søke ny jobb

[Emmicke]

Hei!

Som overskriften sier, så går jeg med tanker om å bytte jobb. Har forsåvidt gjort det en stund, men har ikke blitt til det foreløpig.

Har jobbet samme sted i 2 år, som vikar. I desember kan jeg få fast jobb, og mer ansvar på fulltid. (har det samme periodevis nå også)

Ganske stressende stilling, men det vil jo en ny jobb i samme periode uansett også være med tanke på at alt evt er nytt..

Men er ikke her jeg vil jobbe i mange år fremover..

Nå er det endelig klart for ivf, og skal ringe inn mens om et par uker.

Sånn sett føles det litt skummelt å skulle evt bytte jobb akkurat nå. Vet jo ikke hvordan jeg vil føle meg i perioden med nedregulering og det hele.

Ny jobb og "starte" med sykemelding er jo ikke akkurat heldig..

Sånn sett er det jo litt greiere å bli hvor jeg er, ihvertfall til 1.forsøk er overstått. Er aldri borte fra jobb, så skulle jeg trenge sykemelding ville jeg i det minste ikke hatt dårlig samvittighet.

Men hvor dårlig kan man egentlig bli da? Satser på at jeg ikke merker noenting jeg, men det er vel å være litt naiv. Den psykiske delen ser jeg for meg blir det værste, men burde vel kunne jobbe fordet,eller?

Litt spent på hvordan jeg vil reagere på medisiner. Aner ikke om det kan ha noen sammenheng, men vanlige p-piller tålte jeg ikke pga for mye hormoner. Ble skikkelig dårlig de første dagene på nytt brett, spydde hver gang. P-ringen gikk derimot fint.

Bekymrer meg for alt om dagen huff.

Hva hadde dere gjort?

Hadde jeg fått tilbud om drømmejobben i morgen hadde jeg jo gjort det, men det må søkes først.

Livet kan jo ikke settes på hold heller, men jeg timer kanskje dårlig nå. Eller kanskje ikke, hmmm!

[Coriander]

Vanskelig den der, er i samme situasjon nesten.

Jeg ble ikke akkurat dårlig under forrige ivf, men veldig, veldig trøtt, vondt i hodet og ganske ukonsentrert og vet at jeg ikke villet imponert med sånn oppførsel i en ny jobb...

Hadde jeg hatt muligheten, ville jeg ha ventet med å søke ny jobb til prøverøret var over, men det er jo ikke alt man kan kontrollere heller. Og for alt du vet, så kan du jo være gravid da og med et nytt sett problemstillinger i forhold til jobb

[Emmicke]

hehe ja nye problemstillinger vil jo kunne komme om graviditet plutselig (!) er et faktum. *håpehåpe*

Heller vel mest mot å bli hvor jeg er nå, ihvertfall til over jul.

Da rekker jeg ihvertfall et forsøk, og skulle ikke det gå bra vet jeg i det minste litt mer hva som venter meg i prosessen.

men har faktisk sendt inn 2 jobbsøknader, får se om jeg hører noe på de. Den ene regner jeg uansett ikke med å høre noe på egentlig.

Den andre er en type kontorjobb med mye mindre stress enn hva jeg har nå.

Men det kan være mange søkere, og lønna kan antakelig uansett ikke matche hva jeg har nå. De er sendt ihvertfall, så får jeg se hva jeg evt gjør med det videre.

Dette med evt sykemelding i det hele tatt er litt vanskelig der jeg er nå.

Vil få dårlig samvittighet om jeg er borte (burde ikke ha det, men liker ikke tanken på at mitt ansvarsområde blir lagt på andre) At de må "lide" for at jeg er borte.

I tillegg er det utrolig mye nysgjerrighet på min arbeidsplass om folk er borte.

Ingen som har skrupler for å spørre hvorfor man er/har vært borte. Også folk som ikke jobber ved egen avdeling engang.

Jeg ønsker ikke at 40 mennesker skal vite hvorfor jeg er borte.. Ønsker ikke at noen skal vite det faktisk. Hva er evt "gyldig" dekkhistorie tro.

Senebetennelse kanskje?

Føler jeg lager problemer av alt, men er mye å tenke på for tiden.

Eggløsning om få dager..håper spiren kan sitte nå, så jeg slipper ringe inn noen mens eller noe i det hele tatt:D