Irritert over meg selv...

[Reiseglad76]

Blir så oppgitt over meg selv.. Møtte en fyr forrig helg etter å ha snakket noen uker på nettet. Da jeg så han første gang hadde jeg mest lyst til å snu. Han hadde en DEL kg ekstra enn det bildene hans viste. Hadde riktignok oppgitt "litt kraftig" som kroppsfasong, men jeg syns at 20-30kg+ ikke bare er "litt kraftig".

Uansett tenkte at jeg måtte være voksen nok til å ta en øl med han ihvertfall som vi hadde avtalt. Og det viste seg at fyren er helt fantastisk! Voksen og seriøs, lett å snakke med og vi hadde samme humor. Følte meg veldig avslappet sammen med han og det føltes som vi hadde kjent hverandre veldig lenge. Han har et smil og en personlighet som tiltrekker meg veldig, men akkurat nå tenner jeg ikke på kroppen hans.

Nå i helgen var han hjemme hos meg en tur og i går var vi på kino. Jeg tar meg i å tenke at "bare" 10-15kg f.eks mindre på han hadde gjort mye...

Det har seg sånn at jeg har vært veldig uheldig i tidligere valg av partnere. Det gjør at jeg blir så sint på meg selv at noe så overfladisk som vekt skal gjøre at jeg vurderer å ikke fortsette på noe som kanskje kunne blitt veldig fint. Han har gitt klart uttrykk for at han liker meg veldig godt og ønsker å bli bedre kjent.

Han trener sykkel hjemme 3-4 ganger i uka og stapper ikke i seg masse potetgull osv så det er klart at kiloene vil jo forsvinne etterhvert. Så langt har det ikke vært mer fysisk mellom oss enn hei og ha det klem, men er klart at om vi fortsetter å treffes vil jo mer intimitet være et tema.

Noen som har vært borti lignende? Er det håp for at disse tankene skal forsvinne eller er det sånn at man ikke kan lære seg å tenne på "noe nytt"?

[Gjest Thefainter]

Hn er en flott fyr, men tenner du ikke på han så er det ikke så mye å gjøre med det. Han høres mer ut som en god kompis, det er jo fint å ha det også

[Gjest Bianca28]

Blir så oppgitt over meg selv.. Møtte en fyr forrig helg etter å ha snakket noen uker på nettet. Da jeg så han første gang hadde jeg mest lyst til å snu. Han hadde en DEL kg ekstra enn det bildene hans viste. Hadde riktignok oppgitt "litt kraftig" som kroppsfasong, men jeg syns at 20-30kg+ ikke bare er "litt kraftig".

Uansett tenkte at jeg måtte være voksen nok til å ta en øl med han ihvertfall som vi hadde avtalt. Og det viste seg at fyren er helt fantastisk! Voksen og seriøs, lett å snakke med og vi hadde samme humor. Følte meg veldig avslappet sammen med han og det føltes som vi hadde kjent hverandre veldig lenge. Han har et smil og en personlighet som tiltrekker meg veldig, men akkurat nå tenner jeg ikke på kroppen hans.

Nå i helgen var han hjemme hos meg en tur og i går var vi på kino. Jeg tar meg i å tenke at "bare" 10-15kg f.eks mindre på han hadde gjort mye...

Det har seg sånn at jeg har vært veldig uheldig i tidligere valg av partnere. Det gjør at jeg blir så sint på meg selv at noe så overfladisk som vekt skal gjøre at jeg vurderer å ikke fortsette på noe som kanskje kunne blitt veldig fint. Han har gitt klart uttrykk for at han liker meg veldig godt og ønsker å bli bedre kjent.

Han trener sykkel hjemme 3-4 ganger i uka og stapper ikke i seg masse potetgull osv så det er klart at kiloene vil jo forsvinne etterhvert. Så langt har det ikke vært mer fysisk mellom oss enn hei og ha det klem, men er klart at om vi fortsetter å treffes vil jo mer intimitet være et tema.

Noen som har vært borti lignende? Er det håp for at disse tankene skal forsvinne eller er det sånn at man ikke kan lære seg å tenne på "noe nytt"?

kan du ikke være bare venner med fyren? hvem vet jo bedre du blir kjent med fyren, kanskje du blir tiltrukket av han?

[Tinker8ell]

Jeg tror det er veldig viktig at en tenner på partneren sin, så om du ikke klarer "overse" de ekstra kiloene har du ett problem. Men ikke glem: ingen har samme kropp livet ut, så å gå kun etter kropp kan gå veldi galt

[Steinar40]

kan du ikke være bare venner med fyren? hvem vet jo bedre du blir kjent med fyren, kanskje du blir tiltrukket av han?

Prøv å bruk den lille nøtta litt nå folkens! Det er faktisk det den er til.

Det er på INGEN måte fornuftig å bli "venner" når utgangspunktet er av romantisk art.

Funker det ikke så går man da VIDERE i livet på hver sin vei.

Endret 5. oktober 2010 av Steinar40

[AnonymBruker]

Prøv å bruk den lille nøtta litt nå folkens! Det er faktisk det den er til.

Det er på INGEN måte fornuftig å bli "venner" når utgangspunktet er av romantisk art.

Funker det ikke så går man da VIDERE i livet på hver sin vei.

Mhm. Eller så møtes man, blir knyttet til hverandre, finner ut at man ikke passer sammen som par og forblir heller gode venner.

[Steinar40]

Mhm. Eller så møtes man, blir knyttet til hverandre, finner ut at man ikke passer sammen som par og forblir heller gode venner.

Dårlig løsning som vil/kan skape fremtidige problemer. En fremtidig partner vil i utgangspunktet IKKE LIKE at du har noe forhold til tidligere ekser etc.

[Reiseglad76]

Poenget her er ikke at jeg ser på han som "bare" en potensiell kompis. Jeg ser på han som potensielt mye mer enn det. Jeg kjenner det kribler i magen når han ser på meg og jeg er helt fortapt i smilet hans.

Det er det som gjør at jeg blir så irritert på meg selv. I og med at jeg føler det sånn så burde ikke dette med de ekstra kiloene ha noe å si tenker jeg...

Prøver å si til meg selv at dette er jo egentlig ikke noe stress. Har ikke tenkt til å stresse inn i noe som helst og mye kan jo skje på noen måneder, også vektmessig...

[Gjest Bianca28]

Prøv å bruk den lille nøtta litt nå folkens! Det er faktisk det den er til.

Det er på INGEN måte fornuftig å bli "venner" når utgangspunktet er av romantisk art.

Funker det ikke så går man da VIDERE i livet på hver sin vei.

Duuuhr vennskap kan utvikle seg til noe mer da. Dessuten tror jeg det er lurt å moove slow og ikke bare kaste seg inn i et kjæresteforhold.

[Gjest Bianca28]

Dårlig løsning som vil/kan skape fremtidige problemer. En fremtidig partner vil i utgangspunktet IKKE LIKE at du har noe forhold til tidligere ekser etc.

Så fint at du liksom vet hva alle liker eller ikke liker da. duuuhr

[Gjest Bianca28]

Poenget her er ikke at jeg ser på han som "bare" en potensiell kompis. Jeg ser på han som potensielt mye mer enn det. Jeg kjenner det kribler i magen når han ser på meg og jeg er helt fortapt i smilet hans.

Det er det som gjør at jeg blir så irritert på meg selv. I og med at jeg føler det sånn så burde ikke dette med de ekstra kiloene ha noe å si tenker jeg...

Prøver å si til meg selv at dette er jo egentlig ikke noe stress. Har ikke tenkt til å stresse inn i noe som helst og mye kan jo skje på noen måneder, også vektmessig...

Det høres jo ut som du er litt tiltrukket av han, når det kribler i magen når du ser han. Når du tenker på det med de ekstra kiloene, er du egentlig mest redd for hva andre måtte tenke om deg om du blir sammen med han eller plager overvekten hans deg direkte?

[Reiseglad76]

Hei igjen!

Har vært sammen med han hele helgen og de ekstra kiloene har kommet helt i skyggen og bryr meg nå lite.. Han er helt anderledes enn noen jeg har møtt og vi fniser og ler hele tiden når vi er sammen...

Så jeg har vel lært leksa mi om at en ikke skal dømme folk etter utseendet

[Aubree]

Hei igjen!

Har vært sammen med han hele helgen og de ekstra kiloene har kommet helt i skyggen og bryr meg nå lite.. Han er helt anderledes enn noen jeg har møtt og vi fniser og ler hele tiden når vi er sammen...

Så jeg har vel lært leksa mi om at en ikke skal dømme folk etter utseendet

Så koselig! Lykke til videre

[Reiseglad76]

Tusen takk

[Gjest strykebrett]

Hei igjen!

Har vært sammen med han hele helgen og de ekstra kiloene har kommet helt i skyggen og bryr meg nå lite.. Han er helt anderledes enn noen jeg har møtt og vi fniser og ler hele tiden når vi er sammen...

Så jeg har vel lært leksa mi om at en ikke skal dømme folk etter utseendet

Så bra Skulle akkurat til å si til deg at du bare burde fortsette å være med han å prøve å glemme de dumme kiloene, men det var visst helt unødvendig. Ønsker deg lykke til videre

[Reiseglad76]

Tusen takk til deg også :)Er ikke så irritert på meg selv nå lenger...hehe