hjemme fra jobben med psykt barn..

[Gjest gåsemor]

Jeg har en jente på 13 som sliter veldig psykisk. Hun skal til psykologen sin til torsdag. Hun kan ikke være hjemme alene etterpå. Jeg jobber både torsdag og fredag, men jeg vil være hjemme med henne disse to dagene istedet. Men jeg gruer meg så veldig til å ringe på den relativt nye jobben min å si at jeg blir hjemme!! De damene er så strikte. Og når barn er over 10 år har man vel heller ingen rett til å være hjemme med sykt barn heller..? Men jeg er bare nødt for å ivareta henne. Gruer meg! Må jeg egentlig si hva fraværsårsaken er? Hva sier dere der ute som kanskje er sjefer, ledere osv. Vi er lei oss her i huset.

[Kosemose]

Kan du søke om permisjon for disse dagene?

[AnonymBruker]

Og når barn er over 10 år har man vel heller ingen rett til å være hjemme med sykt barn heller..?

Man har rett til å være hjemme med sykt barn ut kalenderåret barnet fyller 12. Det hjelper dessverre ikke deg, ettersom jenta di er 13, men jeg håper det ordner seg for dere.

Dan du ikke ta ut noen feriedager, ordne noe avspasering?

[Nalla]

Du kjenner din sjef best, men jeg ville nok vært ærlig. Hvis de selv har erfaring med psykiske sykdommer er de nok mer forståelsesfulle. Synes uansett det er best å være 100% ærlig med sjefen da jeg har hatt veldig ålrighte sjefer frem til nå.

[mp84]

Du har ett mye bedre utgangspunkt for å få forståelse og fri fra jobb hvis du er ærlig om saken! Noen kan t.o.m gi perm med lønn for spesielle situasjoner..

Du tjener absolutt ingenting på å være hemmelighetsfull og unvikende. Da blir sjefen din bare irritert..

[Gjest imli]

Du har ett mye bedre utgangspunkt for å få forståelse og fri fra jobb hvis du er ærlig om saken! Noen kan t.o.m gi perm med lønn for spesielle situasjoner..

Du tjener absolutt ingenting på å være hemmelighetsfull og unvikende. Da blir sjefen din bare irritert..

Veldig einig i dette.

Kva skulle du tjene på å halde årsaka skjult? Sjefen din kan jo uansett ikkje rope det ut på bygda?

[AnonymBruker]

Jeg støtter absolutt forslaget om åpenhet. Har selv alltid vært åpen vedr mitt barns problemer, og jeg opplevde en støtte uten sidestykke fra jobben. Jeg har fått masse fri med full lønn og nærmest blitt beordret til å holde meg hjemme til jeg føler meg klar for jobben igjen.

[feuerstein]

Sjefen din kan jo uansett ikkje rope det ut på bygda?

Joda, disse sjefene finnes. At man juridisk kan spikre en sånn sjef opp på veggen og henge idioten til tørk hjelper lite med å få hemmeligheten/tannkremen tilbake på tuben.

[AnonymBruker]

Jeg har også alltid vært åpen med mine sjefer, men fikk meg en dyrbar lekse der jeg jobbet sist. Da jeg snakket med sjefen var han så forståelsesfull, men fant ut i ettertid at det var også årsaken til at jeg var den første som måtte gå når vikariatet mitt var over. Vi var fem med samme type vikariat, og jeg vet at det ikke var på grunn av jobben jeg gjorde. Det er lettå vise forståelse der og da, men er ikke dermed sagt det blir slik når det vel gjelder.

Derfor ville jeg søkt om permisjon, og sagt at det var på grunn av personlige årsaker.

[AnonymBruker]

Min mor fikk sykmelding fra legen når jeg fikk et psykisk sammenbrudd. Og jeg er over 30 år.

Det kvalifiserer kanskje som velferdspermisjon?

[Miss Puddel]

det vil jeg faktisk tro ja. at du har krav på velferdspermisjon., mulig du ikke får lønn, men at du får godkjent fri i allefall. kan du snakke med lege og få en attest på at jenta er så syk at hun ikke bør være alene?

Om du har lege-uttalelse om at barnet er så sykt at det trenge tilsyn, så trenger de jo ikke vite hvorfor?

[Gjest Kevlarsjäl]

Sliter litt med å forstå hvorfor du må være hjemme i TO dager etter at datteren din harvært hos psykologen? Det var jo veldig lenge synes jeg.

Hadde forstått det om du møtte opp på jobb den aktuelle dagen, og dro når datter skal til psykolog, for deretter ikke å komme tilbake igjen før neste arbeidsdag. (Selvfølgelig etter at du har avklart dette med sjefen)

Om det er slik at du må være hjemme med datter hver gang hun har vært hos psykolog er dette noe du bør fortelle sjefen din, slik at han/hun forstår hvorfor du er "så mye" borte.

[Gjest strykebrett]

Jeg holder med de som sier du må være åpen. Jeg har personalansvar selv, og hadde ikke hatt noe problem med å latt deg få fri de dagene.

[Montefalco]

Sliter litt med å forstå hvorfor du må være hjemme i TO dager etter at datteren din harvært hos psykologen? Det var jo veldig lenge synes jeg.

Hadde forstått det om du møtte opp på jobb den aktuelle dagen, og dro når datter skal til psykolog, for deretter ikke å komme tilbake igjen før neste arbeidsdag. (Selvfølgelig etter at du har avklart dette med sjefen)

Om det er slik at du må være hjemme med datter hver gang hun har vært hos psykolog er dette noe du bør fortelle sjefen din, slik at han/hun forstår hvorfor du er "så mye" borte.

Så lenge vi ikke vet hva grunnen til at jenta går til psykolog er, kan vi ikke uttale oss vedrørende behovt for en voksen til stede etter psykologtimen.

Jeg er leder, og hadde en av mine ansatte kommet med denne historien, hadde det blitt fri med lønn. Om ikke den ansatte får fri, kan man ende opp med en medarbeider som i beste fall sliter med problemer og i verste fall blir (p)sykemeldt. Begge deler koster vesentlig mere for bedriften enn et par dager fri med jevne/ujevne mellomrom.

Tilbake får en antakelig også en ansatt som føler at hun/han "skylder2 bedriften noe, og av den grunn gjør en god jobb.

Mitt råd er derfor at TS går til sjefen og ber om en privat samtale, der absolutt diskresjon rundt det følsomme temaet er en forutsetning.

[kamela]

Vær ærlig, det lønner seg.

[Gjest Zizzi]

Man har rett til å være hjemme med sykt barn ut kalenderåret barnet fyller 12. Det hjelper dessverre ikke deg, ettersom jenta di er 13, men jeg håper det ordner seg for dere.

Dan du ikke ta ut noen feriedager, ordne noe avspasering?

Har man kronisk syke barn over 12 år, kan man via legen søke om omsorgsdager for barnet. Omsorgsdager kan man få fram til barnet er 18 år, å Nav betaler lønnen din til arbeidsgiver. Vet ikke om din datters diagnose kommer inn under denne ordningen, men det er verdt et forsøk.

Ikke at det hjelper deg noe nå, men det kan jo være greit å ha det i orden til neste gang behovet kommer, så har du iallefall ikke jobbsituasjonen å tenke på.

[Gjest Kevlarsjäl]

Så lenge vi ikke vet hva grunnen til at jenta går til psykolog er, kan vi ikke uttale oss vedrørende behovt for en voksen til stede etter psykologtimen.

Det er sant, og jeg mener absolutt ikke det er noe galt i å bli hjemme resten av arbeidsdagen.

Men jeg tror datteren skal ha en svært alvorlig depresjon, eller suicidalt stadie, for at jeg synes det rettferdiggjør at mor er hjemme også dagen etterpå. Hun kaller seg hønemor, og kanskje det er en god grunn til det.

TS: Hvorfor skal ikke barnet på skolen dagen etterpå?

TS: det er viktig at du ikke legger mye alvor i hva fremmede mennesker (ergo meg og andre) synes, mener og tror når det gjelder situasjonen din. Du bør finne ut av hvilke rettigheter du har som ansatt, og handle utifra det.

Om du tror dette er en hendelse som kommer til å gjentas, bør du være ærlig om grunnen.

[Havbris]

TS: Hvorfor skal ikke barnet på skolen dagen etterpå?

Kanskje datteren har høstferie denne uken - slik mange andre barn/ungdom har?

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke kan være hjemme uten tilsyn så burde hun havne på lukket avdeling med tilsyn hvert tiende minutt

[SmallTalk]

Hvis hun ikke kan være hjemme uten tilsyn så burde hun havne på lukket avdeling med tilsyn hvert tiende minutt

Ærlig talt, det er en 13-åring vi snakker om! En 13-åring som sliter psykisk og som skal til psykolog er normalt sett bedre tjent med å ha en mor som er tilstede enn å bli lagt inn på lukket avdeling!

Jeg vil tippe at når en 13-åring sliter psykisk og trenger psykologisk hjelp så er det ganske sannsynlig at hun har bruk for moren sin dagen etterpå. Det finnes ting som er for mye for en 13-åring å takle alene, og en time hos psykolog kan sannsynligvis få frem en del man helst ikke vil tenke på.