Skal jeg bli, eller gå?

[AnonymBruker]

Okei, nå spør jeg dere på KG for å få noen svar og meninger "utenfra"

Jeg er ei jente på 21 år som har vært sammen med kjæresten min i nesten 2 år, og bodd sammen den tiden. Han er 33 år.

Det med aldersforskjellen har ikke vært noe problem, da han er ung til sinns..

I den siste tiden har jeg ofte tenkt at kanskje det er best å bare gjøre det slutt.

det er stadig ting jeg går å tenker på ang hans fortid som innebærer mye fest, narkotika, strippeklubber (med noe ekstra..)

Ja, jeg vet at fortid er fortid, men jeg klarer ikke la være å tenke på det. Vertfall ikke når jeg alltid har vært "snill pike" og ikke har hatt interesse av slikt.

Vi har aldri snakket om følelser, det takler han ikke. Ei heller om fremtid.

Det er mest overfladisk snakk, rett å slett..

Kan ikke huske sist han gav meg et kyss eller en klem.

Sier aldri han er glad i meg. Jeg sier det av å til. Jeg skjønner at noen gutter ikke klarer å snakke om følelser, men da er det vel vertfall vanlig å kunne gi en klem i det minste?

Han tar heller aldri initativ til sex lengre, det er det meg som må.. Og selv da er det ofte han ikke orker.

Hver helg skal han bare ut å feste. Stikker ofte på fest og kommer ikke hjem før neste morgen. Uten å si i fra..

Jeg føler rett å slett at han er sammen med meg, bare fordi det er slik.

Vel, jeg vasker hele huset, alle klærne, lager middag hver dag. Ikke en liten oppmuntring får jeg. Føler han tar det for gitt.

Om det har skjedd noe, at han har gjort noe "galt" (kyssing med andre jenter ol) og jeg tar det opp på en rolig og fornuftig måte, blir han sur og går.

Jeg hadde en periode på et halvt år ca, i fjor da jeg var veldig itvil på om jeg skulle gå fra han. Men har aldri sagt noe til han.

For når alt kommer til alt så er han jo en kjempesnill mann...

Og vi har mange felles venner osv..

Jeg er så i tvil.

[Gjest Gorgonzola]

Okei, nå spør jeg dere på KG for å få noen svar og meninger "utenfra"

Jeg er ei jente på 21 år som har vært sammen med kjæresten min i nesten 2 år, og bodd sammen den tiden. Han er 33 år.

Det med aldersforskjellen har ikke vært noe problem, da han er ung til sinns..

I den siste tiden har jeg ofte tenkt at kanskje det er best å bare gjøre det slutt.

det er stadig ting jeg går å tenker på ang hans fortid som innebærer mye fest, narkotika, strippeklubber (med noe ekstra..)

Ja, jeg vet at fortid er fortid, men jeg klarer ikke la være å tenke på det. Vertfall ikke når jeg alltid har vært "snill pike" og ikke har hatt interesse av slikt.

Vi har aldri snakket om følelser, det takler han ikke. Ei heller om fremtid.

Det er mest overfladisk snakk, rett å slett..

Kan ikke huske sist han gav meg et kyss eller en klem.

Sier aldri han er glad i meg. Jeg sier det av å til. Jeg skjønner at noen gutter ikke klarer å snakke om følelser, men da er det vel vertfall vanlig å kunne gi en klem i det minste?

Han tar heller aldri initativ til sex lengre, det er det meg som må.. Og selv da er det ofte han ikke orker.

Hver helg skal han bare ut å feste. Stikker ofte på fest og kommer ikke hjem før neste morgen. Uten å si i fra..

Jeg føler rett å slett at han er sammen med meg, bare fordi det er slik.

Vel, jeg vasker hele huset, alle klærne, lager middag hver dag. Ikke en liten oppmuntring får jeg. Føler han tar det for gitt.

Om det har skjedd noe, at han har gjort noe "galt" (kyssing med andre jenter ol) og jeg tar det opp på en rolig og fornuftig måte, blir han sur og går.

Jeg hadde en periode på et halvt år ca, i fjor da jeg var veldig itvil på om jeg skulle gå fra han. Men har aldri sagt noe til han.

For når alt kommer til alt så er han jo en kjempesnill mann...

Og vi har mange felles venner osv..

Jeg er så i tvil.

Du tuller nå, ikke sant?

Hvorfor er du i tvil?

Kjempesnill mann............når og hvordan??

Basert på ditt, selvsagt ensidige, subjektive og partiske, innlegg - hvorfor i all verden er dere sammen?

[Hoppetaujenta]

Har ikke noe svar til deg her, men sender med litt musikk til tankevirksomheten.

[Britt Banditt]

Du tuller nå, ikke sant?

Hvorfor er du i tvil?

Kjempesnill mann............når og hvordan??

Basert på ditt, selvsagt ensidige, subjektive og partiske, innlegg - hvorfor i all verden er dere sammen?

Jeg tenkte det samme. Hvorfor er dere sammen?

Syns det høres ut som om han ikke respekterer deg. Du fortjener en som respekterer deg.

[Bringebærjenta]

Jeg synes det er helt klart at du trenger noe mer enn det han kan gi deg. Og det synes jeg du fortjener også.

[Gjest Mysticgirl]

kom deg vekk!

[Gjest Mysticgirl]

kom deg vekk!

[AnonymBruker]

Hei, jeg vil bare si at jeg skjønner hvordan du har det.. Jeg er nemmelig i en veldig lignende situasjon. Jeg har også hatt ptoblemer med å få han til å åpne seg for meg.

Han går til samtaler på RUPO der jeg fikk være med engang, og der forsto jeg mye mer av hva han gikk igjennom.

Hvis han ikke går til samtaler er det kanskje en god ide å ta noen sammen med f. eks. noen som jobber på RUPO eller på familievernkontoret, begge disse tjenestene er gratis!

Vi har i alle fall kommet mye nærmere hverandre selvom vi fortsatt har en lang vei å gå. Det kan være vanskelig å komme i gang med sånne ting men det kan også være verdt det, med mindre du er så sikker på at forholdet ikke går lenger. Lykke til!

[kazcade]

Det hørtes ut som et veldig lite givende forhold? Jeg tenker at du fortjener en som behandler deg mye bedre enn dette.

Fortid er fortid sier du, og det er jeg enig i. Men det høres ikke ut som om saboeren din er helt ferdig med sin egen fortid. Når stikker normale oppegående voksne menn av fra samboeren uten å si fra for å dra ut å feste? Og "kysser på" andre jenter?

Ikke bruk tid og kjærlighet på en som ikke vil ta imot, det er bare dødfødt.

[Becka]

Du tuller nå, ikke sant?

Hvorfor er du i tvil?

Kjempesnill mann............når og hvordan??

Basert på ditt, selvsagt ensidige, subjektive og partiske, innlegg - hvorfor i all verden er dere sammen?

Henger med på... Se nøye på det Gorgonzola uthevet av hva du skrev, og tenk om igjen.

Du beskriver ham som alt annet enn kjempesnill.

Han har helt sikkert sin gode sider også, som du ikke bekrev. Men jeg har mine tvil til at det skal veie opp for det du beskrev i innlegget. Da skal det være bra!

Dere har tydelig byttet roller aldersmessig.

Vær sterk og ikke kast bort mer tid på å være husmor for ham!!

[AnonymBruker]

På meg virker det som at denne mannen ikke har noe respekt for deg. For å være brutalt ærlig så ville han ikke behandlet deg på denne måten om han elsket deg. Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å innse de kalde harde fakta, og at det er enklest å tviholde på de få, små positive sidene ved kjæresten din. Men INGEN fortjener å bli behandlet slik. Du fortjener en mann som forteller deg hver dag at han er glad i deg, som ikke har øye for andre enn deg, som respekterer og verdsetter dine meninger og som ønsker å tilbringe mesteparten av tiden sin med deg.

[Gjest akkurat som meg]

Løp! Innlegget kunne like gjerne vært skrevet av meg for 10 år siden (inkludert alder på begge). Jeg gikk ikke. Nå sitter jeg her, 10 år senere, 2 barn, en opprivende skilsmisse, og han er dessverre akkurat lik som da. Det eneste jeg sitter igjen med er bitterhet over å ha kastet bort 10 år av livet mitt på en som egentlig ikke var verdt det.

Ikke kom i den situasjonen. Når de er så umodne når de har passert 30, blir det ikke bedre i årene som kommer heller.

Jeg var (er) selvfølgelig glad i han også, og han har mange gode sider. Men, etter hvert som dine venninner og omgangskrets slår seg til ro, vil du kjenne på "misunnelsen" over at de har voksne, modne menn som er klar for parforhold og familieliv, mens du sitter der med en diger unge som ikke kommer til å endre seg. Du kommer til å ønske deg det samme som de har. Og det får du ikke før han er ute av livet ditt. Jeg håper å få oppleve det jeg har ønsket meg en dag også, men innser at det nå er vanskeligere enn det kunne ha vært. Jeg er 10 år eldre, og med to barn. Hadde jeg hatt vett i begynnelsen av 20-årene, kunne jeg allerede vært etablert nå med en som elsket og respekterte meg, og som var moden og klar for parforhold og samliv.

[Gjest AnonymBruker TS]

Ok, jeg skrev kun om noen av de negative tingene her..

For å nevne det jeg kommer på som er positivt:

-Vi har det jo gøy sammen, sånn generelt sett og når vi er på fest også. Går mye sammen på fest også, for all del. Det er ikke HVER helg han er ute alene hele natta.

-Han har aldri kjefta på meg. -Men så kan vi jo aldri snakke ut om ting heller..

Jeg er så itvil. Vet ikke om jeg klarer å gjøre det. Så der er bra å få en liten "puff" fra andre også..

Og en ting til; Jeg har spurt om hvem han har vært sammen med før, om han har hatt lange forhold osv.. Da får jeg til svar at det har jeg ingen ting med.

Er jeg unormal som spør om slikt? Er ikke det vanlig?

Han har dessuten ALDRI spurt meg om noe ang min fortid..

[Britt Banditt]

Ok, jeg skrev kun om noen av de negative tingene her..

For å nevne det jeg kommer på som er positivt:

-Vi har det jo gøy sammen, sånn generelt sett og når vi er på fest også. Går mye sammen på fest også, for all del. Det er ikke HVER helg han er ute alene hele natta.

-Han har aldri kjefta på meg. -Men så kan vi jo aldri snakke ut om ting heller..

Vil ikke si det er nok for å bli.

[Gjest Gjest]

Ut fra måten du skriver innlegget ditt på høres det ut som du innerst inne har bestemt deg, TS. Men at det er vanskelig, og at du trenger å få bekreftet at din avgjørelse er rett.

Jeg må si meg enig med de andre som har kommentert innlegget ditt. Du er "bare" 21 år. Ikke kast bort tiden din på å ha det kjipt i et forhold, sammen med en mann som ikke er bra for deg. Havet er fullt av menn som vil behandle deg bra og få deg til å føle deg verdsatt!

Lykke til!

[Gjest Anonymbruker TS]

Her er jeg igjen.

Jeg har tatt opp problemet med samboeren min på en saklig måte.

Jeg fortalte at jeg hadde vurdert å gjøre det slutt.

Han lurte på hvorfor, og jeg sa at jeg hadde tenkt på dette siden det ikke føles som vi har et forhold. Vi aldri kan prate sammen om annet en hva vi skal ha til middag og hverdagslige ting, at jeg ikke føler han er glad i meg siden at han aldri sier det, og at jeg savner nærhet. Noe så enkelt som en klem i det minste.

Da fikk jeg til svar:

Det var hyggelig å ta opp i helga!!

Ok, du må gjøre det som er best for deg og det du føler for.

Og det var det. Ikke noe mer prat.

Jeg skal innrømme at jeg er redd for å bli "alene"

Vi har det gøy sammen. Men det føles nesten kun som venner.

Senest på fredag satt han og koste og kysset ei ex-dame på kinnet på fest.

[jita]

det høres ikke ut som han har de samme følelsene mot deg ihvertfall. Han synes kanskje du er bedre enn å være alene. ellers hadde han vel vært litt mer redd for å miste deg

[HelenaR]

Han har jo rett da!?!

Og tror vel du vet selv hva du bør og må gjøre?

Husk at det er masse menn der ute;)

Og at du klarer deg helt fint uten en og..

Bedre uten enn med en som ikke er noe bra for deg. Og det høres det ikke ut til at han du er med nå er.

[sjonsi]

Vil ikke si det er nok for å bli.

Jeg henger meg på her. Det er definitivt ikke nok. Tenk deg om jente. Du er ung, og du er verdt mye mer enn dette. Kom deg ut av forholdet. Det finnes tross alt andre der ute, som kan gi deg så mye mer enn denne typen gir deg.

[barnehagetanten]

Kjenner jeg blir lei meg på dine vegner: TØR å være alene og bruk tiden på å finne deg selv. Du er ikke mer vellykket om du er i et forhold, og iallefall ikke om forholdet er slik du beskriver. Lykke til med det som burde være en lett avgjørelse for deg. Nå har du kysset en frosk; og han var en - ja frosk! Let etter ny frosk og se om det kanskje er prinsen du drømmer om.