litt for interessert i elsker

[Gjest anonym]

Trodde jeg hadde alt under kontroll. Det har gått helt fint før. Jeg har hatt elskere(liker ikke ordet pulevenn) som jeg kun har hatt et seksuelt forhold til. Jeg har stort sett hatt menn/gutter som er yngre enn meg og brukt dette som en følelsesmessig mur tror jeg.

Nå har jeg truffet en fyr. Kjemien er bare helt sykt bra. Likevel, jeg tror det som virkelig har truffet meg er at han er så utrolig kjærlig og god. Det er ikke kleint selv om vi ligger klistret inntil hverandre hele natten og holder hender. Vi er kun sammen i helgene, det har vært rimelig intens i det siste. Denne helga har vi vært borte fra hverandre og jeg kjenner nå at jeg sitter i baret...:/

Er sånn i tvil hva jeg skal gjøre. Noen som har erfaring med å bli interessert i en elsker? Jeg skifter mellom å ville si det rett ut, med fare for at han stikker.(likså greit, men angstfullt å tenke på) Hinte og se om det skjer noe og evt lide videre i stillhet, men samtidig nyte hans nærhet for den tilmålte stunden vi har...

Han har aldri sagt noe direkte som gjør at jeg tror han er interessert i noe mer. Jeg er 100% sikker på at han liker meg, men usikker på i hvilken grad. Jeg synes det er vanskelig pga aldersforskjellen, føler meg nesten litt dum som har falt for en som er 10 år yngre enn meg.

Slitsomt dette, han tar opp all plassen i hodet mitt for tiden.

Hva har dere gjort og hva har skjedd?

[AnonymBruker]

Glem aldersforskjellen!

Enten så finner du ut athan vil noe mer, og da går det jo bra.

Eller så vil han bare ha sex hver helg, da burde du avslutte forholdet. Si det rett ut. Stikker han så stikker han, og da har du jo fått svaret ditt. Lykke til uansett hva du velger å gjøre

[Gjest TS]

Glem aldersforskjellen!

Enten så finner du ut athan vil noe mer, og da går det jo bra.

Eller så vil han bare ha sex hver helg, da burde du avslutte forholdet. Si det rett ut. Stikker han så stikker han, og da har du jo fått svaret ditt. Lykke til uansett hva du velger å gjøre

Ja, dette er det den fornuftige og voksne delen i meg forteller meg. Går jo ikke ann å fortsette slik...Huff, dette er siste gang jeg ordner meg elsker. Isåfall må jeg finne en skikkelig usympatisk en og da kan jeg vel likså greit gå for en vibrator! :D

[AnonymBruker]

Det er som om jeg skulle ha skrevet den tråden selv!

Utrolig frustrerende å ha det sånn. Hjernen jobber overtid. Merker jeg sjekker mobil x-antall ganger om dagen i håp om å få melding fra han. Han sendte nemlig en del meldinger før, sånn midt i uka.

Jeg har vært avvisende i oppførsel hele tiden for å ha den "bufferen/muren" så jeg slipper å bli for involvert. Merker det nå som han har blitt mer avvisende, at jeg vil ha han som mer enn en jeg møter på en dag i uken for sex og kos.

Nå har ikke jeg noe stor aldersforskjell på han jeg treffer, men han er to år yngre enn meg.

Angrer som en hund på at jeg ikke sa at jeg hadde følelser for han tidligere. Men da var jeg ikke helt sikker hva jeg følte seg, tror jeg. Så nå går jeg bare og håper han skal finne ut at det er meg han vil ha.

Jeg har tenkt å spørre han jeg er med "hva synes du om den greia her vi har?" Det er et spørsmål som ikke røper for mye av hva jeg selv tenker og føler, men gir han anledning til å si noe om han vil. Selv sa jeg: "grei ordning vi har", men det anbefales ikke. Han ville ikke snakke om det, så jeg ble sittende igjen enda mer uklok.

[Gjest Gjest]

Samme her!

Nå ble jeg forelsket i han fra starten av, sa det til han men han var redd jeg var mer forelsket i det han gjorde med meg enn jeg var i han osv. Dette var egentlig ikke sant...Men så startet vi å prate mer og mer, men jeg sa plutselig, for akkurat der og da føltes det herlig å være alene, at jeg klarer ikke et 24/7 forhold. Da sa han at det gjorde ikke han heller, men han ville ha ei dame med et annet liv og hobbyer osv. Men han sa han var lei av forhold...

Ligna på meg i mye av det han sa, og det jeg sa, sa han at ja det hadde han i tankene osv.

Så har vi det kjekt sammen, vi er så like. Det er det som gjør det hele så vanskelig. Nå tørr jeg ikke å si at jeg er forelsket i ham, men jeg har likevel så sinnssykt lyst til det! Men frykten for å miste enn venn og noen jeg trivdes med er for stor..

Så ble han plutselig så stille av seg, ikke like gira som før. Forstår det ikke, og det gjør det hele bare verre. For jeg klarer ikke å IKKE tenke på han hver eneste dag flere ganger om dagen.

Så nå føles det plutselig ihvertfall ikke ut som om jeg vil få noen fin timing på å si at jeg er forelsket. Han som virkelig kosa med meg fortalte hvor god og snill jeg var mot han osv.

Vi har holdt på i om trent 3 måneder, men denne måneden har han virkelig vert kjedelig mot meg. Så jeg har blitt veldig lei meg fordi jeg har ingen å prate med om dette. Jeg er redd for å vise at jeg er avhengig av folk, at jeg er alene uten venner osv. Så derfor tørr jeg heller ikke å snakke med ham om dette da han tror sikkert at jeg har tonnevis med venner. Men jeg følte virkelig at han kunne bli en "bestevenn" også, ikke bare en elsker. Noen som brydde seg om meg, noen som ville lytte til meg, men føler at jeg ikke har en skulder å gå til da jeg trenger det, jeg har til alle andre, men ikke til meg selv.

[Gjest TS]

Hei igjen

Jeg har lest begges innlegg og blir litt trist...er det som regel slik at det er vi jenter som opplever dette? Jeg har likt å tenke at gutter og jenter er like i forhold til dette å kunne ha sex uten følelser.

Jeg har riktignok ikke blitt så interessert i noen jeg har hatt som elsker tidligere, men jeg har alltid følt at jeg var mer needy enn de. At jeg hadde behov for at ting var sånn og sånn, settingen riktig etc...noe jeg ikke tror de brydde seg om.

Det er litt håpløst dette, for jeg vil jo egentlig møte noen som kan bli min bestevenn og elsker som "Anonymbruker" sier. Nå er han kanskje her, men jeg tror vi har startet alt i feil ende og jeg har allerede tapt før noe har begynt.

Jeg tror også at gutter raskere mister interessen hvis de ikke føler noe mer. Jakten og spenningen betyr kanskje mer for dem enn for mange av oss jenter? Der skal jeg også trekke inn dette med meldinger etc i starten. Jeg tror de er mer intense i starten for å "sikre byttet", når det er i boks føles ikke dette nødvendig lengre.

Vel, dette ble litt forvirrende..mest fordi jeg er helt kaos inni meg. Jeg tenker masse fornuftige tanker mener jeg, men disse avvises stadig av følelser som gir kaos i hodet mitt!

Jeg er ganske sikker på at jeg skal få sagt noe, men er litt usikker på hvordan. Lurer på om jeg bare skal plante en tanke eller to- først få han til å skjønne at jeg muligens er interessert i noe mer og se hvordan han reagerer. Føler jeg har denne lille sjansen igjen nå og den skal eltes og knas til en perfekt tilnærmelse.

Jeg håper det går bra for oss alle med forvirrede og såre hjerter tilslutt. I det minste kan man vel si at man har lært noe....

[Gjest Gjest]

Jente her og... Elskeren var kjempeivrig i begynnelsen, så dabber det av og nå er det ofte dagen etter fest hvor jeg igjen er interessant... Forferdelig, for jeg vil jo ha ham - ikke bare sex. Huff.

[Gjest TS]

Jente her og... Elskeren var kjempeivrig i begynnelsen, så dabber det av og nå er det ofte dagen etter fest hvor jeg igjen er interessant... Forferdelig, for jeg vil jo ha ham - ikke bare sex. Huff.

Hei du!

Tror kanskje du har latt dette gå litt for langt. Det er ikke godt å føle seg brukt og det er ikke bra for deg i lengden. Det er nok vanskelig å bryte med han, men i dette tilfellet tror jeg du har alt å vinne på å gjøre det.

Jeg ser to klare situasjoner:

Han kjemper for å få deg tilbake og du får kanskje muligheten til å få det forholdet du vil ha.

Han går videre og du vil også gjøre det etter litt smerte, men du gjør det og gir deg selv sjansen til å treffe en annen som faktisk vil ha deg.

[AnonymBruker]

Anonymbruker 23:52 her.

Kan nesten virke som at det alltid er vi kvinner som blir interesserte i noe mer enn sex. Menn har litt lettere for å være mer kyniske. Vi kvinner er mer omsorgspersoner. Ikke nødvendigvis da. Hadde en "elsker" som ville date meg - 5 år etter at vi avsluttet det vi hadde! Og det var bare et sånt kvart-på-tre-forhold i fylla...så det er mulig. Og han hadde et omsorgsyrke/typisk kvinneyrke.

Hva kan vi gjøre for å få disse mennene til å bli litt mer nysgjerrige på oss?

Vet med meg selv at jeg fra starten av har vært så dum å faktisk være kynisk og si mye teit for at han skal unngå å vite at jeg har en liten interesse. Det blir jo teit å snu om å komme med komplimenter og den slags nå vel?

[Gjest Gjest]

Hei du!

Tror kanskje du har latt dette gå litt for langt. Det er ikke godt å føle seg brukt og det er ikke bra for deg i lengden. Det er nok vanskelig å bryte med han, men i dette tilfellet tror jeg du har alt å vinne på å gjøre det.

Jeg ser to klare situasjoner:

Han kjemper for å få deg tilbake og du får kanskje muligheten til å få det forholdet du vil ha.

Han går videre og du vil også gjøre det etter litt smerte, men du gjør det og gir deg selv sjansen til å treffe en annen som faktisk vil ha deg.

Vi er dessverre i hvert vårt forhold... Mitt funker ikke særlig fra min side,etter jeg traff denne fantastiske elskeren. Jeg kjente han godt før vårt seksuelle forhold oppstod, så kjenner han som person. Jeg vurderer å fortelle han at jeg har blitt veldig glad i ham neste gang, og når han kanskje har litt vin innabords. Så får han reagere som han vil... Grusomt dette her altså.