God morgen norge - programlederne

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint at programlederne i God Morgen Norge virker jordnære med hjemmekos og morgenhygge som fokus og formidling. Fint å se virkelige mennesker på skjermen, er det ikke?

Så joda, jeg har nok ikke noe problem i den forstand.

Problemet kommer dog sigende når en er vitne til dårlig stemning mens en sitter med morgenkaffen og har helt andre ting i tankene.

De som jobber sammen er Signe Tynningog Nils Gunnar Lie, og Vår Staudeog Jan Øyvind Helgesen. Skal ikke se bort i fra at de bytter litt om på hvem de sier God Morgen sammens med på morgenkvisten, men det er dog ikke poenget. To programledere hilser på oss hver dag, og disse jobber som regel sammen. Skikkelig go`stemning in her, men er det bare meg som merker at det er en stemning som ikke stemmer?

Jeg synes det er ubehagelig, faktisk. Er av og til bekymret for disse menneskene, om de egentlig trives der de sitter.

Hvorfor sender Vår Staude alltid rare blikk til Jan Øyvind Helgesen? Han avbryter ofte sin andre kollega i sofaen, og noen ganger sender hun tydelige signaler om at han prater tull. At han snakker altfor lenge, og muligens retter unødvendig på det hun allerede har formidlet (som jeg synes er ubehagelig å sitte å se på mens jeg sitter med kaffekoppen min)

Så har vi det andre paret, Signe Tynning og Nils Gunnar Lie.

Han på sin side virker tydelig litt nervøs, og jeg får nesten lyst til å gi han en klem. Signe behandler han med omsorg, men blir av og til merkbart lei tror jeg. At hun skal ha det slik på arbeidsplassen, at hun må redde sin kollega fra seg selv og sin egen nervøsitet til tider.

Jeg har sett "Go morron sverige", hvor programlederne er litt mer på jobb. En ser ikke det altfor store personlige, og en er hvertfall ikke vitne til merkelige blikk og stemning mellom programlederne.

Av og til kommer mat-Wenche og blomster-Finn, som alle de fire programlederne endelig ser ut til å puste skikkelig ut med. Alle elsker Wenche, og Finn legger jo til en humor.

Men er dette virkelighet, eller en drøm? Hva slags suppe er dette? :gjeiper:

[makkapakka]

akkurat som de er blitt for gamle til å være på tv og så er de blitt stua inn i jobben som god morgen programleder.. og holder ut fordi de MÅ HA EN JOBB...

[AnneBonny]

Jeg vrir meg av og til, ja. Blikkene er veldig åpenlyse, og jeg lurer ofte på hva som egentlig foregår

Er som å se at noe så vidt velter ned fra en hylle, eller å sitte å holde pusten for at en person ikke skal synge falsk. Der klarte de seg! Der gikk det dårlig gitt.

Endret 4. oktober 2010 av AnneBonny

[Gjest Kevlarsjäl]

Utrolig hva enkelte får seg til å reflektere over :D

Er vel litt jobbintiger der som overalt ellers.

[AnonymBruker]

Utrolig hva enkelte får seg til å reflektere over :D

Er vel litt jobbintiger der som overalt ellers.

Er klar over at det er noe som skjer på mange arbeidsplasser, dog betyr ikke det at det er utrolig å reflektere eller tenke over det. Når sant skal sies, har jeg ikke hoppet over en spesifikk situasjon eller hendelse.

Når jeg la merke til dette, for hele 2år siden nå tror jeg, regnet jeg med at situasjonen ville gå over og at det skulle være en arbeidskræsj.

Men to år.. jeg mener, De er på jobb! De tar oss igjennom en helt Tv-sending.

Tro mine ord når jeg sier at mennesker er mennesker, men å se dårlig stemning på et slikt program er ikke akkurat positivt, og ei heller utrolig at en legger merke til.

[Gjest Kevlarsjäl]

Nei, jeg har absolutt lagt merke til det selv også - nervøs latter, innesluttet krppspråk, samtaler som ikke flyter så lett. Anne Kat Herland sier det veldig fint: "Frokost TV er der programlederne kommer for å dø."

Men min reaksjon da jeg så stemninga på frokost tv var å skru av tven om morgenen og spise frokosten min i stillhet i stedet for å lage en tråd på internett som omhandler temaet.

Jeg dømmer ingen for å reagere anderledes fra meg! Men på seg selv kjenner man andre, og her kjente jeg meg ikke igjen på andres reaksjoner, og det kom til utrykk i innlegget mitt.

..Eller skal man bare la vær å si noe hvis man blir litt undrende?

[AnonymBruker]

Jeg dømmer ingen for å reagere anderledes fra meg! Men på seg selv kjenner man andre, og her kjente jeg meg ikke igjen på andres reaksjoner, og det kom til utrykk i innlegget mitt.

..Eller skal man bare la vær å si noe hvis man blir litt undrende?

Jeg lurer på om du legger for mye i dette. Dømming og slikt har jeg i grunn ikke gitt noe uttrykk for, dog nevnte jeg at det muligens ikke var så utrolig å legge merke til dette.

Hm, samtidig som jeg prøvde å påpeke at jeg var enige i at dette skjer på arbeidsplasser. Vi kan jo bare bli enige om å reagere annerledes. Og selvsagt skal man ikke la være å bli undrende. Tror du legger for mye i dette, beklager.

[Gjest Ket]

Med fare for unødvendig personangrep: De er ikke så underholdende. De ler, måper og intervjuer mennesker helt fraværende. Suppe er det rette ord.

Signe og Vår er veldig damer, i den forstand det kan bli for mye. Jan Øyvind er brautende, trenger en samtalepartner (da jeg ikke har interesse av å høre alle hans personlige meninger. Når skal han få sin egen tv serie?)

Nils Gunnar, da. Kom deg tilbake som nyhetsleser. Det var det du kunne!