Har møtt min overmann

[Gjest Trollbundet]

Det er akkurat som i kjærlighetsnovellene, selvstendig kvinne som normalt sett har stålkontroll på menn møter umulig mann og faller pladask.

Hjertet hopper over flere slag når jeg er i nærheten av han, og jeg kunne druknet i øynene hans. Og når han smiler blir jeg redusert til en smørklump. Han trykker rett og slett på alle mine knapper samtidig.

Jeg vet han liker meg både intellektuelt og fysisk, og han tar kontakt svært ofte.

Jeg har alltid vært den som har blitt "overtalt" til å gå inn i et forhold, men i dette tilfellet tar jeg meg selv i å jage etter han. Jeg mistenker at jeg aldri vil få denne mannen ved å jakte på han. Og jeg har så lyst på han at hver fiber i kroppen verker.

Hjelp! Hvordan skal jeg få han til å jakte på meg?

[AnonymBruker]

Kanskje du burde begynne med å slutte å tenke på ham som din "overmann"?

Ellers er det vel bare å være hyggelig og prøve å prate med ham så ofte som anledningen byr seg. La ham skjønne at du er åpen for hans interesse.

[Gjest Gjest]

Merkelig at ei ei SÅ STERK kvinne som du søker råd fra anonyme (mange fjortissjenter) her på KG..Virker mest som et selvskrytende innlegg. Skulle ikke forundre meg om mannen er opptatt. Menn liker generelt ikke slike damer.

[Gjest Gjest]

Han tar kontakt med deg svært ofte, og likevel klager du?

[Gjest Trollbundet]

Takk for råd, AnonymBruker. Det er bare en noe uvant følelse å bli satt så totalt ut. :-)

Fascinerende at du gidder å bruke energi på spekulasjoner du ikke har grunnlag for å gjøre, Gjest. Alle kan komme i situasjoner hvor andres synspunkter er verdifulle.

Godt poeng, Gjest. :-) Jeg setter selvsagt pris på hyppige og givende samtaler. Men jeg blir frustrert over at vi ikke kommer oss videre.

[Gjest Gjest]

Du virker som en kvinne som liker aller best det du ikke kan få og som ikke skyr noen midler for å få det du vil ha! Ville du latt en opptatt mann være i fred?

[Gjest kitti]

Det er akkurat som i kjærlighetsnovellene, selvstendig kvinne som normalt sett har stålkontroll på menn møter umulig mann og faller pladask.

Hjertet hopper over flere slag når jeg er i nærheten av han, og jeg kunne druknet i øynene hans. Og når han smiler blir jeg redusert til en smørklump. Han trykker rett og slett på alle mine knapper samtidig.

Jeg vet han liker meg både intellektuelt og fysisk, og han tar kontakt svært ofte.

Jeg har alltid vært den som har blitt "overtalt" til å gå inn i et forhold, men i dette tilfellet tar jeg meg selv i å jage etter han. Jeg mistenker at jeg aldri vil få denne mannen ved å jakte på han. Og jeg har så lyst på han at hver fiber i kroppen verker.

Hjelp! Hvordan skal jeg få han til å jakte på meg?

Ikke ligg med ham, det er det verste du kan gjøre. Ellers er det bare å vente til han tar første skritt. Gjør han ikke det- glem hele greia. Da er han antagligvis virkelig din overmann, og da er det ikke skam å tape. Eller, skal man si, ikke begynne å spille. Du skal jo ikke sette deg ned å spille sjakk med norgesmester, og det er ikke skam. Men du kan trøste deg med at ikke alt i livet skal være spill. Hvis han føler noe alvorlig for deg, tar han kontakt selv. Hvis ikke - la det ligge, det blir å ødelegge deg. Han skal prøve å se på deg som på noe mer enn jaktglad kvinne og motstander. Ideelt sett skal overmann være edelt nok til å ikke utnytte overgitt motstander.

[Gjest kitti]

Forresten så passer det ikke altid med jakt eller spill. Så man kan godt legge det på isen til bedre tider (hvis de kommer). Men min m ening er den at spill kan være ærlig så lenge dere ikke ligger med hverandre. Etter det skal det gå til et annet stadie.( men jeg er veldig gammeldags). Tenkt at du har ligget med ham, og så lå han med ei anna etterpå? Det var bare hjertesukk fra min egen situasjon. Det er egentlig ikke et problem heller, da er det bare å glemme drittsekken. Spørsmålet er bare hvor ofte er du i nærheten av ham? Hvis dere jobber sammen eller bor i nærheten, må du tenke tusen ganger, før du foretar deg noe. Tenk at det blir bare tull og så er du nødt å iaktta ham HVER dag etterpå. Grøss.

[Gjest Trollbundet]

Du virker som en kvinne som liker aller best det du ikke kan få og som ikke skyr noen midler for å få det du vil ha! Ville du latt en opptatt mann være i fred?

Jeg er imponert over hva du har klart å feiltolke inn i mine få setninger. Motivasjonen bak overtolkningen skal ikke jeg spekulere i. Nøyer meg med å konstatere at du tar feil. Jeg er et menneske som setter monogami svært høyt. Opptatte menn som uttrykker interesse mister min respekt.

[Gjest Trollbundet]

Forresten så passer det ikke altid med jakt eller spill. Så man kan godt legge det på isen til bedre tider (hvis de kommer). Men min m ening er den at spill kan være ærlig så lenge dere ikke ligger med hverandre. Etter det skal det gå til et annet stadie.( men jeg er veldig gammeldags). Tenkt at du har ligget med ham, og så lå han med ei anna etterpå? Det var bare hjertesukk fra min egen situasjon. Det er egentlig ikke et problem heller, da er det bare å glemme drittsekken. Spørsmålet er bare hvor ofte er du i nærheten av ham? Hvis dere jobber sammen eller bor i nærheten, må du tenke tusen ganger, før du foretar deg noe. Tenk at det blir bare tull og så er du nødt å iaktta ham HVER dag etterpå. Grøss.

Tusen takk for et meget klokt innspill. Jeg tror du er inne på noe vesentlig, nemlig spillet. Hvordan klare å legge spillet tilside og bare være menneske?

Og du har helt rett, kostnadene om alt bare blir tull er svært store, spesielt for meg. Hvis ikke hadde vi nok utforsket fysisk kjemi mye tidligere. Problemet mitt er at jeg har forsøkt å bortforklare, bagatellisere og rasjonalisere hele greia lenge. Men jeg klarer ikke å komme meg bort.

[Gjest Gjest]

Jeg er imponert over hva du har klart å feiltolke inn i mine få setninger. Motivasjonen bak overtolkningen skal ikke jeg spekulere i. Nøyer meg med å konstatere at du tar feil. Jeg er et menneske som setter monogami svært høyt. Opptatte menn som uttrykker interesse mister min respekt.

Jaja....ikke alltid like lett når ikke alle menn løper etter en.

[Gjest Trollbundet]

Jaja....ikke alltid like lett når ikke alle menn løper etter en.

Hehe. Barnehageretorikk fungerer dårlig på meg. Bedre lykke neste gang.

[Gjest Gjest]

Hehe. Barnehageretorikk fungerer dårlig på meg. Bedre lykke neste gang.

Barnehageretorikk? Jobber du i barnehage? Virker like kald..og "tøff". Det er nesten så jeg lurer på om du har gjennomgått hamskifte.

Å kalle en mann man er interessert i for sin "overmann" er bare dumt og tåpelig OG barnslig.

Mange menn løper etter meg også, og jeg klarer faktisk å få de menn jeg vil ha også.

[Gjest Gjest]

Gjest: Ta det kuli. Det lukter forumtrolling lang vei. På X-antall innlegg har du kun bidratt med avsporinger og stikk.

TS: Når du sier at du har mye å tape om det blir krøll på linja, er det verdt det? Min erfaring er at å rote seg borti arbeidskolleger eller lignende bare blir pinlig og vanskelig.

[Alvina]

Det er akkurat som i kjærlighetsnovellene, selvstendig kvinne som normalt sett har stålkontroll på menn møter umulig mann og faller pladask.

Hjertet hopper over flere slag når jeg er i nærheten av han, og jeg kunne druknet i øynene hans. Og når han smiler blir jeg redusert til en smørklump. Han trykker rett og slett på alle mine knapper samtidig.

Jeg vet han liker meg både intellektuelt og fysisk, og han tar kontakt svært ofte.

Jeg har alltid vært den som har blitt "overtalt" til å gå inn i et forhold, men i dette tilfellet tar jeg meg selv i å jage etter han. Jeg mistenker at jeg aldri vil få denne mannen ved å jakte på han. Og jeg har så lyst på han at hver fiber i kroppen verker.

Hjelp! Hvordan skal jeg få han til å jakte på meg?

Jeg hva synes jeg da... vel, synes ikke så mye, men ville snorret puppene mine inn under skjegget, hm, og sett han inn i øynene.

Etter det ville jeg funnet en unnskylding alla, jeg har drukket for mye, så jeg skal gå og legge meg nå.

Go natt.

[Gjest Oda]

Du vet at han liker deg, han tar kontakt ofte, og du er gal etter han. Hvorfor er det da så viktig at han må jakte på deg? Siden dere ikke kommer dere noe videre annet enn samtalene synes jeg rett og slett du bare skal hoppe i det. Dra hjem til han og kast deg over han ved første anledning, du har da vel selvtilliten til det, stålkvinne

[Fredagslunch]

Barnehageretorikk? Jobber du i barnehage? Virker like kald..og "tøff". Det er nesten så jeg lurer på om du har gjennomgått hamskifte.

Å kalle en mann man er interessert i for sin "overmann" er bare dumt og tåpelig OG barnslig.

Mange menn løper etter meg også, og jeg klarer faktisk å få de menn jeg vil ha også.

Please, KLAPP IGJEN, Gjest!

Du bare kverulerer.

[Gjest Trollbundet]

Den bekymringen har holdt meg igjen lenge, Gjest. Og jeg vet at jeg risikerer mye. Mye praktisk, men enda mer følelsesmessig.

Hehe, Alvina. Jeg kan forsøke det scenariet. Takk for tipset.

Jeg ser at jeg har uttrykket meg noe uklart. Selv om vi ikke har hatt sex, så er vi godt forbi samtalestadiet, Oda. Vi har hatt noen lørdags/søndagssamtaler av typen: "Vi må slutte å møtes på denne måten." Senest sist helg, hvor min innfallsvinkel var at jeg ikke gidder halvveisgreier mer. Og at neste gang han finner ut at han skal demonstrere eierskap på byen får han være forberedt på å ta konsekvensene av det. Det var han helt enig i.

Han er en tilsynelatende svært utadvendt person, men jeg vet at han er lukket og forsiktig med å slippe noen for nært. Han gir også uttrykk for at "det vil endre alt, og vi har en altfor nær dialog til at det er lurt".

Så nå prates vi hver dag, om helt harmløse ting. Med en lett og flørtete tone. Mens jeg lurer på om han noensinne vil komme dit jeg er, eller om han kommer til å fortsette å flykte.

til Fredagslunch.

[AnonymBruker]

Hva er det med TS og andre kvinner som omtaler seg selv som "selvstendig"? Jeg har aldri noensinne sett en mann gjøre dette. Som om jeg skulle klappe meg selv på skulderen: "ja, xx, du er en SELVSTENDIG mann". Hahaha, så jævla dysfunksjonelt! Hva ER det med dere?

[AnonymBruker]

Og la meg legge til at TS høres ut som en skikkelig dramaqueen. Men ikke fortvil, kanskje du har en legeroman eller to i deg.