet og så pianisten sitte der og vente på meg visste jeg at jeg måtte gjøre det. Og det er jeg veldig glad for nå. Var litt gråtkvalt de første tonene, men så ble jeg så konsentrert om sangen at resten gikk av seg selv.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

Skrevet

Syng du. De nærmeste vet jo at bestemoren ønsket det. At du begynner å gråte gjør ingenting.

Skrevet

Syng du :) Jeg har vært i flere begravelser hvor noen av de nærmeste har sunget. Noen ganger har det vært gråtkvalt i perioder, men det gjør det bare sterkere, synes jeg.

Skrevet

Synes du må gjøre det du har lyst til.

Du skal ikke føle deg presset til å synge.

Skrevet

Det et du bare har kjent henne i 2 år gjør ingenting, du like mye en del av famillien, og i en begravelse er det naturlig at mann gråter, uansett hvor lenge mann har kjent dem. du kan jo avtale med han/hun som spiller pianoet/orgelet at om du starter å gråte, så kan han/hun alikevel fortsette å spille mellodien. :)

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen. Synge kommer jeg til å gjøre, nå er det bare sangvalget som står igjen. Jeg ønsker jo selvfølgelig å gjøre dette når det var et ønske hun hadde. For henne og for familien, rett og slett.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan unngå å gråte, kanskje?

Skrevet

En kollega av meg mistet mannen sin i vår og en annen kollega og venn skulle synge i bisettelsen. For henne var det viktig å komme tidlig til kirka sånn at hun hadde sett kisten og på en måte tatt litt farvel før bisettelsen begynte. Denne kollegaen så også vedkommende død hjemme før han ble hentet, så det var kanskje ekstra viktig å ta et skikkelig farvel.

Jeg tror at du klarer å fokusere på sangen. Vær godt forberedt, tenk igjennom alle mulige situasjoner på forhånd og så er det ingen som synes det er dumt om du er rørt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...