Oppgitt over barnefar

[Sophie-Ann]

Eksen min har flyttet ut av bydelen uten å gi meg beskjed. Han har varslingsplikt på 6 uker. Ingen mulighet for sanksjoner.

Jeg spurte han pent om han kunne være med på å dele på forsikringen vi har på barnet, da fikk jeg nei, for det ble dekket av bidraget sa han. Han hadde snakket med NAV. Jeg syns dette var litt merkelig, så jeg ringte NAV og fikk snakke med en saksbehandler som fastsetter bidrag, og hun sa nei. Dette gjorde jeg opptak av, rett og slett fordi jeg orker ikke mer krangling. Her kan jeg heller ikke gjøre noe hvis han nekter, må bare finne meg i det.

Han kjøper ikke noe utstyr eller klær til henne, det må jeg gjøre, men så kom jeg på en ting. Han får jo samværsfradrag, skal ikke dette dekke klær ol når barnet er hos han? Han har jo forsørgeransvar når barnet er hos han på lik linje som jeg har når barnet er hos meg?

Nå tenker jeg på vanlige klær, ikke dresser ol til barnehagen.

Blir så oppgitt over å måtte krangle med han hele tiden. Jeg tror jeg er nødt til å sette foten ned når det gjelder å hjelpe han når han trenger det. Orker ikke at det bare går en vei her...

[Gjest regine]

Husker jeg feil hvis jeg mener at du i en annen tråd har skrevet at dere har delt bosted for barnet?

Da er jo far like ansvarlig for ting som det du er - og dere må jo samarbeide for at barnets liv skal være greit mulig. Ellers nærmer det seg barnemishandling, fordi barn skal ikke vokse opp ien større eller mindre uttalt kriggssone....

bidrag skal dekke det meste av klær - men hvis ungen er halve tiden hos hver mente jeg at begge var ansvarlige for at ungen faktisk har klær. Selv om den ene evt. betaler bidrag (kan uansett ikke være mye). Hvis dere ikke i utgangspunktet var enige om at barnet skulle ha forsikring, så er det vel lite å hente ved å "kreve" penger i ettertid (selv om jeg kan være enig i at det er lurt med en slik forsikring).

når det er sagt: hold deg til den avtalen dere har - ikke gjør endringer og si nei hvis han vil ha endringer. slutt å "forvente" så mye - du kan oppføre deg ordentlig ifht. hvordan du gjør ting, men du kan verken oppdra far eller forvente det ene eller andre av han. Innse det - og du får det bedre. Ikek fordi far endrer seg , men fordi du slutter å lage problemer av det.

[Gjest Gjest]

Den som mottar barnetrygda skal holde barnet med klær.

[AnonymBruker]

Jeg var veldig oppgitt over barnefar og i begynnelsen når vi skulle begynne med denne samværsordningen. Alle offentlige institusjoner babler om "samarbeid til barnas beste". Jeg ble så opphengt i dette at jeg prøvde å bestemme over barnefar også... dessverre.. den gikk ikke.

Holdning: ordne mest mulig selv og si minst mulig i forhold til å "tre ned over hodet" på bf. og forlang ingenting!

slutt med spetakkelet og ta ansvar for barnet! gjelder både forsikring og klær og alt annet.

[Sophie-Ann]

Vi har ikke delt omsorg, han har barnet torsdag til tirsdag annenhver uke.

Forsikringen var vi sammen om når vi bestilte den, så da mener jeg at begge skal betale.

Så jeg må stå for alt av klær, dette er ikke med i samværsfradraget? Bare sjekker, for jeg er så mektig lei av dette at jeg spyr. Jeg nekter å la han få holde på sånn som dette.

[Gjest regine]

Vi har ikke delt omsorg, han har barnet torsdag til tirsdag annenhver uke.

Forsikringen var vi sammen om når vi bestilte den, så da mener jeg at begge skal betale.

Så jeg må stå for alt av klær, dette er ikke med i samværsfradraget? Bare sjekker, for jeg er så mektig lei av dette at jeg spyr. Jeg nekter å la han få holde på sånn som dette.

Ok - litt annerledes hvis ungen ikke har delt bosted.

Bidrag skal dekke det meste av vanlige ting. Så kan man selvsagt krangle til man blir blå hva "vanlige ting" betyr. Men jeg TROR (du bør sjekke med nav) at du skal dekke klær - bortsett fra kanskje dyrt sportsutstyr som barnet bruker i forbindelse med fritidsaktivitet.

Forsikringen? tja - vil han ikke betale, hvilke valg har du? Betale selv og irritere deg

La være å betale - med de konsekvenser det KAN få

Betale og innstille deg på at du skal klare deg uten hans støtte o ginnblanding og dermed heller ikke irritere deg over det.

Tror du må innse at samarbeid ikke er noe du kan kreve. Vil han ikke samarbeide så får du det lettere om du forholder deg til det - dvs. sørger for avtaler som det er mulig å følge og slutter å være fleksibel og i møtekommende. Det gå rmer uover ungen at h*n har en sliten mor enn at en samværsavtale praktiseres rigid.

[Sophie-Ann]

Jeg skjønner den Regine, men hvorfor skal vi som sliter med å få samarbeidet til å fungere alltid være den som strekker ut en hånd, alltid som godtar at avtaler ikke blir overholdt osv...HVORFOR??? Jeg er så lei av dette, sånn var det når vi samme også....

Er lei av å være "the better person"......

På den andre siden er han sykelig oppatt av at jeg skal holde meg til avtalen osv. ARRRGHHH, er så dritt lei!

Endret 6. oktober 2010 av Sophie-Ann

[Gjest regine]

Jeg skjønner den Regine, men hvorfor skal vi som sliter med å få samarbeidet til å fungere alltid være den som strekker ut en hånd, alltid som godtar at avtaler ikke blir overholdt osv...HVORFOR??? Jeg er så lei av dette, sånn var det når vi samme også....

Er lei av å være "the better person"......

På den andre siden er han sykelig oppatt av at jeg skal holde meg til avtalen osv. ARRRGHHH, er så dritt lei!

DET skjønner jeg sååå godt - jeg har også lurt på det samme mange ganger oppigjennom.

Problemet er bare at du rett og slett må finne en måte å leve med det på - en måte som fungerer for deg. Livet ER urettferdig i en del sammenhenger (særlig sånne som den du er i ) og det er fakta. Brutalt sagt - men du må lære deg å håndtere det - uten å bli spist opp av bitterhet.

HAN er opptatt av at du følger avtalen? Jamen, så gjør det da. Det er i seg ikke noe problem, og antakeligvis blir det bedre hvis DU også insisterer på at han skal følge den. Helt slavisk, uten noen endringer på noe som helst.

Drit i alt snakk om samarbeid og fleksibilitet. Du har prøvd - det funker ikke, neivel da gjør du noe annet. De tå følge samværsavtaler slavisk funker faktisk bra, hvis samarbeidsklimaet ikke er så godt mellom foreldrene. Da VET man jo hva man har å forholde seg til - og den andre kan ikke ta deg på at du vil følge avtalen. (du bør iallfall ikke la han gjøre det).

Også kan du jo tenke på følgende: får DU (og ungen...) det noe bedre hvis du synker ned på hans nivå? Blir livet ditt bedre på noe vis (bortsett fra en antakeligvis nokså kortvarig skadefryd...) av å være jævlig mot han? Jeg mener overhode ikke at du skal legge deg flat, men du må rett og slett vurdere hva du bare går unna og hva du tar en fight på.

[Sophie-Ann]

Jeg er faktisk ikke bitter, men jeg blir forbanna av mennesker som setter barn til verden og som ikke gidder å følge opp. Men jeg har skjønt at jeg bare må heve meg over det, selv om det irriterer meg grenseløst. Jeg bare vet at hadde det vært omvendt, hadde helvete vært løs....

[AnonymBruker]

Å sette barn til verden betyr ikke det samme for alle og du kan ikke tvinge bf til å samarbeide. Innse det og du har vunnet. Hvis ikke har du tapt. Å føre en kamp med bf i dette tilfellet har ingen hensikt, annet enn at det rammer barnet som opplever konflikt mellom foreldrene. Hold dere til avtalen. Ønsker du å endre avtalen, kan du bestille time på familierådgivningskontoret men husk at bf har like mye å si som deg.

Som mor er din oppgave å tenke på barnets beste, ikke på hva din eks gjør/ ikke gjør og prioriterer. Vil du virkelig la han få følelsen av at han plager deg og at du bruker energi på å gå og la deg irritere NÅR DU VET at han ikke tar ansvar?

Tenk på barnets og ditt eget beste. Å være forelder innebærer også å sluke noen kameler. Jeg forstår deg, men det er lite du kan gjøre, annet enn å glemme å forandre han.

[Gjest Martin]

Moral er en ting - hva bidragsmottaker mener bidragspliktig bør betale.

Noe ganske annet er det juridiske. Bidraget skal dekke absolutt alt hva angår barnet, med unntak av tre ting: Tannregulering, konfirmasjon og begravelse om barnet dør. Dette har stortinget bestemt, og det er dit kritikken må rettes - ikke mot en bidragspliktig som forholder seg til reglene.

At du mener Nav har sagt at far skal betale forsikring utenom bidrag, forteller i så fall mye om kunnskapen til den du har snakket om.

Mer finner du her ang bidrag og unntakene:

http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/148181.cms

[Gjest imli]

Velg dine kampar, seier no eg... Eg hadde i alle fall aldri giddi og krangla med unganes far fordi han ikkje betalte halve forsikringa... Er det rart det blir krig i verda. Du får berre heve deg over eksmannen din. Slik som du oppfører deg no, synker du jo ned til hans nivå. Berre bit i deg alt som ikkje skadar ungen. Det er du som har hovudomsorg, og dermed ansvaret for daglege utgiftar.

[AnonymBruker]

Dere har ikke 50/50.

Bidraget skal dekke alt av klær, utstyr osv.

At han ikke vil være med på forsikringen gir deg to valg. Ta alt på egen kappe eller å si opp.

Far er ikke pliktig til å bidra. Ei heller større ting eller aktiviteter.

Jeg har selv betalt konfirmmasjon, tannregulering og briller fordi far sørget for å ikke ha inntekt i den perioden. Alt tøy, fritidsutstyr mm har jeg betalt. All aktivitet har jeg betalt og fulgt opp. Jeg har tatt alle avgjørelser ut i fra min økonomi. Ikke far sin. Han kjøpte ikke en gang ekstra sokker og truser for å ha hos ham.

Selv om intensjonen fra myndighetene er at man skal dele på visse ting så kan man faktisk ikke alltid kreve. Ergo så må du ta utgangspunkt i din egen økonomi.

BB

[Gjest damen]

Er helt enig med de siste her; det er du som er flisespikkeren her og som gjør ting vanskelig.

Hvor mange kronene dreier det seg om når det gjelder den forsikringen? Kjære vene...

Far betaler bidrag som er en viss % av underholdskostnadene. Da er ALT (med få unntak) inkludert i summen. Hva du mener han bør dekke eller ikke dekke er noe du konstruerer, og så lar du det gå ut over han og ojer deg når ikke han vil gjøre slik som du synes.

Han er pappa på sin måte og garantert ikke mindre glad i ungen sin enn du er. Og ungen din er ikke mer glad i deg enn i han. En annen ting du også bør tenke på er at han har et helt annet forhold til og en helt annen omgang med sitt barn enn med deg; eksen han aldri klarer å gjøre til lags.

Mitt råd er Back off og la han få være i fred. Han er garantert pappa god nok for barnet sitt. Deres forhold er over, så ikke prøv å styre han.

Og PS; NAV-dama tok feil;)

[Gjest damen]

Og en annen ting; du får skattelette, dobbel barnetrygd og muligens også overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Nettopp for å dekke opp for bare èn inntekt. Far får ingenting, men må betale deg. Han er også alene med sine utgifter. Ett barn koster faktisk ikke så veldig mye, og spes ikke i småbarns/småskolealder.

Jeg har 3 stykker selv (så du vet at jeg ikke henter ting ut fra lufta)

[Jodi]

Har ikke så mye å bidra med her, annet enn å si at jeg forstår deg så inmari godt, sitter i akkurat samme situasjon selv. Barnefar lager et leven uten like om jeg har glemt å sende med en bukse, regnbukse el.l. når barnet skal dit. Gir seg ikke før jeg drar dit med tingene. En annen ting er at han lar nye kona hans ta all kommunikasjon med meg, selv om jeg har bedt om at han skal ta det med meg, ikke henne. Når jeg da ber om at han får si ifra selv om det er noe, så gidder han ikke å høre på det. Irriterer meg grønn....

[Piper]

Eksen min har flyttet ut av bydelen uten å gi meg beskjed. Han har varslingsplikt på 6 uker. Ingen mulighet for sanksjoner.

Jeg spurte han pent om han kunne være med på å dele på forsikringen vi har på barnet, da fikk jeg nei, for det ble dekket av bidraget sa han. Han hadde snakket med NAV. Jeg syns dette var litt merkelig, så jeg ringte NAV og fikk snakke med en saksbehandler som fastsetter bidrag, og hun sa nei. Dette gjorde jeg opptak av, rett og slett fordi jeg orker ikke mer krangling. Her kan jeg heller ikke gjøre noe hvis han nekter, må bare finne meg i det.

Han kjøper ikke noe utstyr eller klær til henne, det må jeg gjøre, men så kom jeg på en ting. Han får jo samværsfradrag, skal ikke dette dekke klær ol når barnet er hos han? Han har jo forsørgeransvar når barnet er hos han på lik linje som jeg har når barnet er hos meg?

Nå tenker jeg på vanlige klær, ikke dresser ol til barnehagen.

Blir så oppgitt over å måtte krangle med han hele tiden. Jeg tror jeg er nødt til å sette foten ned når det gjelder å hjelpe han når han trenger det. Orker ikke at det bare går en vei her...

Hva mener du med at han ahr varslingsplikt på 6 uker?

Du får bidrag, du skal dekke det barnet behøver av klær. Utstyr barnet skal ha hos deg dekker du, og far kan dekke det barnet behøver hos han, som for eksempel sykkel ol. Men forsikringer er ikke noe som barnet skal ha, men noe du bestemmer at barnet skal ha. Derfor kan du heller ikke kreve at hans kal være med å dekke kostandene for forsikringen du ønsker at barnet skal ha. Nav har nok informert deg om at bidraget ikke dekker dette, men navn har aldri informert deg om at far skal være med å dekke dette også. For sånn er ikke reglene.

Samværsfradrag er på grunn av mat og drikke, siden dette blir en kostand far har når barnet er der. Men om du betaler bidrag til han, og han til deg kan dere sikekrt komme til en enighet om at han skal dekke klærne når han har barnet hos deg.

Jeg selv kjøpte klær til min sønn når han bodde hos faren, og kom hjem til oss. Dette fordi jeg rett og slett ikke orket å irritere meg over hvor lite han klarte å pakke hver gang han skulle hit. Men jeg hadde blitt irritert om far forventet at jeg skulle dekket dette.

Det beste du kan gjøre er å slutte å irritere deg over at han er som han er, og akseptere at sånn er det bare. Da vil du få det bedre med deg selv

Endret 8. oktober 2010 av Piper

[Jodi]

Man har gjensidig varslingsplikt på 6 uker ved flytting, jfr. nye regler innen barnevernsloven som tredde i kraft 1. juli i år.