Ang drikking...

[Gjest Anonymous]

Kjæresten min drakk mye da på den tiden vi bodde sammen. Hver helg og ofte midt i uka. En gang skulle jeg på jobb tidlig dagen etter, og kjæresten hadde fest. Så da måtte jeg gå i bilen å sove... Så ble jeg gravid, og han mente jeg hadde ødelagt livet hans, og mens han var full ba han meg flytte. Og det gjorde jeg...

Men siden den gang har det skjedd masse, og vi har funnet tilbake til hverandre. Det går bra nå... Men jeg får totalangst når han skal ut på byen. Jeg hater å se ham full, og går aldri ut sammen med ham. Nå har han spurt om å få dra på bursdagsfeiring til nabobyen, hans beste kompis har bursdag. Men jeg kjenner den gjengen der....Det er drikking til de stuper. Og de finner på ganske mye rart i fylla. Hele helga kommer til å dreie seg om drikking og damer... Jeg hater drikking, og alt det det fører med seg... Hva skal jeg gjøre????

[Tusenfryd]

Finne ut av hva du kan leve med, hva du ønsker å bruke livet ditt på, hvor bra du egentlig har det i forholdet og hvor mye han respekterer deg som sier at du har ødelagt livet hans fordi han har gjort deg gravid...

Skjønner det har skjedd mye, men hvor mye har egentlig forandret seg av de tingene du synes var vanskelige? Skal du tilbringe forholdet med å være redd for at han faller tilbake i gamle vaner?

Dette må du finne ut av, finne ut av hva du er verd og hva du fortjener.

[Nabodama]

Tusenfryd sier mye klokt!

Det er nok mange av oss som ikke ville ha vært i et slikt forhold. Så tenk på hva DU vil ha ut av forholdet, og om han er i stand til å gi deg det.

Ikke nøy deg med å ha det sånn som nå.

[chimp]

Tror ikke jeg hadde turt å satse på ham....kort og godt!!!

[Suzy]

Jeg får så vondt inni meg av å lese slike innlegg.... Herregud...

Etter et samliv med en alkoholisert fyr kan jeg bare si at fyll og alkohol er det jævligste i verden. Det er ødeleggende! Og dt er deg det først og fremst ødelegger.

Syns du skal tenke over om du virkelig ønsker å satse på denne gutten/mannen og om konklusjonen er ja - still krav. Hvis du ikke takler at han går på fylla så må han jo kunne bevise at han ikke trenger det - hadde han vært skikkelig i utgangspunktet så hadde du ikke hatt et så anstrengt forhold til det... ikke sant. Alkohol koster penger, tårer og selvtillit.

Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å feire bursdag med kompisen, men om det innebærer en reell fare for at han havner i fyllearresten eller harver over ei anna dame syns jeg han bør revurdere... Hva vil han satse på her i verden?? :x

Uansett forstår jeg det som dere har et barn sammen - tenk også over hva du vil at dette barnet skal leve med og lære... :-?

Suz - brent barn... :cry:

[Gjest agurk]

Uff.. :trøste:

Hmm.. Er vel enig med di andre som skriver her, vil du egentlig leve sånn? Må nesten tenke på knotten og da..

[Linita]

Hei!

Jeg kjenner meg veldig igjen ideg.. Jeg har også hatt samme problem nesten helt likt bare det at jeg ikke har et barn.. Jeg har sluttet fullstendig å drikke alkohol,jeg tror det er fordi jeg har sett hvor mye dumt og hvor folk kan såre av å drikke... min samboer er eller var veldig glad i å drikke, alt for ofte..vi har hatt noen STORE krangler, og jeg har hatt veldig mange uhyggelig opplevelser...jeg har fått avsmak av alkohol, det har blitt så gale at jeg får blir helt nervevrak av å se samboeren min ta en øl..selvom om "normale" folk ikke ser noe gale i det...det er fælt og det sliter veldig på..Nå har samboeren min roet seg veldig ned, jeg ba han velge meg eller det andre...han drikker sjeldent nå, og jeg tror han forstår meg hvorfor jeg har så avsmak på alkohol, og at det at det sårer meg har gjort han forandre seg. Når det er et barn med i bildet er det enda verre...så jeg ville ha gitt han et ultimatum, enten roer han seg ned eller så få han ut av livet ditt, hvis ikke kommer han ALDRI til å forandre seg og du kommer til å bli ulykkelig resten av livet ditt. Håper det ordner seg for deg

Klem fra meg :D

[Såpebobla]

Jeg syns du burde vurdere om dette er noe du kan klare å leve med. Det blir sikkert ikke siste gangen denne spørsmålsstillingen kommer opp. Kan du prate med han om det, så gjør det. Forklar hvordan du føler det, han bør respektere det du sier, om han ikke forandrer seg totalt, så hvertfall ta hensyn til det du sier...