Blir gal av sutringa/skrikinga

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente på 3 år. Hun kan være skikkelig søt og skjønn når hun er i rette humøret. Problemet er bare at det skal ekstremt lite til før hun sutrer/skriker eller får raserianfall og slår/kaster ting rundt seg.

Hun begynner stort sett alltid å sutre/skrike når hun skal gjøre noe selv. Det kan være å ha på seg sko eller gå ut av bilen.. Hvis det er noe hun ikke får lov til, så ender det ofte med at hun begynner å slå eller kaste ting.

Denne oppførselen holder på å gå både meg og faren på nervene. Vi prøver å gi null oppmerksomhet for sutringa/skrikinga, eller f eks be henne snakke og si hva hun vil isteden. Vi aksepterer ikke at hun slår, så da får hun timeout..

Noen som har noen tips til oss? Hvordan få henne til å sutre og skrike mindre? Det med raserianfallene kan hende ligger i familien for faren var sånn når han var liten..

[Gjest gjest]

Jeg har ei jente på 3 år. Hun kan være skikkelig søt og skjønn når hun er i rette humøret. Problemet er bare at det skal ekstremt lite til før hun sutrer/skriker eller får raserianfall og slår/kaster ting rundt seg.

Hun begynner stort sett alltid å sutre/skrike når hun skal gjøre noe selv. Det kan være å ha på seg sko eller gå ut av bilen.. Hvis det er noe hun ikke får lov til, så ender det ofte med at hun begynner å slå eller kaste ting.

Denne oppførselen holder på å gå både meg og faren på nervene. Vi prøver å gi null oppmerksomhet for sutringa/skrikinga, eller f eks be henne snakke og si hva hun vil isteden. Vi aksepterer ikke at hun slår, så da får hun timeout..

Noen som har noen tips til oss? Hvordan få henne til å sutre og skrike mindre? Det med raserianfallene kan hende ligger i familien for faren var sånn når han var liten..

Raserianfallene er nok ikke arvelige. De er helt normale for en 3 åring:)

[Caramba]

JA, sutring går foreldrene på nervene, men det gir seg etterhvert. Prøv å ha positive opplevelser sammen også, samt passe på at barnet spiser regelmessig og får nok søvn. Man får huske på de gode stundene og prøve å leve med sutring som vil komme når barna er litt slitne og verden går dem imot.

[SummerJoy]

Er ikke dette bare normal "trassing" da?

Merker at datteren min begynner å komme i trassalderen nå, hun er snart 2.

Hun kan "klikke" om hun f.eks ikke klarer å ta på seg sandalene sine selv, hun blir så frusterert. Men dette er jo HELT normalt, og det skal jo være sånn og...

De vil så mye men de får det ikke til, og de blir sinte og frustrerte. Og de meker at de kan styre mye og protestere mot det foreldrene sier og vil at de skal gjøre.

Tror det er viktig å rose mye, og forsterke de tingene du vet hun klarer. Klarer hun ta på sokker selv så ros masse når hun gjør det feks. Og oppfør deg rolig og nøytral i trassbygene.. Viktig å ikke bli sint også, trassing er en helt naturlig del av utviklingen og ikke noe barnet skal straffes for (å slå er selvsagt uakseptabelt, men barnet har f.eks lov å være sint!)

[Fanta Exotic]

Da søstra mi og jeg var små, så hadde vi et ark med to kolonner hengende på kjøleskapet. Den ene kolonna for meg, og den andre for henne. Hvis vi oppførte oss ordentlig en hel dag så fikk vi et klistremerke. Etter vi hadde fått x antall klistremerker fikk vi en liten premie. Det gjorde visst underverker, for vi så at klistremerkene ikke kom de dagene vi var sutrete og vanskelige..

[AnonymBruker]

TS her. Ja, vi koser oss mye sammen med jenta vår, og nyter de gode stundene og alt det der.. Men selv om hun er midt i trassalderen synes jeg det noen ganger kan bli LITT i overkant.

Et eksempel fra idag:

Jeg og faren henter henne hos besteforeldrene (de hadde passet henne litt). Hun skulle da ha med seg en sekk med diverse leker/kosedyr hjem igjen. I gangen før vi drar begynner hun å hyle febrilsk, og vi får etterhvert ut av henne at sekken hennes ikke har riktig form (ja, hun kan være ganske så perfeksjonistisk). Bamsen må være der, dokka der osv. Hun hyler i mange minutter helt til jeg klarer å få stappa alt nedi sekken på rett plass. Da snur humøret og hun begynner å le og snakke igjen. Vel hjemme skal vi ut av bilen og hun setter i å hyle fordi hun ikke får på seg sekken. Det er 5 meter fra bilen til døra så jeg og faren sier at hun ikke trenger å ta den på. Dette nekter hun å gå med på og hyler verre og verre, og nekter å gå inn. Jeg hjelper henne til slutt, hun går de 5 metrene inn i huset og begynner å hyle for at hun ikke får sekken av seg..

[Gjest imli]

Må innrømme at det eg trudde var trassalder hos min 2,5-åring er "berre blåbær" ift TS sin unge

Eg syns og det høyrest litt i overkant ut. Men normalt er det heilt sikkert. Ungar er ulike, nokon er meir trassige/temperementsfulle enn andre...

Går ho i bhg? Korleis oppfører ho seg der?

[Donpedro]

Vi har hatt skriking/hysterisk anfall i 45 minutter fordi jeg har nektet å knyte skolisse 2 meter utenfor døren til barnehagen. Vi har forsøkt å forholde oss rolige og gi liten respons, samt å være konsekvente.

Temparamantet er der fremdeles, men han har færre anfall enn de siste 1-2 årene.

[Caramba]

Vi har også hatt noen sånne "alt er feil" anfall, hvor den minste lille ting kan utløse det. I etterkant har jeg oppdaget at barnet kanskje har spist for lite. Hos oss kan ekstreme trassanfall nesten alltid linkes til trøtte eller sultne barn.

[AnonymBruker]

Hun går i barnehage ja. Og har nettopp begynt på ny avdeling. I tillegg har vi nettopp flytta, så det kan jo hende at hun reagerer litt på disse forandringene. Denne trassen var iallfall ikke så ille før. Spesielt det med å slå har hun nok fått fra barnehagen for det begynte etter hun skiftet avdeling fra barn under 3 til barn over 3. Hun kommer ofte hjem og forteller at ... slo ... osv.

Vi prøver å være konsekvente. Slår hun får hun en advarsel, og slår hun mer får hun timeout. Tømmer hun ut drikke på gulvet eller lignende må hun tørke opp etter seg. Men det er vanskelig å finne en løsning for å få henne til å skrike mindre. Hun har jo rett til å bli oppgitt og sint, men det blir slitsomt i lengden. Vet vi at hun er trøtt/sliten/sulten så har vi forståelse for at hun er sånn og er dermed mer tålmodige..

[Donpedro]

Vår får etter en liten stund med skriking beskjed om at han kan gå på rommet og skrike der, og komme ut når han er ferdig.

Noen ganger funker det også å "speile" følelsene hans."Er du sint nå, eller lei deg?". "Er du lei deg fordi du ukke fikk leke før vi skulle spise middag?" osv. Noen ganger startes da en dialog isteden.