Mødre som røyker.

[AnonymBruker]

Eg har lagt merke til dette med mødre som røyker, det er nemlig veldig mange av de hvor eg bor..

De klarer å stumpe røyken mens de går gravide (som oftest, er jo alltid noen som ikkje bruker hodet). De holder seg unna heilt (eller røyker ihvertfall minimalt) ein periode etter barnet er født, kanskje så lenge som 1-2 år. Før de begynner å røyke for fullt igjen. Først gjør de det kanskje ute (men de glemmer at røyken setter seg i hår og hud og klær), så gjør de det inne i eget rom, og etter ei stund gir de faen og røyker der de vil.

Hvorfor?

Det er vel mitt spørsmål.

Hva er vitsen med å begynne å røyke igjen når man har holdt seg unna såpass lenge? Selv om barnet er "stort" så er ikkje røyken bra for verken de eller moren. Når man velger å få barn så skylder man jo barnet å prøve å holde seg så frisk som mulig. Det mener eg ihvertfall.

[AnneBonny]

Selv om barnet er "stort" så er ikkje røyken bra for verken de eller moren. Når man velger å få barn så skylder man jo barnet å prøve å holde seg så frisk som mulig. Det mener eg ihvertfall.

Når man har fått seg et stort barn, regner jeg med at en ikke tenker så mye på seg selv. Man er litt lei av å tenke i egen retning, og tenker mer på.......

[AnonymBruker]

Eg har lagt merke til dette med mødre som røyker, det er nemlig veldig mange av de hvor eg bor..

De klarer å stumpe røyken mens de går gravide (som oftest, er jo alltid noen som ikkje bruker hodet). De holder seg unna heilt (eller røyker ihvertfall minimalt) ein periode etter barnet er født, kanskje så lenge som 1-2 år. Før de begynner å røyke for fullt igjen. Først gjør de det kanskje ute (men de glemmer at røyken setter seg i hår og hud og klær), så gjør de det inne i eget rom, og etter ei stund gir de faen og røyker der de vil.

Hvorfor?

Det er vel mitt spørsmål.

Hva er vitsen med å begynne å røyke igjen når man har holdt seg unna såpass lenge? Selv om barnet er "stort" så er ikkje røyken bra for verken de eller moren. Når man velger å få barn så skylder man jo barnet å prøve å holde seg så frisk som mulig. Det mener eg ihvertfall.

Men hva med fedrene? Er ikke de like friske og fine? Da er det jo ikke nødvendig for mor å tenke noe stort mer på det

[AnonymBruker]

Men hva med fedrene? Er ikke de like friske og fine? Da er det jo ikke nødvendig for mor å tenke noe stort mer på det

Joda.. Men eg tenkte litt sånn at moren må (eller bør ihvertfall) stumpe røyken når ho oppdager at ho er gravid og ei tid etter babyen er født. Så hva er vitsen med å begynne igjen etter så lang tid som røykfri? Kroppen har ikke noe røyksug etter den tida, alt sitter isåfall i hodet.

[Gjest Raindrops]

Det at det "bare" sitter i hodet skal ikke undervurderes.

Endret 5. oktober 2010 av Raindrops

[Gjest Harriet]

Eg har lagt merke til dette med mødre som røyker, det er nemlig veldig mange av de hvor eg bor..

De klarer å stumpe røyken mens de går gravide (som oftest, er jo alltid noen som ikkje bruker hodet). De holder seg unna heilt (eller røyker ihvertfall minimalt) ein periode etter barnet er født, kanskje så lenge som 1-2 år. Før de begynner å røyke for fullt igjen. Først gjør de det kanskje ute (men de glemmer at røyken setter seg i hår og hud og klær), så gjør de det inne i eget rom, og etter ei stund gir de faen og røyker der de vil.

Hvorfor?

Det er vel mitt spørsmål.

Hva er vitsen med å begynne å røyke igjen når man har holdt seg unna såpass lenge? Selv om barnet er "stort" så er ikkje røyken bra for verken de eller moren. Når man velger å få barn så skylder man jo barnet å prøve å holde seg så frisk som mulig. Det mener eg ihvertfall.

Jeg forstår godt at de begynner å røyke igjen. Det er ingen som ikke har røykt selv som vet hvor avhengig man blir og hvor godt det faktisk er med en røyk. Husk at når en kvinne slutter å røyke for at hun er gravid, så slutter hun på grunn av barnet i magen, og ikke fordi hun har så lyst selv. Man er rett og slett ikke skikkelig motivert.

Dessuten tror mange at de kan klare å ta en "festrøyk" etter å ha holdt seg i lang tid - det er det svært få som klarer og veldig mange av dem blir avhengige på nytt ... ofte etter bare en røyk.

Jeg sluttet å røyke selv for 10 år siden og vet hva jeg snakker om. Da jeg var gravid så holdt jeg meg til barnet var født og den første ammingen var over ... så startet jeg opp igjen. Det var røyk og vin/øl jeg savnet mest under svangerskapene mine.

Idag - maaaaange år senere så har jeg kuttet røyken og drikker såvidt et par glass vin en sjelden gang.

Men det er noe med at det forbudte er det som frister mest.

[Gjest Dhanu]

Kan ikke si jeg greier å hisse meg så veldig opp over at de begynner på igjen senere, når de faktisk har sluttet under svangerskapet.

Hvorfor er fokuset kun på mødre, forresten?

[Mann_30]

passiv røyk er jo ikke bra for barn..

Jeg slutta å røyke når jeg var ca 25. Klart meg helt fint etterpå.

Kan ikke se hvorfor det skal være så himla vanskelig for noen å slutte.

Har du først slutta i et år, klarer du deg fint, og den første røyken smaker da faktisk helt pyton.

[Gjest Sommertid]

Jeg er en av dem som begynnte igjen en tid etter fødselen. Jeg savna det koselige med røyken. Rett og slett bare derfor jeg begynnte igjen.

Jeg utsetter ikke barnet mitt for passiv røyking, da jeg ikke røyker inne eller med henne rett i nærheten når jeg røyker ute.

[Mann_30]

Mao. du savna noe å sitte og fikle med, som kan fylle tiden din uten at du behøver å tenke..

Klarer meg fint uten.

[Gjest Sommertid]

Mao. du savna noe å sitte og fikle med, som kan fylle tiden din uten at du behøver å tenke..

Klarer meg fint uten.

Meg du sikter til?

Savna ikke noe å sitte å fikle med. Da kan jeg finne på så mye annet. Savna det sosiale med røyken (ja jeg vet man kan stå ute med de andre når de røyker, men det blir ikke det samme for meg) og kosen med røyken etter et godt måltid. Jeg røyker ikke så masse, så det er ikke røyking bare for å få tia til å gå

[AnonymBruker]

Mao. du savna noe å sitte og fikle med, som kan fylle tiden din uten at du behøver å tenke..

Klarer meg fint uten.

Uten at en... tenker? :klø:

[Gjest Sommertid]

Uten at en... tenker? :klø:

Man tenker hvist ikke når man røyker

[Gjest Helene_Mari]

Stakkars dem som ikke klarer å være sosial uten røyken

[Gjest Sommertid]

Stakkars dem som ikke klarer å være sosial uten røyken

Hehe, det klarer jeg da fint. Er ikke slik at når jeg er med folk så må vi konstant stå ute for jeg skal røyke Men liker å gå ut me de andre som røyker for å snakke. Desverre fåretrekker jeg da å røyke selv også.

[Gjest Helene_Mari]

Hehe, det klarer jeg da fint. Er ikke slik at når jeg er med folk så må vi konstant stå ute for jeg skal røyke Men liker å gå ut me de andre som røyker for å snakke. Desverre fåretrekker jeg da å røyke selv også.

Siktet egentlig ikke til deg, men svaret som går igjen når jeg spør folk hvorfor de ikke slutter er fordi " Det er så sosialt! "

[Gjest Raindrops]

Men det er jo sosialt, slik som på skolen så blir man fort kjent med folk når man må klumpe seg sammen på det eneste stedet det er lov til å røyke mellom timene

[Gjest Helene_Mari]

Men det er jo sosialt, slik som på skolen så blir man fort kjent med folk når man må klumpe seg sammen på det eneste stedet det er lov til å røyke mellom timene

Joda, men jeg har aldri røyket i hele mitt liv, har aldri vært noe problem å være sosial

Skal legge til at jeg ikke ser ned på røykere

Endret 6. oktober 2010 av Helene_Mari

[AnonymBruker]

Jeg skjønner de utrolig godt. Jeg er en av de som har vært røykfri i flere år, selv før jeg ble gravid.

Så kom barn. Nydelig tid. Men herregud så slitsomt. Løper hele dagen lang. Sjukt barn, hyl og skrik, husarbeid som må gjøres, mat som må lages til mannen kommer hjem fra jobb etc. Et liv som består av overaskende mye stress. Ikke for alle men for mange.

Og den røyken, ikke flere enn tre fire stykk i uken. Men gud for en deilig røyk det er! Stresset glir vekk.

Ikke døm før du har levd et liv som stresset hjemme mor.

[Gjest Helene_Mari]

Jeg skjønner de utrolig godt. Jeg er en av de som har vært røykfri i flere år, selv før jeg ble gravid.

Så kom barn. Nydelig tid. Men herregud så slitsomt. Løper hele dagen lang. Sjukt barn, hyl og skrik, husarbeid som må gjøres, mat som må lages til mannen kommer hjem fra jobb etc. Et liv som består av overaskende mye stress. Ikke for alle men for mange.

Og den røyken, ikke flere enn tre fire stykk i uken. Men gud for en deilig røyk det er! Stresset glir vekk.

Ikke døm før du har levd et liv som stresset hjemme mor.

Nåja, min mor var veldig veldig stresset gjennom hele oppveksten min. Jeg var en skikkelig drittunge pga psykiske vansker og mye mobbing på skolen, men hun kom seg alikevel gjennom det uten en eneste sigarett. Stolt av henne