Hvordan skal vi klare å håndtere gutten vår?

[AnonymBruker]

Saken er at vi har 2 barn.

Jente på 5 år og en gutt på 8 år.

Jenta går egentlig alt som smurt med, eneste vi har med henne er at hun er treg i avtrekkeren, treg til å kle på seg, spise og slikt, men hun er 5 år og det er strengt tatt ikke noe problem. Alltid blid, sovner greit, litt kresen på middagsmat, men hun smaker alltid og spiser bare det hun liker på tallerkenen.

Det vi sliter med er gutten på 8.

Allerede fra han var nyfødt sov han dårlig, sovnet ikke får 5-6 om morgenen, vanskelig for å sovne når han først sovnet også.

Han sluttet med bleie sent, fordi alle forsøkene endre med våte møbler, bæsjklumper på de rareste steder.

Den dag idag har han fortsatt uhell, litt mindre når han bare er hjemme, slik som sommerferien og slikt, det gikk mye bedre da, selv om det fortsatt var uhell. Men det var mindre omfang, noen ganger trengte han bare skifte truse pga skvetting, eller det hadde såvidt gått gjennom buksa.

Nå som skolen er igang igjen er det uhell daglig, og masse det må skiftes klær på han fra topp til tå. Han skifter ikke på skolen/SFO selv om han har skiftetøy i pose. ofte sier han ikke ifra når han kommer hjem heller, vi bare lukter det. Og nå har det begynt å bli enorme uhell(tisseuhell) med også da bak.

Og jeg forundrer meg egentlig over at han går med dette, og ikke sier ifra engang. Han påstår han ikke merker det ofte, men man må da merke at man har en stor bæsjeklump klint utover hele rumpa og at han er kliss våt og at det stinker piss av han?

Vi sliter litt med skole/SFO som minner han om å gå på do og det går bra i en uke og så er vi igang igjen. Han skjuler det for dem også, men man lukter og ser jo dette.

I tillegg har han fått det for deg at det er KUN 1 brød han spiser, og brødet er for fint og ikke minst dyrt og vi har ikke råd til å kjøpe dette hver dag. Ikke orker vi å spise samme brødet dag ut og dag inn heller.

Det han gjør da er å hyle, skrike, kjefte, smeller med dører, det virker som han later som han må spy når han får brød i munnen, men dette er forskjellige brød og han har spist brødene i 7,5 år...(ja trekk fra de første mnd han spiste kun melk og babymat selvfølgelig)

Og han spiser ikke rett og slett. Han hyler og sier han ikke får mat hjemme og han kommer til å sulte osv...

Dette sliter så vanvittig på... Vi vet rett og slett ikke hvordan vi skal håndtere han lenger, vi har ikke overskudd til dette. Vi vet han liker middagsrester osv, men det er ikke alltid det er middagsrester igjen, og vi har heller ikke råd til å lage "middagsmat" som han kan ha i matpakka hver dag, men har vi mulighet til at han får det, så får han det såklart.

I tillegg har han søvnproblemer fortsatt, sjelden han sovner før kl 22 på kvelden. han er i seng inne 19.30 om kvelden.

Uavhengig av når ha sovner på kvelden, kan han en dag sprette opp før fugla fiser om morgenen blid som en lerke og danser og synger, andre dager er han omtrent umulig å få ut av senga og han er rett og slett ubehagelig å ha med å gjøre. Han er gretten, sur, hyler og skriker. Og det er altså ingen sammenheng med om han har sovet lite eller mye.

Skolen har også merket i stor grad at han har veldig gode dager og veldig dårlige dager. På gode dager hører han på beskjeder, tar eget initiativ og er veldig omgjengelig. På dårlige dager kan han finne på å sette seg under pulten og vræle og setter seg rett og slett på bakbena som man sier.

Vi har en bekymring i bakhodet, det at jeg selv har en bipolar lidelse og det gjør at han kan være genetisk belastet. Dvs at det kan ligge latent hos han og aldri bryte ut, men det kan også være at han allerede har det selv. Men vi vil ikke sykeliggjøre han heller, men heller være obs slik at vi kan ta tak i det hvis det skulle vise seg å være det. Håper inderlig ikke det for hans del.

Er det noen som har noen råd/synspunkter, et eller annet å bidra med? Vi begynner rett og slett å bli desperate/rådville her.

[Kråkesaks]

Dette høres ikke bra ut. Jeg synes dere skal få han utredet hos bup. Kanskje han også har bipolar eller noe. Hverken dere eller han kan fortsette å ha det sånn.

[Gjest jomfrua]

Kontakt lege.

Ring PPT.

be om møte skolen; inspektør og klasseforstander

Be om konsultasjon og ta deres problemer der.

Hiv deg rundt og gjør det i dag.

Dette er ikke ett fora hvor du henvender deg med slike ting; av en enkel grunn:

Du aner ikke hvem som svarer. Trenger du råd og hjelp så kontakt noen du vet har kunnskap og som vet veien videre.........her har du ingen kontroll på hvilke svar du får. Så gå heller den riktige veien enn å sløs bort tid på nettet med noe som bare kan være tull og synsing.

[AnonymBruker]

Vi er allerede i dialog med skolen.

PP-tjenesten er kontaktet da han har hatt konsentrasjonsproblemer, men ble bare konkludert med at han måtte få bedre tid til oppgaver og mindre oppgaver på skolen. Noe vi ikke synes er en bra nok løsning i det hele tatt, for resultater vil fortsatt være at han henger etter resten av trinnet sitt.

vi har også selv kontaktet barnevernet for å få hjelp til han, så vi har ei dame som foreløpig kommer hjem til oss 1 dag i uken og hjelper med ting i forhold til han. Vi skal gå gjennom et kurs i foreldreegenskaper for å være best mulig rustet til å håndtere han hovedsaklig så der fungerer det bra foreløpig.

Men jeg tror nok vi skal nevne å søke til BUP imorgen når hun kommer, slik at de også kan legge med papirer.

BUP ble tidligere vurdert, men vi avventet fordi han hadde en veldig god utvikling en periode, men den varte desverre ikke.

Grunne til at jeg la det ut her var for å få synespunkter fra andre rett og slett og jeg håpet egentlig at noen ville si at mange har slitt med dette og det er noe som går over...

Selv om jeg visste innerst inne at det ikke gjør det.

Men samtidig er det greit å få bekreftet at vi ikke er på villspor når vi virkelig føler at gutten sliter veldig. En ting er at dette er veldig slitsomt for oss, men det vonde er at vi ser at gutten vår har det ikke godt, det er det som er det viktige her.

Har også vært litt redde for å overdrive, i forhold til å sykeliggjøre han også, for det er heller ikke sunt.

Noen som har noen råd om hvordan vi kan håndtere ting frem til ting er igang med BUP osv da? For det er jo ofte noe ventelister der og...

[AnonymBruker]

Er også fullt klar over at svar her kan være litt ymse, men da gjelder det å sile bort de usaklige.

Jeg er ute etter råd som er til hjelp for oss og gutten vår.

Dette er jo heller ikke bra for jenta vår, hun blir jo da til tider oversett nesten pga ting vi må ta tak i med han.

Men vi prøver alltid å veie opp med masse kos. når det gjelder begge.

[AnonymBruker]

Er også fullt klar over at svar her kan være litt ymse, men da gjelder det å sile bort de usaklige.

Jeg er ute etter råd som er til hjelp for oss og gutten vår.

Dette er jo heller ikke bra for jenta vår, hun blir jo da til tider oversett nesten pga ting vi må ta tak i med han.

Men vi prøver alltid å veie opp med masse kos. når det gjelder begge.

[Gjest jomfrua]

Vi er allerede i dialog med skolen.

PP-tjenesten er kontaktet da han har hatt konsentrasjonsproblemer, men ble bare konkludert med at han måtte få bedre tid til oppgaver og mindre oppgaver på skolen. Noe vi ikke synes er en bra nok løsning i det hele tatt, for resultater vil fortsatt være at han henger etter resten av trinnet sitt.

vi har også selv kontaktet barnevernet for å få hjelp til han, så vi har ei dame som foreløpig kommer hjem til oss 1 dag i uken og hjelper med ting i forhold til han. Vi skal gå gjennom et kurs i foreldreegenskaper for å være best mulig rustet til å håndtere han hovedsaklig så der fungerer det bra foreløpig.

Men jeg tror nok vi skal nevne å søke til BUP imorgen når hun kommer, slik at de også kan legge med papirer.

BUP ble tidligere vurdert, men vi avventet fordi han hadde en veldig god utvikling en periode, men den varte desverre ikke.

Grunne til at jeg la det ut her var for å få synespunkter fra andre rett og slett og jeg håpet egentlig at noen ville si at mange har slitt med dette og det er noe som går over...

Selv om jeg visste innerst inne at det ikke gjør det.

Men samtidig er det greit å få bekreftet at vi ikke er på villspor når vi virkelig føler at gutten sliter veldig. En ting er at dette er veldig slitsomt for oss, men det vonde er at vi ser at gutten vår har det ikke godt, det er det som er det viktige her.

Har også vært litt redde for å overdrive, i forhold til å sykeliggjøre han også, for det er heller ikke sunt.

Noen som har noen råd om hvordan vi kan håndtere ting frem til ting er igang med BUP osv da? For det er jo ofte noe ventelister der og...

Mitt råd er:

Ikke vær redd for å legge frem hvor vanskelig du ser at gutten har det når du er i kontakt med det offentlige. Stå på, klag og forklar situasjonen.......sorry to say; de som skriker høyest får hjelp.

Å sitte her på nettet og be om hjelp til din situasjon hjemme er bare tull. Ingen kan sette seg inn i hvordan du/dere fungerer og hvilke problemstillinger dere har. Derimot har du mange hjelpere her inne som diagnostiserer i hytt og pine fordi de kjenner igjen trekk............men ikke gå i den fella. Det er ikke kompetanse du finner her.

Om dere skulle få en diagnose, så er det en sorgprosess som vil være tung. Min erfaring tilsier at menn sliter mer med en slik sorg/åpne øyne for situasjonen enn kvinner. En diagnose vil hjelpe dere gjennom støtteappart, tiltak og gjøre livet deres og guttens bedre, så ikke vær redd for det, men se heller at det kan forenkle deres liv om dere skulle ende der.

Krum nakken og stå på mot det offentlige - ikke sitt og vent - da vil det ta lang tid - vær offensiv og skrik HJELP når du trenger hjelp. Og det trenger du nå.

PS! Livet går i bølger. Noen ganger tror du kanskje at alt er bra fordi fremgangen har vært så fin. Og ikke før har du tenkt det så rykker du nesten tilbake til start Nyt de gode periodene og det positive og krum nakken og stå på når det butter.

[AnonymBruker]

Uff, dette høres slitsomt ut for dere.

Du skriver veldig mye om dette med renslighet/bimmelim- bommelom, og akkurat det tror jeg nok vil gå seg til. Snakk med ham om saken en dag han er i godt humør. Forklar at det stinker og spør om han ikke kjenner lukten selv. Spør om han har kjent det lukte bæsj av andre noen gang (eks et lite barn dere har i omgangskretsen). Fortell at slik lukt kan klassekompisene kjenne av ham hvis han ikke skifter. Si at han må gå på do i løpet av skoledagen, flere ganger. Uansett om han må veldig eller ikke. Da må han samtidig sjekke buksa og evt skifte. Ros ham de dagene han kommer hjem og er ren, og ros spesielt hvis han er ren fordi han har skiftet på eget initiativ. Be lærer/sfo minne ham på å gå på do.

Det med maten hadde jeg ikke giddet å stresse så mye med. Man må velge sine kamper… Hvis han absolutt vil spise et bestemt brød, så kjøp det til ham. Dere andre kan jo spise noe annet. Etter hvert er det jo ikke sikkert han synes det er så stas at det brødet han spiser alltid rekker å bli tørt innen det er ferdigspist.

Det som er mer problematisk er vel hvordan han fungerer sosialt. Har han kompiser på skolen? Det høres jo ut som han kan være vanskelig å forholde seg til, ikke bare for voksne. Hvordan fungerer han sammen med andre barn? Kanskje han trenger sosial trening? Hvordan oppfører han seg hjemme hvis han har kompiser på besøk? ”Klikker” han over de samme tingene da?

Søvn har jeg egentlig ikke så mange råd i forhold til. Noen sliter rett og slett mye med dette, hele livet. Men når han er 8 år og ikke pleier å sovne før kl 22, er det kanskje for tidlig å legge ham allerede kl 19.30. Bruker han 2,5 time på å sovne uansett når han legger seg, eller sovner han i løpet av kortere tid hvis han legger seg senere? Hva gjør han i løpet av de 2,5 timene det tar å sovne? Jeg regner med at dere ikke lar ham se på tv, spille data etc på senga.

[AnonymBruker]

Avtal med sfo at han går på toalettet hver time og at de følger det opp. Lag en avtale med han og gi han en ukentlig belønning som er synlig. Kino, leie film på lørdag eller annet han liker.

Forklar at dere gjør det for hans del.

Men samtidig må du oppsøke lege. Det kan være noe fysisk siden han ikke har kontroll på avføring. Kjemp for barnet og still krav til hjelpeapparatet. Dette er jo ikke noe som bare går over. Han er 8 år og har store problemer. Jeg får vondt av han og håper dere løser problemene.

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen råd/synspunkter, et eller annet å bidra med? Vi begynner rett og slett å bli desperate/rådville her.

Det kan også være maten.

Jeg hadde selv store problemer som barn og ung pga mat(både psykisk og fysisk), og fikk et normalt liv da jeg endret kostholdet.

Har selv en søster som høres ut som han, men hun får hjelp av bup og hun har vært til Balderklinikken i Oslo og fått påvist matvareallergier for melk og hvete. Hun går på diett, og fungerer normalt idag.

Mange som ikke vet at mat kan ødelegge mer enn man tror.

Du burde lese boken: En kjernesunn familie.

Jeg skriver dette for å hjelpe, ikke å provosere på noen måte.

Jeg bare skjønner at gutten din ikke kan ha det bra, og jeg skjønner hvor slitne dere kan være.

Lykke til

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere kommer med mange fornuftige råd.

Ang kosthold

Skal igrunn ikke se bort ifra at det kan være noe her også, jeg reagerer selv på melk og hvete(ikke hele tiden men til tider) og jeg har lest endel om problemene det kan gi. Skriver oppgave om effekten det kan ha på psykisk helse å fjerne dette fra kostholdet nå.

Så det er definitivt noe vi skal ta til oss. Skal lese boken. Tusen takk for tipset.

Ellers har vi gjort avtaler med skole/SFO, men de sklir ut konstant, varer 1-2 uker og så glir det ut, så vi jobber endel med skolen på dette punktet.

Belønninger og det systemet har vi brukt endel, men det hjelper rett og slett ikke, det har vi snakket med miljøarbeideren vår om og skal se om vi kan finpusse på fremgangsmåten der for å få det til å fungere.

Og han fungerer ikke bra på skolen heller nei, han har ikke mange kamerater, vi har spurt når vi har snakket om det. For det er et sårt punkt for han. Har foreslått at vi kan invitere noen hjem etter skolen eller i helg, men det er heller ingen han vil ha på besøk. han vil heller ikke på besøk.

han er også en gutt som helst vil være akkurat der han er, det er alltid store protester når det er endringer i situasjonen, om vi skal på besøk, skal hjem fra besøk, ut i skogen på tur, alle endringer fra der han er her&nå fører til raserianfall og styr, selv når vi forbereder han på hva vi skal i god tid... Det er helt greit og ikke noe problem, helt frem til vi må begynne å gjøre oss klare.

Igjen tusen takk for at dere gir meg gode og konstruktive svar, da har jeg litt å bruke rett og slett.

Vi har i oppgave til imorgen og skrive hvordan vi vil at vår familie skal fungere og være til imorgen.

Og heldigvis er hun vi har veldig obs på kosthold i forhold til helse også, og ikke bare at det skal være tradisjonelt sunt norsk kosthold.

Skal lete litt og se hva jeg finner på nettet om melk og hvete i forhold til barn og.

Og igjen jeg vet at jeg ikke får en løsning ved å spørrre på et forum, men det gir nye innfallsvinkler og kanskje gir ideèr til noe vi ikke har tenkt på å prøve. Nye fremgangsmåter osv som vi kan vurdere.

har snakket mye med han om dette med lukt osv, nå som det har begynt å bli kjølig blir han jo sår også, men heller ikke det hjelper.

[AnonymBruker]

Det viktigste for oss nå er at han får der bra, for vi ser jo på gutten at han har det vondt.

Men det er vanskelig når alt vi prøver, alt vi jobber med ikke fungerer rett og slett.

Det sliter på både oss og han. Men vi håper jo at selv om det er utrolig tøft for både voksne og barn nå så vil det betale seg etterhvert, at han får det bedre og at han blomstrer opp...

[AnonymBruker]

Jeg er jo ingen ekspert, men det minner meg personlig om Aspergers, en i familien som visstnok var på samme måte da h*n var liten.. Usikkerhet og sinne i forhold til endringer blant annet.

Håper dere får hjelp snart, stå på så godt dere kan!

[Barcelone]

Dette hørtes forferdelig slitsomt ut. Både for dere, gutten og hans søster. Ønsker dere all lykke til og håper dere finner ut av dette.

[AnonymBruker]

Hei!

Søk hjelp og stå på krava. Denne gutten har det ikke godt, og dere vil vite hva dere kan gjøre med det.

Jeg ville forhørt meg med lege før jeg gjorde store kostholdsendringer.

Ønsker dere masse lykke til.

[AnonymBruker]

Kan det tenkes at innsovningsproblemer og trass/raserianfall oppstår pga at han enda gjør på seg?

Bra noen tok opp kosthold, jeg er voksen men vet hvordan det er når jeg ikke kunne leve normalt pga en mage som levde sitt eget liv. Belønningsystem må evt også Sfo være med på, hva med å gi han poeng hver gang han husker å gå på do eller på oppmuntring fra de ansatte. De må også være med på avtalen på en diskret måte og ikke spørre han, men si at nå må vi ta en ny runde. De andre elevene trenger ikke vite at han skal på toalettet og prøve, men at feberen må måles/blodsukkeret eller andre legitime årsaker som ikke fører til mer avstand og i verste fall mobbing på sikt.

Tror det er viktig å forklare han at nå skal dere sjekke ut kosthold, magen hans sånn at han også vet hva som skjer og at dere gir han tillit.

Jeg tror ikke jeg selv ville vært så veldig sosial hvis jeg slet med det samme, men han kan ikke velge å være hjemme. Det kan dere også la han få lov til noen dager, men løsningen ligger ikke der.

Lykke til. Jeg håper ikke, men vet at dere finner ut av dette. Derfor må du/dere foreldre forlange at hjelpeappratet tar dette alvorlig.

[Gjest BabyBlue]

Kanskje det er det hvite brødet dere gir han som sørger for at han er dårlig i magen og som gjør det vanskelig å komme seg på do tidsnok? Er jo ikke noe fiber i det. Få han til å spise sunnere, og bare la han grine hvis han synes livet er grusomt. Er han sulten nok, spiser han.

Få han til en lege som kan forklare han nøye hva et dårlig kosthold gjør med kroppen?

[AnonymBruker]

Han hadde problemer før dette brødet og, men det har forverret seg etter han kun spiser det.

Vi har prøvd den tøffe veien med dette, men resultater er faktisk at gutten ikke spiser, uansett hvor lang tid det går... desverre. Skulle ønske det var så enkelt, men det er det ikke...

[Mixelite]

Hva med å droppe brødet en periode og gå for alternative matpakker og frokoster?

Det er ikke sikkert grovere brød hjelper heller. Alle med dårlig mage tåler ikke mye fiber -men først og fremst ville jeg ha fått ham sjekket for matintoleranser og cøliaki. Før dere evt. legger om kosten. Irritabel tarm og cøliaki er to lidelser som gir rett til stønad til fordyret kosthold, men testene slår ikke ut hvis man ikke spiser maten man reagerer på i ukene før man blir testet.

Og en ting til; Det er vel ikke så rart at han er oppfarende og ustabil hvis han konstant går med mangel på søvn. Jeg ville ha drøyd litt med å tenke allverdens diagnoser, tror jeg og forsøkt å få orden på nattesøvnen.

Det skader heller ikke å lese litt på http://www.npif.no Der står det mye om intoleranser mot gluten og melk. Matintoleranse slår ut på mange flere måter enn "bare" dårlig mage(og det har jo også din sønn, virker det som).

[Christina_]

I tillegg har han fått det for deg at det er KUN 1 brød han spiser, og brødet er for fint og ikke minst dyrt og vi har ikke råd til å kjøpe dette hver dag. Ikke orker vi å spise samme brødet dag ut og dag inn heller.

Det han gjør da er å hyle, skrike, kjefte, smeller med dører, det virker som han later som han må spy når han får brød i munnen, men dette er forskjellige brød og han har spist brødene i 7,5 år...(ja trekk fra de første mnd han spiste kun melk og babymat selvfølgelig)

Og han spiser ikke rett og slett. Han hyler og sier han ikke får mat hjemme og han kommer til å sulte osv...

Kjenner meg veldig igjen her, bare at jeg latet ikke som. Jeg klarte ikke svelge brød (hvis jeg klarte å svelge bitelitt kom det opp igjen) når jeg var liten (med unntak fra loff). Hver gang jeg prøvde å svelge det gikk det halvannet minutt før det kom opp igjen. Har fortsatt minnene fra der jeg spytter disse store ballene med brød eller spyr utover kjøkkenbordet. Ikke beste minnene jeg har. Mamma og pappa prøvde med brød i evigheter, men konverterte etter hvert til grovt knekkebrød. Det gikk veldig fint...

Edit: Poenget mitt er det er at det er mulig sønnen din ikke later som.

Endret 6. oktober 2010 av Christina_