Kristenkultur kontra "vanlig" kultur

[Gjest Spinell]

Lett inspirert av en annen tråd der den kristne deltakeren i Jakten på kjærligheten blir diskutert, begynte jeg å tenke på følgende:

Jeg har mange venner som definerer seg som kristne. Noen av disse har til felles at de først og fremst definerer seg som kristne, og deretter som "jobb, ektefelle, hobby" osv. Vanskelig å forklare, men de har altså et liv som først og fremst foregår i et "kristen-Norge", som på mange måter er veldig på siden av det Norge jeg kjenner gjennom egen hverdag og media.

De har:

-egne kristen-bokhandlere og -forlag

-egne kristen-artister, også innen pop og rock, som selger plater som hakka møkk uten å være på en eneste hitliste

-egne kristenkjendiser som aldri er omtalt i VG, Dagbladet eller Se&Hør

-stevner, leirer og arrangementer med tusenvis av deltakere, også dette uten at det får annen mediedekning enn i lokalavisen der arrangementet finner sted (pluss eventuelt i Vårt Land)

-egne kristennettportaler

-egne radio- og TV-kanaler

-egen bank (!)

-egne datingsider på nett

-egne idrettsklubber og idrettsarrangementer, f.eks gjennom KRIK

osv osv

Hvorfor og hvordan har det egentlig oppstått et behov for å skille "kristen-ditt og datt" fra alt det andre? Særlig med tanke på at kristendommen jo både er statsreligion og den største religionen i landet. Da skulle en jo tro at "alt det andre" også burde være representativt for den store kristne andelen av befolkningen.

Opplys meg!

[Kråkesaks]

Det er vel fordi kristen-bokhandleren selger flere bøker om Gud og kristenliv enn andre. Fordi kristen-musikk handler om Gud. Turer, leire og idrettslag handler om å gjøre ting i felleskap med andre kristne. På disse arrangementene er det også lagt inn ting man ikke finner ellers i samfunnet, som andakt, sangkvelder, bønnekvelder o.s.v. Kristne datingsider er jo genialt. Det er jo en ypperlig anledning for kriste å kommme i kontakt med andre kristne. Bortsett fra kristen-banken så synes jeg ikke noe av det du ramser opp virker rart i det hele tatt.

[Gjest Spinell]

Mulig jeg ikke uttrykte meg klart nok, men med tanke på at de aller fleste i Norge fremdeles f.eks står i statskirken og at kristendommen er statsreligion, er det ikke da rart at kristenkulturen ikke er mer integrert i den norske hverdagskulturen? Hvorfor spilles ikke kristenartistene oftere på NRK? Hvorfor skrives det ikke mer om kristenarrangementene i landsdekkende aviser? osv

Jeg vet ikke om det er de kristne som har definert seg bort fra "hverdags-Norge" (av mangel på bedre ord) eller om det er "hverdags-Norge" som har ekskludert kristenlivet, men jeg synes fenomenet er pussig.

Endret 7. oktober 2010 av Spinell

[Kråkesaks]

Mulig jeg ikke uttrykte meg klart nok, men med tanke på at de aller fleste i Norge fremdeles f.eks står i statskirken og at kristendommen er statsreligion, er det ikke rart at kristenkulturen ikke er mer integrert i den norske hverdagskulturen? Hvorfor spilles ikke kristenartistene oftere på NRK? Hvorfor skrives det ikke mer om kristenarrangementene i landsdekkende aviser? osv

Jeg vet ikke om det er de kristne som har definert seg bort fra "hverdags-Norge" (av mangel på bedre ord) eller om det er "hverdags-Norge" som har ekskludert kristenlivet, men jeg synes fenomenet er pussig.

Aha! Jeg misforsto. Det er vel litt begge deler. Man ser jo at det stadig er folk som krever religionsfritt ditt og religionsfritt datt, uten å tenke på at kristendommen er en stor del av den norske kulturen.

Dette gjenspeiler også media. Det blir jo arrangert mange festivaler i kristen regi som aldri blir nevnt andre steder enn i Vårt Land eller andre aviser med kristen profil. Du ser jo også her på forumet hvor folk nekter barna å lære julesanger med kristent innhold. Det er jo også et faktum at blant annet HEF kjemper for at det skal bli færre andakter, Gudstjenester osv i radio/tv.

Samtidig som at mange av kristenarrangementene har så mye av kristendom i seg at jeg synes ikke man kan forvente det samme av resten av samfunnet. Som sagt så er mye av poenget med disse arrangementene å møte andre troende.

Samfunnet (hvordan man nå definerer det vil altså ha mindre kristendom mens de kristne ofte vil ha mer.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er de kristne som har definert seg bort fra "hverdags-Norge" (av mangel på bedre ord) eller om det er "hverdags-Norge" som har ekskludert kristenlivet, men jeg synes fenomenet er pussig.

Det er helt klart det siste. Kristendomsfaget er jo borte fra skolene, f eks, og prester er ikke en naturlig del av den offentlig debatten (bortsett fra tullebukken Gelius). Kristne symboler er helt fraværende i det offentlige rom bortsett fra på kirkebygningene. Kom man hit som turist ville man ikke kunne gjette av vi har en statskirke. Kristendommen er helt fraværende i offentligheten. Og derfor må de kristne lage egne klubber og foreninger og butikker. Litt paradoksalt, ja.

[Hanselot]

Mulig jeg ikke uttrykte meg klart nok, men med tanke på at de aller fleste i Norge fremdeles f.eks står i statskirken og at kristendommen er statsreligion, er det ikke rart at kristenkulturen ikke er mer integrert i den norske hverdagskulturen? Hvorfor spilles ikke kristenartistene oftere på NRK? Hvorfor skrives det ikke mer om kristenarrangementene i landsdekkende aviser? osv

Jeg vet ikke om det er de kristne som har definert seg bort fra "hverdags-Norge" (av mangel på bedre ord) eller om det er "hverdags-Norge" som har ekskludert kristenlivet, men jeg synes fenomenet er pussig.

Fordi at folk flest gidder ikke melde seg ut av statskirken, akkurat som antall medlemmer av statskirken ville vært minimal dersom folk måtte ha meldt seg inn i stedet for å bli oppført før man er i stand til å ta den avgjørelsen selv. Man kan være kristen uten å være medlem av statskirken akkurat som man kan være hedning selv om man er medlem.

Jeg tror de aller fleste nordmenn er likegyldig til sin religion, og så lenge det er mer jobb å melde seg ut av statskirken enn å ikke gjøre det så kommer det til å være sånn. Jeg tror derimot at dersom man hadde blitt bombardert med kristendom i media o.l. og den eneste måten å få det bort på var å melde seg ut av statskirken, da hadde folk meldt seg ut. Det blir feil å

Det er vanskelig å integrere noe som folk er likegyldig til. Kristendommen er ikke viktig for folk flest selv om den er det for erklærte kristne.

Personlig tror jeg kristne selv har definert seg bort fra hverdags-Norge og satt ett stempel på seg selv for å skille seg ut og vise at de er personlige kristne i motsetning til de som er likegyldige medlemmer av statskirken, nettopp fordi at det å stå i statskirken ikke er noen erklæring i seg selv. Jeg tror at om man hadde vært nødt til å melde seg INN så hadde kristne fått lov til å beholde denne særstatusen sin uten å legge på noe ekstra.

Kristne er stolte av sin tro akkurat som homofile er stolte av sin legning, men jeg har bestandig lurt på hvorfor det er så viktig å smøre tykt på bare for å vise det for alle og enhver at man er enten kristen eller homofil... men det er ikke det denne tråden handler om

[Gjest Spinell]

Kristne er stolte av sin tro akkurat som homofile er stolte av sin legning, men jeg har bestandig lurt på hvorfor det er så viktig å smøre tykt på bare for å vise det for alle og enhver at man er enten kristen eller homofil... men det er ikke det denne tråden handler om

Jeg skjønner hva du mener, og du treffer igrunnen spikeren på hodet med tanke på hva jeg hadde i bakhodet da jeg begynte på hovedinnlegget. Dette må jammen være den største likheten mellom de "bevisst valgte og veldig kristne" og de homofile To grupper som ellers ikke liker å bli sammenliknet med hverandre!

Ser liksom ikke for meg en human-etiker si at han skal gå og gjøre et uttak i human-etikerbanken sin og deretter opprette en profil på en human-etikerdatingside mens han hører på human-etisk rockemusikk.

[Hanselot]

...

Ser liksom ikke for meg en human-etiker si at han skal gå og gjøre et uttak i human-etikerbanken sin og deretter opprette en profil på en human-etikerdatingside mens han hører på human-etisk rockemusikk.

Haha!

[pingeline]

Ser liksom ikke for meg en human-etiker si at han skal gå og gjøre et uttak i human-etikerbanken sin og deretter opprette en profil på en human-etikerdatingside mens han hører på human-etisk rockemusikk.

Det blir jo litt annerledes da. Jeg er agnostiker og medlem av HEF. Jeg synes HEF gjør mye bra, og vil mye heller at de skal få pengene mine (og pengene fra staten som går til kirken hvis man er medlem der) enn kirken. Det jeg TROR på er menneskets rettigheter og ansvar, tror på empati og forståelse, på likeverd og respekt.

Jeg skulle akkurat til å si at det er ikke akkurat noe man går rundt å synger sanger om, men er vel en stor prosentdel av populærmusikk som faktisk omhandler disse tingene.

Nå kan jeg legge til at de siste dagene har jeg gått rundt å nynnet på ghostbusters sangen da.

[Norna]

Kristendommen forsvant (stort sett) i opplysningstida, derfor

Det mest ordninære idag er at man er vitenskaplige/pagnistiske/naturreligiøse på innsiden, selv om vi nominellt (uten samtykke) sett er kristne. Vi er laaaangt ifra kristne i vårt samliv og relasjoner, og takk og lov for det.

De fleste kristne idag er sære mennesker.

er det ikke da rart at kristenkulturen ikke er mer integrert i den norske hverdagskulturen?

P.ga nysosialistisk innkluderingsideologi.

Herregud, ateistguden FN skal jo bestemme alt og aktes nå!

Endret 13. oktober 2010 av Norna

[Gjest strykebrett]

Personlig tror jeg kristne selv har definert seg bort fra hverdags-Norge og satt ett stempel på seg selv for å skille seg ut og vise at de er personlige kristne i motsetning til de som er likegyldige medlemmer av statskirken, nettopp fordi at det å stå i statskirken ikke er noen erklæring i seg selv. Jeg tror at om man hadde vært nødt til å melde seg INN så hadde kristne fått lov til å beholde denne særstatusen sin uten å legge på noe ekstra.

Kristne er stolte av sin tro akkurat som homofile er stolte av sin legning, men jeg har bestandig lurt på hvorfor det er så viktig å smøre tykt på bare for å vise det for alle og enhver at man er enten kristen eller homofil... men det er ikke det denne tråden handler om

Jeg er enig med deg, tror det har mye med tilhærighet og identitet å gjøre. Det å være kristen kommer jo i mange former, noen er kristne bare på juleaften, noen tror på gud litt sånn inni seg men deltar aldri i noen form for organisert religionsytøvelse, mens andre igjen tar helt av med kristenmusikk og går i kirken hver dag osv. Jeg tror at for den siste gruppen så dreier det seg ikke bare om religion, men og så om å vise hverden hvem man er og hva man står for. At man er medlem av et slags fellesskap, på sammem måte som punkere eller Amcarentusiaster.

[Norna]

Det å være kristen kommer jo i mange former, noen er kristne bare på juleaften,

LOL, julefeiringa slik vi nordiske ferier den har ikke kristne røtter.

[AnonymBruker]

At mange er medlem av statskirken betyr jo ikke at de er kristne da. De fleste ble vel medlemmer allerede ved barnedåpen. Jeg som kristen føler ofte at den "vanlige" kulturen ikke er noe verdifull for meg. Jeg tror det har med at kulturen i dag er veldig sentrert rundt egoisme og idoler, og kristne prøver gjerne å være mer sentrert rundt Gud og hva han ønsker.

[Gjest Anjelika]

Mulig jeg ikke uttrykte meg klart nok, men med tanke på at de aller fleste i Norge fremdeles f.eks står i statskirken og at kristendommen er statsreligion

Norge er jo et sekularisert samfunn da, flesteparten er ikke kristne selv om det er statsreligion. Alle som er medlem i statskirken er ikke kristne, og av de som kaller seg kristne igjen så er vel en stor andel hobbykristne som bare har en eller annen vag personlig tro innerst inne og bare går i kirka på julaften.

Jeg er enig med strykebrett, de som sluker den utrolig døve kristenrocken og har et behov for å gå på samlinger og landstreff er en liten del som tar dette veldig seriøst og ønsker å dyrke det og dele det med likesinnede.

Synes da forøvrig fremdeles det er nok av kristendom i samfunnet, der jeg vokste opp på en liten flik av vestlandet var det knapt et fritidstilbud som ikke var kristent. Kjipt for en liten hedningunge som bare vil turne eller bli med på telttur uten andakter. Kirka måtte vi også gå i med skolen i tide og utide, og jeg kan nok av salmer på rams. Kristendomsfaget fikk jeg fritak fra etter mye om og men, da ble jeg som eneste elev plassert på gangen med en bok om buddha. Synes det er bra at kristendom blir mer utskilt for de spesielt interesserte, for et flertall av oss er ikke det.