Den endeløse krigen

[AnonymBruker]

Som tittelen sier står jeg midt oppi en krig, en krig med Nav som virker å aldri ta slutt.

Min historie er følgende:

For litt over 2 år siden ble jeg sykemldt fra en 100% stilling.. Fortiden innhentet meg, der barndommen var en forbannelse. Min far var slettes ikke en god far mot verken meg elr min mine søsken. Heller ikke noe snill ektemann mot min mor. Jeg fikk store psykiske problemer som angst, panikkangst, dødsangst, deprisjoner osv. Legen bestemte seg for å ta meg helt ut av jobb, og jeg startet jevnlig og gå til psykolog. For snart et år siden ble det konstatert at jeg har adhd og utprøving av forskjellig medisiner ble et faktum. Jeg kunne enda ikke begynne i jobb fordi jeg hadde såpass store psykiske vansker samt medisinene som ødela enda mer enn de hjalp. I mai møtte jeg opp på Nav kontoret og fikk en veldig hyggelig saksbehandler som skulle hjelpe meg med det økonomiske. (jeg måtte si opp jobben min og fikk ikke da lenger sykepenger) Jeg fikk minsteytelser fra sosialen iogmed at jeg forsatt bor hjemme. Så endelig en dag, var jeg sterk nok til å begynne i jobb med 30% stilling, og der har jeg jobbet litt over en månedes tid. Fra juni av ble det søkt om aap. Så måtte saksbehandler min slutte og der begynte den evige krigen. Så langt jeg har fått vite har jeg fått innvilget aap og står som arbeidssøker på nav siden. Alt er "klargjort" så nå er det bare pengene jeg venter på. Men ingenting skjer. Ikke får jeg time hoss min nye saksbehandler, (hun snakker bare med meg over tlf.)Hver gang jeg tropper opp på Nav kontoret må jeg fortelle historien min på nytt, fordi det er stadig nye folk.

Jeg var på en "avsluttningssamtale" med psykologen i juli, der det ble bestemt at etter 2 år i behandling skulle jeg få prøve meg på egenhånd ut i jobb, stå på egen ben og også et steg i retningen var at jeg skulle flytte ut (med støtte fra nav) Men jeg får jo ikke de pengene jeg har rett på! Hva skal jeg gjøre? Jeg fikk nylig en tlf fra Nav, der de sier skal jeg har rett på noen må jeg forsette å gå til pskykolog jevnlig, og de driver å presser meg til at jeg skal få en større stilling i arbeid. Dette har jeg prøvd å forklare dem at jeg ikke klarer enda, iogmed at jeg forsatt har en del vansker jeg sliter med og det er tøft nok som det er de dagene jeg går på jobb. Men at jeg selvfølgelig vil ha større stilling når jeg har fått disse psykiske problemene litt på avstand.

Men når jeg ikke får de pengene jeg har krav på, og de på Nav ikke gjør jobben sin og kun presser meg til å arbeide mer, blir jeg enda mer psykisk utslitt.

Beklager for rotete innlegg, men her er historien min.

Er det noen der ute som vet hva jeg kan gjøre? Vær så snill å hjelp meg da jeg ikke vet hvor jeg kan henvende meg.

Takker for svar.

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere gått på medisinsk attføring som nå hører hjemme under AAP. Da fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte følge et behandlingsopplegg. Hjalp ikke om jeg ikke hadde råd. Jeg måtte.

Derfor ikke slutt hos psykolog.