Å kalle barnas leker og underholdning for tull

[AnonymBruker]

Hva synes du om at foreldre kalle lekene (fks ninja turtles, spider-man) og filmene som en 10 år gammel unge ser på for tull og fjas? Å si det til ungen?

[Tipp-Topp-93]

Kanskje litt respektløst ?

Alle har da forskjellig smak å jeg synes det er litt frekt å på en måte gjøre narr av hva folk ser på/ liker, om man så er 5,10 eller 40 år.

[AnonymBruker]

Tror ungen overlever fint uten traumer. Voksne sier da så mye rart.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er dårlig gjort, og minner om en slags herskerteknikk. Det oppfordrer uansett ungen til å ta igjen med samme mynt og kalle mor og fars hobbyer og interesser for tull og tøys.

Når min mor ikke respekterte mine ting når jeg var liten, så ble jeg passe snurt. Barn fortjener også respekt

[Capricorn]

Da hadde jeg spurt dem hvorfor det er tull. Unger har da hatt leker i alle tider.

De aller fleste leker er ikke tull, men bidrar mye til læring. Mener jeg da!

[AnonymBruker]

Jeg mener at da er en ikke ordentlig voksen. Man må skjønne det at det er slikt barn liker. Si til et barn at det er tull er skikkelig dårlig gjort og slik skal man ikke gjøre. Man skal ikke rake ned på et barns interesser på den måten.

[Miss Puddel]

Jeg synes det er respektløst og arogant egentlig. så lenge det er betydningsfull for ungen, så ER det betydningsfullt for ungen, uansett om det egentlig ER søppel kvalitetsmessig.

Det minner meg litt om en ungdomssskolelærer jeg hadde en gang, som uttalte at om noen år kom vi elevene til å se tilbake på alle våre forelskelser og skjønne at at det var betydningsløst sludder. Jeg ble iritert da, og jeg blir det fortsatt. For følelsene er sterke når man er tenåring og barn, og man skal ikke bagatellisere dem. Og forelskelsene i ungdomsskolealder er kanskje ikke noe som varer, men de er med på å forme oss som mennesker, det er liverfaringer som er viktige. Det samme er barns leker.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er synd, for barn vil gjerne bli sett på med et positivt blikk av sine foreldre, og dersom deres foreldre er dømmende i forhold til deres valg av underholdning, vil barnet etterhvert bli begrenset i en ellers naturlig utforskningsfase, noe som kan stoppe barnet fra å strebe mot det ukjente, en sunn nysgjerrighet og trang til å lære og vite.

[Gjest gjest]

Barn bruker lek for å bearbeide inntrykk og for å utvikle språk, empati og sosial kompetanse. For barna er lek ramme alvor, det er lystbetont nettopp fordi det er naturens måte å hjelpe barna med alt det de skal lære på få år.

Som voksen kan vi forsøke å veilede barn for å få dem til å variere leken dersom det blir ensformig. Kommersielle leker og filmer (spider-man, hello kitty ol) har den positive egenskapen at det gir barn, eks. de som strever med vennskap, en "inngangsbillett" til å komme sammen med de andre barna.

Dersom det er et barn som ikke leker ville jeg blitt veldig bekymret.

Så ja, å kritisere barnets lek som tull og fjas er likestilt med å ikke ta barnet på alvor.

[Caramba]

Det synes jeg er tøvete og lite hensynsfullt. Jeg likte all slags fjas da jeg var 10 år og hadde blitt lei meg om mamma og pappa lo av alt jeg leste eller så på. Smaken innen musikk, bøker og film må modnes og de første filmene man ser gjør ofte stort inntrykk selv om det ikke er "høykultur". Jeg leste all slags teite seriebøker, husker jeg. Bøker jeg ville ledd høyt av i dag, men som var med på å gi meg en kraftig leselyst. Etterhvert ble jeg mer og mer interessert i skikkelig literatur og slukte mange klassikere i tenårene.

[Gjest Lill]

Mine tanter var slik ofte neå jeg ville fortelle noe så da hør hvor hun snakker "Ta ta ta tata" så gjorde de slike bevegelser med fingrene som en kjeft som går. Jeg husker at jeg fortvilet ventet for å så forsøke og fortelle igjen. Hvorpå min tante sier og nå begynner hun igjen "TA tatatatat" og den bevegelsen så lo hun godt og lenge.

Leker det var jo bare tull. "Er ikke du litt for stor til å leke med slike leker" "Er du så barnslig da min datter var 6 år sto hun på krakk og vasket opp hun"

For noe tull og alt jeg tenkte og mente var bare tull.

Altså jeg hjalp jo til og vasket opp og var ganske veslevoksen men det var lite rom for å bare være meg å få leke med dukker for det var jo bare tull.

Det var ganske sårt igrunn for jeg likte og leke med dukker og jeg skjønte at det bare var lek men jeg syntes det var koselig noe jeg prøvde og forklare men da himlet de bare med øynene fy så teit deres barn var vertfal ikke så dumme.

Kunne nevnt flere episoder min tante var vel ca 40 når hun holdt på slik og når jeg tenker tilbake på det var det jo hun som var mest dum umoden. Men det jeg ville fortelle var at jeg ble veldig trist av dette den gangen. De fikk meg til å føle at de syntes jeg var skikkelig dum. Jeg følte meg veldig misslikt og jeg følte meg veldig i veien samtidig som det ble en veldig stor avstand mellom meg og de voksne når de bare gjorde narr og var hånlige og spydige.

[Gjest Lill]

Mine tanter var slik ofte neå jeg ville fortelle noe så da hør hvor hun snakker "Ta ta ta tata" så gjorde de slike bevegelser med fingrene som en kjeft som går. Jeg husker at jeg fortvilet ventet for å så forsøke og fortelle igjen. Hvorpå min tante sier og nå begynner hun igjen "TA tatatatat" og den bevegelsen så lo hun godt og lenge.

Må jo legge til at dette var noe jeg virkelig ville fortelle. Prøvde å si det en 8 ganger men min tante avbrutt meg hver gang.

Så sa tanten min til moren min ”Stakkars deg er hun alltid så slitsom” ”Huff mine barn var heldigvis ikke slik” osv

Min tante og mor satt i forsetene i bilen hvorpå jeg satt bak i baksetet. Jeg var vel 5 år og skulle ta ferge for første gang så frøs jeg veldig men det var jo egentlig bare tull selvsagt.

For unger tuller veldig om jeg var tørst så var det bare tull, ja for det viste de alt om for de hadde vært barn selv må vite og da lurte de foreldrene sine så det viste de alt om, noe de gjentok tett og stadig.

Selv om jeg gråt og sa jeg ikke var dem og at jeg faktisk ikke tullet men var tørst var dette bare tull.

Senere når jeg ble større var problemet at jeg skjønte ting, jeg lå litt foran min alder når det gjaldt bøker leste mye voksen bøker og fant stor glede i dette. Da skulle de fortelle meg at jeg egentlig ikke skjønte noe av dette for dette var voksenbøker for voksne, kunne de fortelle meg.

I dag kan jeg med hånden på hjertet si at jeg skjønte alt hva bøkene handlet om og jeg husker også handlingen svært godt og hva jeg likte med bøkene da bøkene betydde svært mye for meg. Faktisk husket jeg handlingen så godt at jeg gikk opp til eksamen i norsk og valgte bøkene jeg leste tidlig i barndommen som særemne – uten og lese bøkene på nytt.

Jeg husker mye fra da jeg gikk på barnehagen og var lita jenta husker at jeg gråt og hvem som hjalp meg opp før jeg kunne gå om hvem som satt bak avisen.

Først i voksen alder har mine tanter plutselig fattet stor interesse for å bli venner med meg..

Ehø jeg gidder ikke å være med dem når de ikke har vært hyggelig før kan det være det samme!!

Så vil jeg legge til at de som var veldig ekle med meg som barn har jeg blitt overasket over når jeg har møtt de som voksne. De virker ekstremt dumme de klarer ikke å sette seg inn i hva andre tenker, føler, mener så de er veldig dårlig med dyr og mennesker og dummer seg gjerne ut. Ikke er de så god på andre ting heller så jeg mistenker at de har lav IQ /forståelse av ting generelt. Uten at det betyr så mye.