Hvor ofte krangler du og partneren din?

[Gjest Lotte]

Hei alle sammen.

Har et lite problem som jeg gjerne vil diskutere med dere, og få råd om. Partneren min kritiserer at jeg er alltid så glad. At jeg rett og slett er så glad at han føler han blir kvelt av meg. Han sier også at han irreterer seg over at vi ikke krangler noe særlig...

Jeg er en tålmodig sjel, som skjeldent orker å bruke energi og tid på å diskutere og krangle om teite eller uviktige ting, mens partneren min mener det er viktig å ha en krangel innimellom. Jeg er forsåvidt enig med dette, men hvorfor krangle når det ikke er noe å krangle om??

Ble mye rot her nå, men er det noen som kjenner de sitter i en lignende situasjon og kan gi meg noen råd om hvordan jeg skal gripe dette an?

Takk for svar, mvh Lotte.

[Gjest Pet]

Kanskje han oppfatter deg som overflatisk siden du alltid er glad og aldri er uenig med ham? kanskje han savner noen å bryne seg på?

[Gjest Trude]

Vi har vært sammen i åtte måneder, og har aldri kranglet. Vi har vært irriterte på hverandre et par ganger, men aldri kjeftet og kranglet. Har et tidligere forhold bak meg der det var veldig mye krangling. Så dette synes jeg er fantastisk deilig. Savner virkelig ikke kranglingen..

[Gjest Lotte]

Vi har vært sammen i åtte måneder, og har aldri kranglet. Vi har vært irriterte på hverandre et par ganger, men aldri kjeftet og kranglet. Har et tidligere forhold bak meg der det var veldig mye krangling. Så dette synes jeg er fantastisk deilig. Savner virkelig ikke kranglingen..

Ja det syns jeg også. Så forstår ikke hans behov for det..

[Periwinkle]

jeg tror ikke det er nøsvendig å krangle i et forhold, men å være uenig innimellom er vel sunt Man skal ikke bare jatte med, men kunne ha egne meninger, uten å nødvendigvis krangle om det.

Når det er sagt, så har jeg og samboeren kranglet før, noen ganger bagatellmessig, andre ganger kanskje rettmessig, men om det hadde vært nødvendig, det er ikke sikkert. Vi ordner alltid opp da, og det skjer somregel når jeg er hormonell, eller han er sliten Men morsomt er det ikke, og heldigvis skjer det ikke ofte.

synes forsåvidt det virker litt skremmende at kjæresten din føler at dere MÅ krangle, da kan vel dette senere by på problemer, slik at han ypper på seg krangler, bare for å få utløp for "aggresjon" ? vet ikke altså.

[LitaPia]

Vi krangler innimellom, har hatt kanskje rundt 5-6 virkelig store krangler på våre 2 år sammen, men det kommer av at vi har veldig sterke meninger begge to, og ingen av oss er villige til å jenke når vi barker sammen i en uenighet Synes avogtil at det kan være godt med en krangel, man får røsket opp i alt rusket som ligger og murrer under overflaten. Vi har det som regel mye bedre sammen etter en krangel, merkelig nok.

[Gjest Atanih2]

Har hørt at en krangel er sunt for forholdet, da man får diskutert forskjellige synspunkt og også at man lærer litt om hverandre.

Vi har vært sammen i nesten 2 år nå. Vi har vel egentlig aldri hatt en slik krangel hvor en av oss bare går eller ikke snakker med hverandre på noen dager, men litt irritasjon var det en del av i begynnelsen. Nå kan jeg egentlig ikke huske sist vi hadde en "krangel", bare litt småirritasjon da vi nærmest bodde sammen i fjor siden vi gikk på samme folkehøgskole.

Jeg hater å krangle. Jeg tenker det har blitt lite krangling på oss i det siste siden han er i militæret, og når han da er hjemme er det jo ingenting å krangle om, da vil vi heller kose oss med den tiden vi har (som til nå kun har vært en hel dag annenhver helg eller noe).

Håper det ordner seg

[Gjest Rosemor]

Hei alle sammen.

Har et lite problem som jeg gjerne vil diskutere med dere, og få råd om. Partneren min kritiserer at jeg er alltid så glad. At jeg rett og slett er så glad at han føler han blir kvelt av meg. Han sier også at han irreterer seg over at vi ikke krangler noe særlig...

Jeg er en tålmodig sjel, som skjeldent orker å bruke energi og tid på å diskutere og krangle om teite eller uviktige ting, mens partneren min mener det er viktig å ha en krangel innimellom. Jeg er forsåvidt enig med dette, men hvorfor krangle når det ikke er noe å krangle om??

Ble mye rot her nå, men er det noen som kjenner de sitter i en lignende situasjon og kan gi meg noen råd om hvordan jeg skal gripe dette an?

Takk for svar, mvh Lotte.

Jeg er enig med deg, hvorfor krangle når det ikke er noe å krangle om?

Etter 20 år sammen med mannen min, har vi diskutert mye, men vi har aldri kranglet.

Jeg var mer som kjæresten din, mens mannen min er mer som deg.

I begynnelsen var jeg irritert på ham fordi han var så sindig, det gikk aldri an å vippe han av pinnen... jeg har mer temperament enn han, men etter en stund lærte jeg meg å sette pris på at han er så rolig.

For vår del måtte vi bare lære oss å tilpasse oss hverandre.

Han har blitt litt mer temperamentsfull, jeg har blitt mye roligere, og sammen har vi blitt "balanserte".

Endret 4. oktober 2010 av Rosemor

[Sweetpea25]

Vi kranglet svært sjeldent, men hvis han først blir sur over noe så sender han meg melding etter vi har vært sammen, og begynner å krangle med meg, framfor å si det rett ut hva som irriterer han der og da.. Det er irriterende!

Men vi krangler utrolig sjeldent da, heldigvis 1 gang i året kanskje

[Gjest brutal_mann]

Høres ut som en av mine ekser det der. Dagens stalltips er å dumpe han før neste sving. En partner som ikke liker at du er i godt humør har du ikke bruk for.

[Gjest Bianca28]

Hei alle sammen.

Har et lite problem som jeg gjerne vil diskutere med dere, og få råd om. Partneren min kritiserer at jeg er alltid så glad. At jeg rett og slett er så glad at han føler han blir kvelt av meg. Han sier også at han irreterer seg over at vi ikke krangler noe særlig...

Jeg er en tålmodig sjel, som skjeldent orker å bruke energi og tid på å diskutere og krangle om teite eller uviktige ting, mens partneren min mener det er viktig å ha en krangel innimellom. Jeg er forsåvidt enig med dette, men hvorfor krangle når det ikke er noe å krangle om??

Ble mye rot her nå, men er det noen som kjenner de sitter i en lignende situasjon og kan gi meg noen råd om hvordan jeg skal gripe dette an?

Takk for svar, mvh Lotte.

jeg har det likedan som din type. Jeg irriterer meg over at min kjæreste ikke orker krangler eller diskusjoner. Noe som gjør at jeg hisser meg opp og han reagerer med å ignorere meg når jeg er sint og venter til det går over. Plager meg veeeldig.

[Gjest Tsunade]

Jeg vet ikke jeg, Lotte, men har partneren din noe annet på hjertet som han ikke får sagt?

Noe som han "trenger" en krangel til å få ut?

[AnonymBruker]

ex-en min gjorde d samme: hisset meg opp. men jeg gikk alltid i "fella" og klikket i vinkel på ham. vi kranglet hele tiden gjennom våre 2 tragiske år sammen. nå når jeg har funnet meg en ny har vi enda ikke kranglet. jeg har vært irritert på ham noen få ganger, og ham på meg, men vi har aldri hatt behov for krangling. Magiskt!

Hvis han er av den "kranglete" typen og du ikke, kan du virke provoserende fordi han vil ha litt "action"?

[Anglofil]

Før vi ble samboere kranglet vi ofte og omtrent hver dag, sikkert flere ganger om dagen. Etter at vi flyttet sammen kan det gå uker og måneder før vi krangler. Merker veldig godt at vi har blitt veldig samstemte, og det har nok redusert kranglingen drastisk.

Mvh Yvonne

[Gjest Bond]

Noen par trenger å krangle, andre trenger det ikke. Krangling er jo for noen en måte for grensesetting og måte å få ut frustrasjon. Ikke alltid like konstruktivt, men en måte å lufte følelser av og til. Andre trenger ikke dette og kan få det samme ut av å bare diskutere.

Problemet oppstår hvis de behovene er ulike - kanskje han bare føler at det er noe feil med kommunikasjon, at han ikke får utløp for en viss type følelser? Så spørsmålet er hva slags behov kranglingen skulle dekke og hvilke andre ting dere kunne gjøre for å dekke det behovet.

Selv krangler jeg nok aldri med samboeren og har heller aldri gjort det gjennom mange år, i hvert fall ikke sånn at man skal heve stemmen eller lignende. Jeg kunne nok krangle mer, men har også lært å sette pris på at han faktisk aldri "mater" meg.

[Djungelvrål]

Vært sammen i 4 år, hatt 1 stor krangel. Hatt noe småtterier i fylla som vi har ledd av dagen etter, regner ikke med det.

Hva er vitsen med å være sammen hvis en skal krangle hele tiden?? Det er noe jeg aldri kommer til å skjønne......

[FantasDick]

Jeg er ufattelig hissig og han er ufattelig rolig. Vi har diskutert en del, men har bare kranglet 2 ganger i løpet av våre 4 år sammen. Til gjengjeld var disse kranglene ganske store (kjefting, roping, tårer).

Vi (jeg) slipper ut irritasjon når det trengs, men det går svært rolig for seg - absolutt ingen krangling!

[Anglofil]

Vært sammen i 4 år, hatt 1 stor krangel. Hatt noe småtterier i fylla som vi har ledd av dagen etter, regner ikke med det.

Hva er vitsen med å være sammen hvis en skal krangle hele tiden?? Det er noe jeg aldri kommer til å skjønne......

Tja, jeg tror krangling kan være bra, men det beror selvsagt på paret. Da vi ikke bodde sammen kranglet vi masse, og slik jeg ser det så var det i mine øyne bra. Vi kranglet om de store og små tingene, ble forsåvidt ferdige med dem, og livet gikk på en måte videre. For vår del så lettet det veldig på trykket, det gjorde også at vi fant enighet og i ettertid sjelden trenger å krangle fordi vi nå er ferdig med mye av det som det er å krangle om. For min del er krangling faktisk et tegn på trygghet, at man tør å krangle med hverandre, at man ikke må bestandig være enige - og det gir også forholdet styrke.

Nå er jeg derimot glad vi krangler sjeldent, rett og slett fordi det sluker en del tid, tid jeg kanskje heller vil bruke til hyggeligere ting. Men hvis det ender med at vi krangler så får det bare være slik. Jeg synes det er liten vits i å holde tilbake følelser bare fordi det er greiere. Vi er såpass trygge på hverandre at det til syvende og sist egentlig ikke spiller så veldig stor rolle i det lange løp at vi faktisk krangler.

Mvh Yvonne

Endret 5. oktober 2010 av Yvonne

[Gjest annonym]

Hei dette høres ut som et luksus problem. jeg har vært gift i snart 18 år og bare kranglet i de siste årene.Jeg liker å disk. å bli ferdig mens han er av typen som bare feier det under teppe. jeg har også prøvd å gå fra han, men siden vi har barn sammen har det ikke gått, pga mange grunner. la typen si det han vil men ikke ødlegg ditt humør livet erfor kort til å krangle. nyt livet fult ut.

[AnonymBruker]

Har mange uenigheter, er idioter innimellom. Men sånn er livet, en blir dritt lei av og til. Og når man lever oppå hverandre...

Dama koser seg når jeg reiser bort en helg

Uansett, disse tingene gjør henne til den beste i mitt liv.