Gjest Tara Skrevet 5. oktober 2010 #1 Skrevet 5. oktober 2010 Jeg er ei dame som er gift med verdens snilleste, flotteste mann. I mars i år ble vi enige om å flytte vi fra hverandre, pga at forholdet vårt besto av mye krangling og vi var ikke lykkelige sammen lenger. Vi driver gård sammen og har to hus på gården, så vi bor i hvert vårt hus på samme tun. Vi var enige om å fortsette å drive gården videre sammen og det har fungert greit. Kort tid etter at jeg flyttet ut ble jeg sammen med en ny mann, en bekjent av oss begge. Dette forholdet ble slutt for 2 mnd siden. Nå er mitt største ønske å få mannen min tilbake. Jeg har innsett at det er han jeg elsker og at vi har så utrolig mye sammen som jeg syns det er verdt å satse på, både gården vi har lagt ned all vår tid i og sønnen vår på 6 år. Jeg har spurt mannen min om han har lyst til å gjøre et nytt forsøk, men han sier han ikke er motivert for dette. Han har nylig begynt å date ei ny dame. Han sier at det føles helt feil at jeg kommer til ham nå når det andre forholdet tok slutt, etter at han i mange mnd har sittet og sett på at vi har vært sammen. Han sier også at han er glad i meg som person, men ikke noe mer enn det. Samtidig så er vi fortsatt gift, har ikke tatt ut seperasjon, har felles økonomi, tilbringer mye tid sammen og spiser flere måltider sammen i uka. ingen av oss kan fortsette driften av gården uten den andre, da dette er en veldig spesiell driftsform. Vi investerer i nye ting, tar opp nytt lån sammen osv. Jeg vet at jeg ikke kan tvinge ham tilbake, men er livredd for at han skal involvere seg for alvorlig i den nye dama og at det vil medføre store forandringer, og blant annet føre til at jeg ikke får han tilbake. Han skjønner ikke problemet med å drive sammen på dette grunnlaget, siden det aldri var et problem for meg da jeg hadde et forhold. Jeg mener selv at jeg har vært stor skyld i at forholdet vårt ikke fungerte og at jeg har forandret meg mye det siste halve året, og har derfor tro på at vi kan få det bra sammen igjen. Jeg angrer så utrolig på at jeg ikke satset på å få orden på det forholdet jeg hadde i stedet for å gå inn i et nytt. Skal jeg bare la han få den tiden han trenger og krysse fingrene for at det nye forholdet hans ikke varer og at han da vil gi meg en ny sjanse? Eller bør jeg innse at forholdet vårt er over og at vi må fortsette som venner? Det er utrolig vondt å vite at han er hos den nye dama, men slik har jo han hatt det mens jeg hadde et forhold selv.... Jeg er klar over at jeg fortjener dette her.... Har forsøkt å prate med han om dette, men han blir irritert og vil ikke snakke om det. Noen tips om hvordan jeg bør gå fram for å vinne tilliten og kjærligheten hans tilbake?
JumboJenny Skrevet 5. oktober 2010 #2 Skrevet 5. oktober 2010 Jøss.. for en rar situasjon. Og bli sammen med en bekjent av dere begge mens dere driver gården sammen og han vil satse? Herregud! Nei vet du hva... Jeg hadde da iallefall sagt alt jeg hadde på hjertet, så måtte det briste eller bære. Det er vel den eneste sjangsen du kan ha. Problemet er jo at du gjorde noe ganske lite gjennomtenkt så det er vanskelig å komme med noe bra å si. Jeg skulle til å foreslå ting du kunne si, men det går jo ikke...
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2010 #3 Skrevet 5. oktober 2010 Høres vanskelig ut og jeg skjønner godt at han ikke er motivert til å satse på nytt etter denne historien. Jeg har det på noelunde på samme måte. Litt over 1 år siden det ble slutt mellom meg og faren til mine unger. Han har vært sterk i sin tale hele veien at han var ferdig med meg, selv om jeg og ingen andre tror det. Han er for stolt rett og slett. Menn er enklere sånn sett og er flinkere til å ikke se bak seg, men fremover. Vi har begge hatt nye kjærester og han sa at den dagen jeg fant meg ny var alt over for våres del. Nå har ikke vi fått tatt den siste samtale og kommunikasjonen har ikke vært bra. Innerst inne skulle jeg ønkse at han våknet og ville kjempe for oss, men jeg har gitt opp og er nødt til å forstette livet mitt uten han og det å dele på ungene. Det er tøfft og det tar nok mangen år før man er helt ferdig etter mangen år sammen, giftemål og flere barn. Jeg håper at jeg en vakker dag vil føle meg helt bra igjen. Det er for seint å tenke på hva som kunne gjort anerledels desverre. Man lærer så lenge man lever. Ønsker deg lykke til.
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2010 #4 Skrevet 5. oktober 2010 Oj! Jeg føler virkelig med deg her. For en kinkig situasjon. Det kan se ut til at du vil få mange kraftanstrengelser fremover, men vent å se! Når du er i enden er du kanskje lykkeligere enn noen gang! Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, men du skal vite at et brudd er forferdelig vanskelig uansett. Jeg tror ikke på lykkelige brudd. Har du lyst så leser du et par setninger på siden min, der vil du se at jeg var livende redd og sitte tilbake slik du gjør. Angre meg. Ville tilbake til en lukket dør. Jeg ønsker deg alt vel! http://vilvidere.blogg.no/
Gjest redstar Skrevet 5. oktober 2010 #5 Skrevet 5. oktober 2010 Rar og merkelig sitvasjon dette var da...erhm..Forstår ikke at det går an å leve slik, men alle er forskjellige. Hadde jeg vært deg ville jeg sakt det jeg hadde på hjertet, og se hva han sier om dette, tier du får han jo aldri vite hva du egentlig føler og da er det ingen håp. Jeg hadde luftet tankene mine med ham og sakt det jeg har hjertet, og tatt det derfra. lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå