er det bare 50/50 som er akseptert nå?

[Far til 2]

Det finnes MANGE barn som ikke trives med 50/50! det er ofte en ordning som foreldrene vil ha og som flere her påpeker, nå har blitt politisk korrekt å velge. Uavhengig av hva som passer barna eller den enkelte situasjon.

Det er riktig at enkelte barn ikke ønsker 50/50. MEN DET SKAL IKKE DU ELLER JEG AVGJØRE.

La barnet ta denne avgjørelsen om det er gammelt nok.

Ikke bare skal ungene utsettes for at verken mor eller far vil ha de - de skal også måtte ta ansvaret for hvor de skal bo - en avgjørelse som i aller høyeste grad er et voksenansvar.

Tull og tøys. Barnas ønske bør helt klart bli tatt hensyn til. Det er ikke nødvendig "å velge", men å få barnas ønske frem uten at de føler at de skal velge bort den ene forelderen fremfor den andre.

Dette kaller vi andre å lytte til barnas ønske, - noe du rtydligvis ikke ønsker.

Dette er ren spekulasjon og bare tull. Barn vil helst ha ett hjem hvor begge foreldrene bor. BARNA er ikke opptatte av den milimeterrettferdigheten som noen voksne er. Det er de voksne som definerer at de ikke kan ha et godt forhold til sitt barn hvis BARNET ikke er der like mye. Dette dreier seg altså om rettferdighet for de voksne og deres rettigheter - ikke barnas.

Igjen velger du på vegne av barna. Du må lære deg at barn ikke nødvendigvis velger slik du eller jeg tenker de vil. De har sine egne ønsker og behov som du og jeg ikke vet spesielt mye om.

Noe vi imidlertid vet er at:

a) Barn er som oftest glad i begge foreldrene og ønsker av samme grunn mest mulig samvær med begge.

b) Barn er livredd for å miste kontakten med en forelder de er glad i, og de bør ikke innvolveres i foreldrenes kamp for å straffe hverandre. Enda mindre bør barna brukes i den straffeprosessen foreldrene noen ganger bruker. Jeg har selv sett barn utenfor nærmeste familie gråte eg i søvn fordi det hadde lite kontakt med den ene forelderen. Dette er noe de fleste forelder med empati for sine barn ønsker å unngå å se.

Dette er feil. I svært mange tilfeller blir et allerede dårlig samarbeidet mellom foreldrene enda verre når alle avgjørelser må tas sammen. Å tvinge gjennom et samarbeid fungerer svært dårlig i de aller fleste tilfeller - så også mellom skilte foreldre. Resultatet blir da at barnet lever i en konstant krigssone - og det er faktisk det verste barnet kan oppleve etter et brudd.

Igjen tar du feil. Du som er så sterk motstander av felles omsorg har tydligvis ikke opplevd dette selv. Mye tyder på at heller ikke dine omgivelser praktiserer dette.

Jeg er sterk tilhenger av felles omsorg fordi jeg selv opplevde det som barn. Min søster praktiserer det idag, Våre venner praktiserer det fordi de selv ønsket det som barn.

Å bruke makt til å frata barn og foreldre samvær vil aldri kunne gi rom for bedre samvær enn i de tilfellene der foreldrene sammen kommer frem til et alternativ, gjerne sammen med barnet. Slike maktovergrep som du er tilhenger av vil aldri lykkes over en lengre periode.

Igjen: FEIL. Mor kan jobbe 100% selv om hun også har hovedansvaret for barn. De aller fleste mødre som er alene om omsrogen gjør det - uavhengig av samværsordning. Og det funker helt fint.

Da jeg overtok omsorgen oppdaget jeg at det var mye mindre fritid enn den tiden jeg var samværsforelder. Jeg fikk dårligere økonomi fordi jeg ikke kunne jobbe like mye overtid som tidligere (1 kveld pr uke kan bli mange tuen pr mnd). Jeg kunne heller ikke delta på kveldskurs, etc. Jeg fikk mindre tid til å trene og livet ble rett og slett anderledes med mindre personlig fririd og økonomi. Dessuten ble det mindre tid til å hente seg inn etter en hektisk uke fordi jeg i større grad måtte prioritere samværet med barna. Det er ikke mulig å motsi at du ikke får mindre personlig fritid og dårliere økonomi av å være alene.

[Gjest imli]

Eg ser ikkje heilt korleis du kan få "vanleg samver" til å bli 3 gonger så mykje flytting som 50/50? Ved vanleg samver "flyttar" jo ungane berre ein gong annakvar veke, i motsetning til ein gong i veka ved 50/50. Med mindre du reknar den onsdagsbesøket som "flytting", då?

Eg vil for øvrig ikkje kalle det flytting når ein har vanleg samver. Ved vanleg samver, bur ungen hos den eine foreldren, og besøker den andre annakvar helg og ein gong i veka. Ved delt omsorg har ikkje ungen noko heim, men flyttar fram og tilbake heile tida.

Større ungar har rett til å bli høyrt, men å la ungane få velge kor dei skal bu, syns eg, som ein annan brukar over skreiv, er heilt hårreisande. Ungar er ikkje i stand til å ta slike val. Og aller minst har dei lyst til å velgje mellom mamma og pappa! Kanskje har dei ikkje lyst til å velgje i det heile tatt, fordi dei har lyst til å bu hos begge. Eller dei har lyst til å bu hos den eine, men tør ikkje seie det for ikkje å såre den dei ikkje vil bu med. Har du tenkt på at mange ungar kanskje "velgjer" delt omsorg fordi dei ikkje vil såre verken mamma eller pappa? Nei, spar ungar for slik avgjerelser!

[Far til 2]

Eg ser ikkje heilt korleis du kan få "vanleg samver" til å bli 3 gonger så mykje flytting som 50/50? Ved vanleg samver "flyttar" jo ungane berre ein gong annakvar veke, i motsetning til ein gong i veka ved 50/50. Med mindre du reknar den onsdagsbesøket som "flytting", då?

Eg vil for øvrig ikkje kalle det flytting når ein har vanleg samver. Ved vanleg samver, bur ungen hos den eine foreldren, og besøker den andre annakvar helg og ein gong i veka. Ved delt omsorg har ikkje ungen noko heim, men flyttar fram og tilbake heile tida.

Større ungar har rett til å bli høyrt, men å la ungane få velge kor dei skal bu, syns eg, som ein annan brukar over skreiv, er heilt hårreisande. Ungar er ikkje i stand til å ta slike val. Og aller minst har dei lyst til å velgje mellom mamma og pappa! Kanskje har dei ikkje lyst til å velgje i det heile tatt, fordi dei har lyst til å bu hos begge. Eller dei har lyst til å bu hos den eine, men tør ikkje seie det for ikkje å såre den dei ikkje vil bu med. Har du tenkt på at mange ungar kanskje "velgjer" delt omsorg fordi dei ikkje vil såre verken mamma eller pappa? Nei, spar ungar for slik avgjerelser!

Tilhengere av "fast base" synes å påstå at enhver overnatting er "flytting". Jeg har derfor adoptert deres uttryk i en situasjon der barn med "vanlig samvær" flytter 1 gang pr uke den ene uka og 2 ganger den andre uka. Det blir veldig mye flytting sammenliknet med om barna praktiserer 50/50 med en uke hos hver av foreldrene.

At du velger å bruke ordet "besøk" når barnet er borte mindre enn 5 netter"flytte" når barnet er borte mer enn 6 netter og "flytting når det blir over 6 dager er noe du velger. Men ditt ordvalg bør ikke være avgjørende for en debatt om ordet flytte" eller "besøke" bed mer eller mindre enn 6 overnattinger.

[Gjest imli]

Tilhengere av "fast base" synes å påstå at enhver overnatting er "flytting". Jeg har derfor adoptert deres uttryk i en situasjon der barn med "vanlig samvær" flytter 1 gang pr uke den ene uka og 2 ganger den andre uka. Det blir veldig mye flytting sammenliknet med om barna praktiserer 50/50 med en uke hos hver av foreldrene.

At du velger å bruke ordet "besøk" når barnet er borte mindre enn 5 netter"flytte" når barnet er borte mer enn 6 netter og "flytting når det blir over 6 dager er noe du velger. Men ditt ordvalg bør ikke være avgjørende for en debatt om ordet flytte" eller "besøke" bed mer eller mindre enn 6 overnattinger.

Det har ikkje noko med nøyaktige antall overnattingar å gjere. Det har med at ein har ein stad ein kan kalle heime. Difor kallar eg det "besøk" når ungane besøker samversforelder. Då bur dei hos bustadsforelder, og besøker samversforelder. Og korleis får du det til at ved vanleg samver flyttar ungane 1 gong den eine veka og 2 gonger den andre? Viss du vil bruke uttrykket "flyttar", så ja vel. Men ved vanleg samver, flyttar jo ungane berre annakvar veke, fram og tilbake. Ved delt omsorg flyttar dei fram og tilbake kvar veke. Eg trur ikkje orda ein brukar for å skildre dette er avgjerande. Men eg er ikkje heilt med på reknemåten din? :klø: Mine ungar er hos sin far på vanleg samver. Dei flyttar til/besøker han annakvar fredag, og kjem heim igjen annakvar søndag. Dermed bur dei hos meg 12 dagar i strekk, ikkje 5 eller 6 som du pratar om.

[Gjest regine]

Det er riktig at enkelte barn ikke ønsker 50/50. MEN DET SKAL IKKE DU ELLER JEG AVGJØRE.

La barnet ta denne avgjørelsen om det er gammelt nok.

nei - BARN skal faktisk ikke ta den avgjørelsen, uansett om de skal høres

Igjen velger du på vegne av barna. Du må lære deg at barn ikke nødvendigvis velger slik du eller jeg tenker de vil. De har sine egne ønsker og behov som du og jeg ikke vet spesielt mye om.

Noe vi imidlertid vet er at:

a) Barn er som oftest glad i begge foreldrene og ønsker av samme grunn mest mulig samvær med begge.

b) Barn er livredd for å miste kontakten med en forelder de er glad i, og de bør ikke innvolveres i foreldrenes kamp for å straffe hverandre. Enda mindre bør barna brukes i den straffeprosessen foreldrene noen ganger bruker. Jeg har selv sett barn utenfor nærmeste familie gråte eg i søvn fordi det hadde lite kontakt med den ene forelderen. Dette er noe de fleste forelder med empati for sine barn ønsker å unngå å se.

Den som forteller alle her inne hvordan ting er, er ikke jeg - men du. Jeg vet ganske mye om mine barns behov - og jeg har en del erfaring ifht. andre barns behov også. Og BARN er faktisk ikke opptatt av milimeterrrettferdighet, det er det fortsatt foreldrene som er.

Igjen tar du feil. Du som er så sterk motstander av felles omsorg har tydligvis ikke opplevd dette selv. Mye tyder på at heller ikke dine omgivelser praktiserer dette.

Jeg er sterk tilhenger av felles omsorg fordi jeg selv opplevde det som barn. Min søster praktiserer det idag, Våre venner praktiserer det fordi de selv ønsket det som barn.

Felles omsorg er noe annet enn delt bosted. De fleste foreldre har faktisk felles omsorg, selv om barnet ikke er delt i to. Jeg baserer fortsatt ikke mine meninger kun på det jeg selv har opplevd, fordi jeg vet at det ikke nødvendigvis er almenngyldig.

Å bruke makt til å frata barn og foreldre samvær vil aldri kunne gi rom for bedre samvær enn i de tilfellene der foreldrene sammen kommer frem til et alternativ, gjerne sammen med barnet. Slike maktovergrep som du er tilhenger av vil aldri lykkes over en lengre periode.

Personangrep igjen - viser at du egentlig ikke har argumenter. Som sagt - de fleste foreldre greier faktisk å komme fram til en god ordning for seg OG barna - uten at noen bruker makt.

Da jeg overtok omsorgen oppdaget jeg at det var mye mindre fritid enn den tiden jeg var samværsforelder. Jeg fikk dårligere økonomi fordi jeg ikke kunne jobbe like mye overtid som tidligere (1 kveld pr uke kan bli mange tuen pr mnd). Jeg kunne heller ikke delta på kveldskurs, etc. Jeg fikk mindre tid til å trene og livet ble rett og slett anderledes med mindre personlig fririd og økonomi. Dessuten ble det mindre tid til å hente seg inn etter en hektisk uke fordi jeg i større grad måtte prioritere samværet med barna. Det er ikke mulig å motsi at du ikke får mindre personlig fritid og dårliere økonomi av å være alene.

Mulig du opplevde det sånn, men det er altså ditt problem og ikke dermed gitt at det gjelder alle andre. Jeg kjenner flere som både har tatt etterutdannelse og gjort andre ting selv om de ikke hadde barnet på halv tid. Og - BARNET tok ikke skade av det.

[Gjest gjest]

Kan ikke forstå at 50/ 50 ordning skal være så veldig vanskelig å gjennomføre med mindre avstanden er stor da...

Barn som blir vant med dette fra de er små vet ikke annet.

Kjenner flere barn som har det slik og de sier at de føler seg " hjemme" både hos mor og far , mye mer enn om de bare hadde hatt vanlig samvær. Det hadde for dem vært besøk.

[Gjest Gjest]

Hjernevaskingen av folk om at kvinner generellt kun er ute etter å sabotere for far og hole til seg mest mulig penger har virket. Derfor får man slike spørsmål og insinuasjoner om "stakkars far".

[Christina_]

....

Endret 15. oktober 2010 av Christina_

[Far til 2]

Det har ikkje noko med nøyaktige antall overnattingar å gjere. Det har med at ein har ein stad ein kan kalle heime. Difor kallar eg det "besøk" når ungane besøker samversforelder. Då bur dei hos bustadsforelder, og besøker samversforelder. Og korleis får du det til at ved vanleg samver flyttar ungane 1 gong den eine veka og 2 gonger den andre? Viss du vil bruke uttrykket "flyttar", så ja vel. Men ved vanleg samver, flyttar jo ungane berre annakvar veke, fram og tilbake. Ved delt omsorg flyttar dei fram og tilbake kvar veke. Eg trur ikkje orda ein brukar for å skildre dette er avgjerande. Men eg er ikkje heilt med på reknemåten din? :klø: Mine ungar er hos sin far på vanleg samver. Dei flyttar til/besøker han annakvar fredag, og kjem heim igjen annakvar søndag. Dermed bur dei hos meg 12 dagar i strekk, ikkje 5 eller 6 som du pratar om.

Dette kommer også an på definisjonen av "vanlig samvær". Jeg tror myndighetene har tatt bort og tilbakeført begrepet fløere ganger de siste årene.

Jeg definerer "vanlig samvær som annenhver helg + 1 dag pr uke. Du definerer det tydligvis bare som annenhver helg. Jeg tror noe av misforståelsen ligger der.

Jeg definerer dessuten en helg som fredag ettermiddag til mandag ettermiddag (etter skole/barnehage).

[Far til 2]

Hjernevaskingen av folk om at kvinner generellt kun er ute etter å sabotere for far og hole til seg mest mulig penger har virket. Derfor får man slike spørsmål og insinuasjoner om "stakkars far".

I St.Meld. 29 2002-2003 fra Barne- og Familiedepartementet sies det at 67% av alle menn er misfornøyd med samværsmengden. Om det er synd på disse fedrene er kansje en annen debatt, men jeg antar at de fleste barn er like glad i sine foreldre som foreldrene er glad i barna. I så tilfele er det 67% av barna som er misfornøyd med samværsmengden, og disse barna er det synd på.

På side 98 i Stortingsmeldingen kommer det forøvrig fram at "vanlig Samvær ihht barneloven på dette tidspunktet var annehver helg + 1 dag pr uke. Iflg pkt 1.5.2 hadde det for 17% av fedrene gått mer enn 3 mnd siden sist de så barna. Heller ikke disse fedrene vil noen si at det er synd på, men det er ingen tvil om at det er synd på barna som utsettes for dette.

25% av de foreldrene (67%) som ikke var fornøyd mht samærsmengden kunne fortelle at "mor ønsket ikke at det skulle være mer samvær" (mor var mao den som bestemte at barnet ikke skulle få mer samvær). Dette stemmer ganske godt overens med det "Regine" sier når hun mener at HUN skal kunne bestemme at barnet ikke skal ha 50/50 samvær for HUN (Regine) ønsker at hun skal ta denne avgjørelsen uten å involvere barnet.

Undersøkelsene det referers til i Stortingsmelding 29 2002-2003 er med andre ord ganske klare. Det har vært mødrene som har vært mest skeptisk til mye samvær mellom barn og fedre.

TS synes å være skeptisk til at det er så mange som velger 50/50, og hvis hun mener alle barn SKAL praktisere 50/50 forstår jeg TS. Men faktum er at ingen sier at barn SKAL praktisere dette. Derimot så er det stadig flere mødre som sier at barna KAN få lov til å praktisere dette. Dette er naturligvis en stor seier for de barna som får lov til å praktisere en annen løsning enn det foreldrene har tvunget barna til tidligere, og det viser at stadig flere mødre velger å prioritere barna fremfor seg selv.

For 20? år siden var feminismen enda mer ekstrem enn den er idag. Den gangen var Raundalen er sterk talsperson for å begrense samværet mellom barn og fedre, og fedre som ytret ønske om dette ble raskt kneblet fordi Raundalen samarbeidet med regjeringene. Jeg ser bl.a. med stor interesse at det kommer ordbruk som "Det finnes ikke bevis for at felles omsorg kan garantere lavere konfliktnivå mellom foreldrene". Samtidig sies det at foreldre med felles omsorg har vesentlig lavere konfliktnivå.

Jeg er fullt ut klar over at felles omsorg ikke kan GARANTERE mindre konflikt, men det er ingen tvil om at sansynligheten for lavere konfliktnivå om det praktiseres 50/50 er vesentlig høyere enn andre omsorgsløsninger. Dette BEKREFTES AV ALLE RAPPORTER jeg har lest. Når folk som Raundalen har fått lov å manipulere politikere i så mange år er rett og slett en tragedie. Nå har imidlertid både politikere og en voksende andel fagfolk gjennomskuet han og flere enn noen gang innser at Raundalens teorier gikk ut på dato for over 20 år siden. Derfor er det i framtiden langt flere barn som vil få mulighet til samvær med sine fedre.

Endret 15. oktober 2010 av Far til 2

[Christina_]

I St.Meld. 29 2002-2003 fra Barne- og Familiedepartementet sies det at 67% av alle menn er misfornøyd med samværsmengden. Om det er synd på disse fedrene er kansje en annen debatt, men jeg antar at de fleste barn er like glad i sine foreldre som foreldrene er glad i barna. I så tilfele er det 67% av barna som er misfornøyd med samværsmengden, og disse barna er det synd på.

På side 98 i Stortingsmeldingen kommer det forøvrig fram at "vanlig Samvær ihht barneloven på dette tidspunktet var annehver helg + 1 dag pr uke. Iflg pkt 1.5.2 hadde det for 17% av fedrene gått mer enn 3 mnd siden sist de så barna. Heller ikke disse fedrene vil noen si at det er synd på, men det er ingen tvil om at det er synd på barna som utsettes for dette.

25% av de foreldrene (67%) som ikke var fornøyd mht samærsmengden kunne fortelle at "mor ønsket ikke at det skulle være mer samvær" (mor var mao den som bestemte at barnet ikke skulle få mer samvær). Dette stemmer ganske godt overens med det "Regine" sier når hun mener at HUN skal kunne bestemme at barnet ikke skal ha 50/50 samvær for HUN (Regine) ønsker at hun skal ta denne avgjørelsen uten å involvere barnet.

Undersøkelsene det referers til i Stortingsmelding 29 2002-2003 er med andre ord ganske klare. Det har vært mødrene som har vært mest skeptisk til mye samvær mellom barn og fedre.

TS synes å være skeptisk til at det er så mange som velger 50/50, og hvis hun mener alle barn SKAL praktisere 50/50 forstår jeg TS. Men faktum er at ingen sier at barn SKAL praktisere dette. Derimot så er det stadig flere mødre som sier at barna KAN få lov til å praktisere dette. Dette er naturligvis en stor seier for de barna som får lov til å praktisere en annen løsning enn det foreldrene har tvunget barna til tidligere, og det viser at stadig flere mødre velger å prioritere barna fremfor seg selv.

For 20? år siden var feminismen enda mer ekstrem enn den er idag. Den gangen var Raundalen er sterk talsperson for å begrense samværet mellom barn og fedre, og fedre som ytret ønske om dette ble raskt kneblet fordi Raundalen samarbeidet med regjeringene. Jeg ser bl.a. med stor interesse at det kommer ordbruk som "Det finnes ikke bevis for at felles omsorg senker konfliktnivået mellom foreldrene". Samtidig sies det at foreldre med felles omsorg har vesentlig lavere konfliktnivå.

Jeg er fullt ut klar over at felles omsorg ikke kan GARANTERE mindre konflikt, men det er ingen tvil om at sansynligheten for lavere konfliktnivå om det praktiseres 50/50 er vesentlig høyere enn andre omsorgsløsninger. Dette BEKREFTES AV ALLE RAPPORTER jeg har lest. Når folk som Raundalen har fått lov å manipulere politikere i så mange år er rett og slett en tragedie.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=516209&st=0

Her en tråd til deg

[Far til 2]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=516209&st=0

Her en tråd til deg

Å si at biler ikke bør bli kjørt av kvinner generelt fordi kona til naboen er så dårlig til å rygge, faller på sine egen urimelighet .

[Christina_]

Å si at biler ikke bør bli kjørt av kvinner generelt fordi kona til naboen er så dårlig til å rygge, faller på sine egen urimelighet .

Her ser jeg det gikk litt fort i går, men jeg prøvde å få fram at verden ikke er svart / hvitt. Det jeg opplever når jeg leser innleggene dine er at alle menn blir urettferdig behandlet, og alle kvinner er onde. Det er det jeg prøver å dra fram her.

Du drar fram en undersøkelse som sier 67% av menn er misfornøyd med samværsordningen sin - så vil jeg vise til den tråden.

Han vil flytte til nord fra barna sine! (Fy skam han!) Når han gjør dette, så vil jo samværet bli drastisk redusert fordi barna bor i en annen del av landet.

La oss anta at han vil savne barna sine fryktelig, og da kan han sitte å klage over at han er misfornøyd med samværsmengden fordi barna ikke orker å fly opp annhver helg.

Det er lett for noen å klage og si at de er misfornøyde, men hva er man villig å gjøre med det? Ville man flyttet tilbake eller sittet og sagt "skulle ønske jeg kunne sett unga oftere?".

Poenget mitt er at det er enklere å klage enn å gjøre noe med det. Jeg har stor respekt for de som tar telefonen til eks-kona som fortsatt er sur fordi man var utro, men at man likevel strever seg gjennom telefonsamtalen om mer samvær. (For å ta et eksempel). Det er noe annet det enn å sitte å si "ja, det kunne jo kanskje vært hyggelig å hatt ungene en gang mer i uken." også blir det med at man sier det.

[Far til 2]

Her ser jeg det gikk litt fort i går, men jeg prøvde å få fram at verden ikke er svart / hvitt. Det jeg opplever når jeg leser innleggene dine er at alle menn blir urettferdig behandlet, og alle kvinner er onde. Det er det jeg prøver å dra fram her.

Du drar fram en undersøkelse som sier 67% av menn er misfornøyd med samværsordningen sin - så vil jeg vise til den tråden.

Han vil flytte til nord fra barna sine! (Fy skam han!) Når han gjør dette, så vil jo samværet bli drastisk redusert fordi barna bor i en annen del av landet.

La oss anta at han vil savne barna sine fryktelig, og da kan han sitte å klage over at han er misfornøyd med samværsmengden fordi barna ikke orker å fly opp annhver helg.

Det er lett for noen å klage og si at de er misfornøyde, men hva er man villig å gjøre med det? Ville man flyttet tilbake eller sittet og sagt "skulle ønske jeg kunne sett unga oftere?".

Poenget mitt er at det er enklere å klage enn å gjøre noe med det. Jeg har stor respekt for de som tar telefonen til eks-kona som fortsatt er sur fordi man var utro, men at man likevel strever seg gjennom telefonsamtalen om mer samvær. (For å ta et eksempel). Det er noe annet det enn å sitte å si "ja, det kunne jo kanskje vært hyggelig å hatt ungene en gang mer i uken." også blir det med at man sier det.

Som jeg forsøker å si til Regine så er det stadig fler mødre som prioriterer barnas rettigheter til mye samvær, og som jeg også forsøker å få fram er det ikke vi foreldre som skal begrense barnas rett til samvær med en oppegående forelder.

Og som trådstarter også antyder synes det som om stadig flere mødre mødre generelt sett ønsker at barn skal ha rett til 50/50.

Både TS og jeg (og faktisk også Regine) antyder at 50/50 ser ut til å bli den nye standarden. Også TS i tråden du henviser til er opptatt av at barna skal få mest mulig samvær med begge foreldrene. Mest mulig samvær er med andre ord ikke mulig uten mødrenes støtte, så hvordan du kan si at jeg mener alle kvinner er onde kan jeg ikke forstå. Jeg støtter jo 50/50 som utgangspunkt ved samlivsbrudd.

Ja, jeg referer til en rapport fra Barne- og Familiedepartementet fra 2002-2003 Denne rapporten henviser til mange undersøkelser. Bl.a. kommer det fram at 67% av fedrene ønsker en annen samværsløsning og at like mange tror barna vil ha mer samvær.

SAMTIDIG med at jeg henviser til denne rapporten er jeg glad for at mødre og fedre i større grad en noen gang tidligere ønsker å endre barnas rettigheter tilbyr barn felles omsorg. Det viser at både mødre og fedre er mindre egoistiske idag enn det rapporten fra 2002-2003 viser.

Og som jeg sier i et annet innlegg er felles omsorg den raskest voksende samværsformen vi har. Sett utifra rapporten fra 2002-2003 synes det for meg (og andre ???) som om det er en EKSPLOSIV vekst av barn som nå får tilbud av sine foreldre til et slikt alternativ. Dette varmer mitt hjerte.

Jeg har i andre tråder tatt til orde for at det finnes fedre og mødre som ikke er egnet til omsorg, og kansje barna ikke ønsker samvær med samværsforelder. I slike tilfeller støtter jeg at barn ikke skal ha så mye samvær (evt ikke samvær i det hele tatt), men det skal ikke være basert på bostedsforelders subjektive mening. Bostedsforelder alene skal ikke ha rett til å påvirke barn til å mene at de ikke skal ha så mye samvær med far. Jeg er selv bostedsforelder og det siste jeg ønsker er å frata barna mine retten til samvær med sin mor, og om de ønsker skal de naturligvis få flytte til henne når som helst.

Jeg har oppfordret dem til mer samvær ettersom jeg er sikker på at OM noe skulle skje meg og jeg ikke lenger kan være der for dem slik som idag, så er det viktig at de har 100% tillit til sin andre forelder og får den støtten de trenger der.

Det er desverre ikke til å unngå at det fortsatt er fedre (ref din link) som ikke ønsker å tilby barn felles omsorg. Og det er dessverre heller ikke til å unngå at det også er mødre som tenker mest på seg selv og dermed ikke tilbyr barna felles omsorg. MEN VI KAN IKKE LA NOEN FÅ FORELDRE, SOM ER MEST OPPTATT AV SEG SELV OG EGNE RETTIGHETER, FÅ LOV Å LAGE RETTNINGSLINJER FOR Å BEGRENSE BARNS SAMVÆR !!! Dette gjelder både mødre og fedre. Derfor er jeg glad for at så mange mødre og fedre idag velger å prioritere barn og tilby en annen ordning enn det de kansje selv vokste opp med.

Endret 16. oktober 2010 av Far til 2

[Christina_]

MEN VI KAN IKKE LA NOEN FÅ FORELDRE, SOM ER MEST OPPTATT AV SEG SELV OG EGNE RETTIGHETER, FÅ LOV Å LAGE RETTNINGSLINJER FOR Å BEGRENSE BARNS SAMVÆR !!!

Dette er jeg fullstendig enig i!

Jeg husker jeg leste en sak i aftenposten, for en stund tilbake, der far gang på gang hadde vært i høyesterett for å få samvær med barna. De hadde fastsatt at han skulle ha samvær med barna, og var egnet til omsorg med barna. Moren hadde flyttet landet rundt hver gang han flyttet nærmere, og fikk ikke treffe dem når han prøvde å komme på besøk.

Jeg er fortsatt trist på hans veier! samtidig frustrert på hvorfor høyesterett ikke ga han omsorgen når det sto i dommen at han var egnet for den og sånn at barna slapp å bli kasteballer rundt i landet!

Min personlig erfaring er at jeg prøver å argumentere for far til guttungen min (han sier at han kun vil ha dagbesøk med ungen) om at han skal tenke på å ha annhver helg når ungen er stor nok.

Edit: Som jeg sa til familiekontoret, for meg er det viktig at han får være med pappaen sin, selv har jeg ikke mye til overs med utro mennesker (og det gjorde ordentlig vondt), men det handler ikke om meg. Det handler om det lille barnet!

Endret 16. oktober 2010 av Christina_

[Christina_]

Kansje vi likevel ikk er så uenig.

Har aldri sagt vi er uenig.. (Jeg er enig med både deg og Regine i denne diskusjonen!) Jeg bare sier at jeg har ikke så tillit til sånne undersøkelser fordi det er enklere å klage på ting enn å gjøre ting! Samme saken tok jeg opp i tråden om overvekt - de klager over at de er store, går ikke ned i vekt, mens de sitter med colaen i den ene hånden og sjokoladen i den andre. Vel, klaging hjelper ingenting! Man må være villig til å gjøre noe med det.

...

Jeg skulle ønske jeg kunne tvinge faren hans til i det minste å ha annhver helg!

Dessverre kan man ikke tvinge noen til noe sånt! I tilslutt er det barna som blir taperne.

Edit: Men jeg glad for at han deltar å vil være sammen med han! Dagbesøk er bedre enn ingenting! Det har vært mye ord her om den lille, men jeg begynner å innse at det bare var ord. Ord er bare ord!

Endret 16. oktober 2010 av Furstina

[Furstina]

Tråden er ryddet

/Furstina (mod)

[Far til 2]

Har aldri sagt vi er uenig.. (Jeg er enig med både deg og Regine i denne diskusjonen!) Jeg bare sier at jeg har ikke så tillit til sånne undersøkelser fordi det er enklere å klage på ting enn å gjøre ting! Samme saken tok jeg opp i tråden om overvekt - de klager over at de er store, går ikke ned i vekt, mens de sitter med colaen i den ene hånden og sjokoladen i den andre. Vel, klaging hjelper ingenting! Man må være villig til å gjøre noe med det.

...

Jeg skulle ønske jeg kunne tvinge faren hans til i det minste å ha annhver helg!

Dessverre kan man ikke tvinge noen til noe sånt! I tilslutt er det barna som blir taperne.

Edit: Men jeg glad for at han deltar å vil være sammen med han! Dagbesøk er bedre enn ingenting! Det har vært mye ord her om den lille, men jeg begynner å innse at det bare var ord. Ord er bare ord!

Det er desverre en enkelt yrkesgruppe som det ikke er lov å kritisere her inne, så jeg er blitt moderert og dermed du også. Jeg beklager det.

Jeg vil derfor forsøke å ordlegge meg på en måte som ikke gir grunnlag for moderering.

--

Jeg tror som sagt ikke vi er så veldig uenig.

Men fordi myndighetene har vist så sterk vilje til å frata barn retten til felles omsorg har foreldre valgt å gjøre opprør. Myndighetene har tvunget "Gatas Parlament", med mødre i spissen, til å gå foran som et eksempel for å forhindre den tradisjonelle metoden for samværstrenering. Dette har vært nødvendig fordi utdatert "kompetanse" hos avdankende fagfolk har hatt fokus på å motarbeide de barn som ønsker mest mulig samvær med begge foreldrene.

Det "opprøret" som nå er påbegynt av en del mødre og fedre har medført at "fagfolk" tvinges til oppdatere egen kompetanse for å ivareta barna i større grad enn tidligere. Noe liknende skjedd i 50-årene? da Astrid Lindgren, med bøker som f.eks. Pippi Langstrømpe og etterhvert Emil i Lønneberget og Ronja Røverdatter, fikk satt fokus på "fagfolkens" manglende kompetanse. Den gang som nå var det antagelig vondt for noen å innse at deres kompetanse var utdatert, men det medførte masevis av positive ting for de barna som pga bl.a. dette fikk en vesentlig bedre oppvekst.

Som dere forstår har jeg trykket Astrid Lindgrens modige bøker til mitt bryst. Hun stod frem der andre ikke turte, og har vært delaktig i den nye forståelsen for barns psyke i hele Skandinavia og sansynligvis også vært en kilde til kompetanse ovenfor veldig mange fagfolk i den vestlige verden forøvrig. Astrid Lindgren stod opp mot tidligere overgrep mot barn. Idag er det "Gatas Parlament", med mødre og fedre i fremste linje, som har reist seg mot avdanket kompetanse hos tidligere fagfolk.

Ingen tyske forlag turte å trykke bøkene Til Lindgren før 5 år etter at de kom på svensk.

Jeg føler vel nesten som jeg kan bli moderert bare fordi jeg er tilhenger av Astrid Lindgren og hennes sterke vilje til å stå opp mot det som var makt og kompetanse når det gjelder barn den gangen. Men jeg er stolt av det. Dessuten må jeg noen ganger ta noen "sjanser".

Du antyder at du er tilhenger av felles omsorg, men ikke som utgangspunkt. Dette er kansje eneste punktet vi er uenig med hvarandre i.

Jeg mener at i utgangspunktet bør barn få har rett til like mye samvær/omsorg fra begge foreldrene. Du mener i motsetning til meg at dette må være noe foreldrene aktivt velger sammen i ettertid fordi det finnes overgripere av kvinner og menn.

Jeg forstår imidlertid ikke hvordan du kan være tilhenger av at loven skal basere seg på unntakene. For det er ikke tvil om at foreldre som mishandler sine barn, både mødre og fedre, er unntakene. Jeg mener loven må ta utgangspunkt i flertallet av foreldrene som faktisk er godt egnet til omsorg.

Vi må narturligvis fortsatt ha mulighet til å endre en samvær/omsorgsløsning der mor eller far ikke fungerer som ønsket, men dette skal være unntaket.

Når TS spør om 50/50 er eneste samværsordning som er akseptert, så mener jeg hun peker på en løsning som er initiert av deg, meg, og alle oss andre foreldre som faktisk ønsker å ivareta våre barns ønsker om mest mulig samvær. 50/50 er imidlertid ikke eneste aksepterte løsning ettersom det fortsatt noen som ikke ønsker at barn skal oppleve en slik ordning. Men etterhvert som grasrot opprøret vokser frem tror jeg også myndighetene er tvunget til å akseptere løsninger de fram til nå har motarbeidet så sterkt innefor enkelte ekstreme miljøer hos stat/kommune.

Endret 17. oktober 2010 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Forby 50/50.

[AnonymBruker]

Da jeg overtok omsorgen oppdaget jeg at det var mye mindre fritid enn den tiden jeg var samværsforelder. Jeg fikk dårligere økonomi fordi jeg ikke kunne jobbe like mye overtid som tidligere (1 kveld pr uke kan bli mange tuen pr mnd). Jeg kunne heller ikke delta på kveldskurs, etc. Jeg fikk mindre tid til å trene og livet ble rett og slett anderledes med mindre personlig fririd og økonomi. Dessuten ble det mindre tid til å hente seg inn etter en hektisk uke fordi jeg i større grad måtte prioritere samværet med barna. Det er ikke mulig å motsi at du ikke får mindre personlig fritid og dårliere økonomi av å være alene.

De eneste jeg kjenner som ikke klarer ta etterutdanning eller kurs på kveldstid er foreldre som lever to sammen eller enslige fedre. De alenemødrene jeg kjenner jobber alle fulltid og har full aktivitetsplan på ettermiddagen. Likevel kommer de uthvilte på jobb hver dag, de smiler på mandag morgen og de klager aldri over å være slitne.

Om det kan være klaging på noe, så er det fra de som ikke mottar en skit i bidrag fra far.