Noen som har blitt alenemor med vilje

[makkapakka]

har hørt via via at noen har gjort dette, men det var heller uheldig og bli gravid og drit og dra med barnefaren de tok alt ansvaret selv.

Jeg ble veldig gammel før jeg fikk barn. Trodde barnefaren som var like "gammel" også var lei av å være alene og lei av å farte på byen og vise seg frem... men nei da det tok bare 3 år så måtte barnefaren ut og "dyrke" seg selv igjen.

Så jeg ble alenemor og jeg får høre fra alle rundt meg at jeg har en trygg og god unge som virker rolig og det er vanskelig og tro at ungen er "skillsmissebarn". Det tror jeg kommer litt av at jeg er ferdig med å realisere meg selv. Jeg kan nå bruke de første årene i oppveksten til min unge til å konsentrere meg om at ungen har det bra. Jeg har ikke barnevakt til han fordi jeg må ikke på "død og liv ut" og skal jeg gjøre noe gjør jeg det i "alenehelgene". Ungen min liker godt å være hjemme og målet mitt var å skape et varmt og godt hjem der ungen min syns det var godt å komme etter en masete dag i barnehagen. Vennene til ungen min liker best å være hjemme hos oss, de ser hvor tett kontakt mor og barn har som de ikke får hjemme hos deres 2 foreldre!

Så du kan jo godt gjøre det men tenk igjennom hva du vil skape for dette barnet alene!Jo bedre liv du skaper for barnet jo mer akseptert blir denne "handlingen".

[Steinar40]

har hørt via via at noen har gjort dette, men det var heller uheldig og bli gravid og drit og dra med barnefaren de tok alt ansvaret selv.

Jeg ble veldig gammel før jeg fikk barn. Trodde barnefaren som var like "gammel" også var lei av å være alene og lei av å farte på byen og vise seg frem... men nei da det tok bare 3 år så måtte barnefaren ut og "dyrke" seg selv igjen.

Så jeg ble alenemor og jeg får høre fra alle rundt meg at jeg har en trygg og god unge som virker rolig og det er vanskelig og tro at ungen er "skillsmissebarn". Det tror jeg kommer litt av at jeg er ferdig med å realisere meg selv. Jeg kan nå bruke de første årene i oppveksten til min unge til å konsentrere meg om at ungen har det bra. Jeg har ikke barnevakt til han fordi jeg må ikke på "død og liv ut" og skal jeg gjøre noe gjør jeg det i "alenehelgene". Ungen min liker godt å være hjemme og målet mitt var å skape et varmt og godt hjem der ungen min syns det var godt å komme etter en masete dag i barnehagen. Vennene til ungen min liker best å være hjemme hos oss, de ser hvor tett kontakt mor og barn har som de ikke får hjemme hos deres 2 foreldre!

Så du kan jo godt gjøre det men tenk igjennom hva du vil skape for dette barnet alene!Jo bedre liv du skaper for barnet jo mer akseptert blir denne "handlingen".

Jeg syns det blir en del forskjell på å bli alenemor ufrivillig, og det å gå inn med det som utgangspunkt.

Men ellers syns jeg du har mye bra her. Spesielt dette med å være ferdig med å realisere seg selv. Man må jo bare lure litt på hvorfor mange er noe så sinnssykt opptatt av å realisere seg selv i dagens samfunn.

Ofte nødvendig og greit nok å realisere seg selv i en tidlig fase av livet (før 30-35 års alder) men mange blir jo aldri ferdig med det.

[AnonymBruker]

Mamma og pappa har realisert seg selv etter jeg ble født. Jeg ser ikke helt hva som er feil med det.

[Steinar40]

Mamma og pappa har realisert seg selv etter jeg ble født. Jeg ser ikke helt hva som er feil med det.

Nei, det er forsåvidt ikke noe feil med det hvis det ikke gikk ut over deg.

[AnonymBruker]

Jeg vet om ei dame som er alene mor. Jeg vet også at det lille barnet hun har aldri har møtt sin far. Han bor i et anna land. Måten hun gjor det på var å dra på en slags studie tur i 10 uker, ble gravid under oppholdet, og informerte aldri mannen om at han skulle bli/ er pappa!

Jeg mener hun gjorde det med vilje! Det lille barnet har det kjempe fint! Men på en måte aner jeg et snev av egoisme!

[AnonymBruker]

Jeg vet om ei dame som er alene mor. Jeg vet også at det lille barnet hun har aldri har møtt sin far. Han bor i et anna land. Måten hun gjor det på var å dra på en slags studie tur i 10 uker, ble gravid under oppholdet, og informerte aldri mannen om at han skulle bli/ er pappa!

Jeg mener hun gjorde det med vilje! Det lille barnet har det kjempe fint! Men på en måte aner jeg et snev av egoisme!

jeg kjenner også en slik dame som kom hjem fra utenlandsferie med barn i magen. Når barnet var 4-5 år så kontaktet hun barnefaren i utlandet, han flyttet til Norge for å bli far til barnet forholdet funka ikke men hun har nå fått mer penger.... syns faktisk det var usmakelig, men det var vel trøst for ungen å få en far.

[Gjest Thefainter]

Jeg mener hun gjorde det med vilje! Det lille barnet har det kjempe fint! Men på en måte aner jeg et snev av egoisme!

Hvordan er det mer egoistisk enn hvis et par arbeidsnarkomane får barn? :klø:

[Gjest Tidssone]

Dersom jeg ikke hadde hatt barn og vært singel da jeg var fylt 30, så ville jeg ha brukt Danmark-storken. Jeg har alltid ønsket meg barn.

Å være alene med barn er ikke alltid optimalt, men det er det søren meg ikke å være par med barn heller!

Husk også på at omlag 50% av par som får barn sammen også går fra hverandre. Om man velger å få barn på egenhånd, så VET man i alle fall hva man har å forholde seg til på par-fronten?

[AnonymBruker]

Dersom jeg ikke hadde hatt barn og vært singel da jeg var fylt 30, så ville jeg ha brukt Danmark-storken. Jeg har alltid ønsket meg barn.

Å være alene med barn er ikke alltid optimalt, men det er det søren meg ikke å være par med barn heller!

Husk også på at omlag 50% av par som får barn sammen også går fra hverandre. Om man velger å få barn på egenhånd, så VET man i alle fall hva man har å forholde seg til på par-fronten?

Jepp, og dessuten slipper barnet å bli sendt frem og tilbake hele tiden. Mye mer trygt og stabilt.

[Christina_]

jeg kjenner også en slik dame som kom hjem fra utenlandsferie med barn i magen. Når barnet var 4-5 år så kontaktet hun barnefaren i utlandet, han flyttet til Norge for å bli far til barnet forholdet funka ikke men hun har nå fått mer penger.... syns faktisk det var usmakelig, men det var vel trøst for ungen å få en far.

For en flott mann!

[AnonymBruker]

Hvordan er det mer egoistisk enn hvis et par arbeidsnarkomane får barn? :klø:

Hvordan det er egoistisk? Jo, fordi jeg mener et barn fortjener å vokse opp med en farsrolle! ikke tilrettegjort KUN for mora sin del!

[AnonymBruker]

Hvordan det er egoistisk? Jo, fordi jeg mener et barn fortjener å vokse opp med en farsrolle! ikke tilrettegjort KUN for mora sin del!

Da er det i hvertfall egoistisk å få barn i et parforhold. Det er jo 50% sjanse for at forholder ryker og at barnet ender opp som pakkebarn melom to foreldre som ikke klarer å kommunisere, og med en alenemor med dårlig råd som ikke tåler trynet på nye kjæresten til faren, og en stemor som favoriserer sine egne barn og nekter ungen å komme på besøk utenom på forhånd avtalt samvær. Dette er realiteten for mange.

[makkapakka]

Da er det i hvertfall egoistisk å få barn i et parforhold. Det er jo 50% sjanse for at forholder ryker og at barnet ender opp som pakkebarn melom to foreldre som ikke klarer å kommunisere, og med en alenemor med dårlig råd som ikke tåler trynet på nye kjæresten til faren, og en stemor som favoriserer sine egne barn og nekter ungen å komme på besøk utenom på forhånd avtalt samvær. Dette er realiteten for mange.

enig, helt enig og det er sånn det er og krigene gir seg aldri..

[Gjesten]

DU vil sikkert klare deg helt fint, jeg er mer bekymret for barnet. Det er ikke en tilfeldighet at vi fra naturens side skal være en mor og en far om et barn. Det er f.eks. godt for barnet å ha to foreldre, slik at de blir naturlig involvert i et modent miljø. Når det kun er deg, vil alle samtaler foregå på barnas premisser og på barnas nivå. Barn er svært formelige, og lærer mye bare av å høre mor og far prate. Dessuten vil de aller aller fleste barn ønske et forhold til sin far, og vil aldri bli helt tilfreds med ikke å vite hva slags gener de bærer på eller generelt hvor de kommer fra. Barnet kan også bli bittert på deg for at du valgte å gjøre dette på egenhånd uten å tenke på hva som var best for ham/henne.

Jeg vil anbefale deg å tenkte deg godt om før du gjør dette. Jeg prøver ikke på noen måte å si at barn av alenemødre ikke kan ha det utmerket, men jeg mener det er svært egoistisk å gjøre det slik med vilje. Alle barn fortjener å ha en ordentlig familie. De fortjener i alle fall at mor har forsøkt.

[AnonymBruker]

DU vil sikkert klare deg helt fint, jeg er mer bekymret for barnet. Det er ikke en tilfeldighet at vi fra naturens side skal være en mor og en far om et barn. Det er f.eks. godt for barnet å ha to foreldre, slik at de blir naturlig involvert i et modent miljø. Når det kun er deg, vil alle samtaler foregå på barnas premisser og på barnas nivå. Barn er svært formelige, og lærer mye bare av å høre mor og far prate. Dessuten vil de aller aller fleste barn ønske et forhold til sin far, og vil aldri bli helt tilfreds med ikke å vite hva slags gener de bærer på eller generelt hvor de kommer fra. Barnet kan også bli bittert på deg for at du valgte å gjøre dette på egenhånd uten å tenke på hva som var best for ham/henne.

Jeg vil anbefale deg å tenkte deg godt om før du gjør dette. Jeg prøver ikke på noen måte å si at barn av alenemødre ikke kan ha det utmerket, men jeg mener det er svært egoistisk å gjøre det slik med vilje. Alle barn fortjener å ha en ordentlig familie. De fortjener i alle fall at mor har forsøkt.

Det er da ikke det som er naturlig fra naturens side. Fra naturensside har moren alltid at hele omsorgen for barnet. Far har vært ute for å forsørge familien.

[Gjesten]

Dersom jeg ikke hadde hatt barn og vært singel da jeg var fylt 30, så ville jeg ha brukt Danmark-storken. Jeg har alltid ønsket meg barn.

Å være alene med barn er ikke alltid optimalt, men det er det søren meg ikke å være par med barn heller!

Husk også på at omlag 50% av par som får barn sammen også går fra hverandre. Om man velger å få barn på egenhånd, så VET man i alle fall hva man har å forholde seg til på par-fronten?

Jeg må bare spørre: Hvor har du denne statistikken fra? Det er vel 50% av alle ekteskap som ryker, om jeg ikke tar helt feil. Å generalisere dette til "alle par som får barn" blir ikke riktig.

Husk også på at omlag 50% av par som får barn sammen også går fra hverandre. Om man velger å få barn på egenhånd, så VET man i alle fall hva man har å forholde seg til på par-fronten?

Dette blir også helt galt. Det at man velger å få barn på egenhånd betyr vel ikke at du aldri vil ut på mannejakt igjen? Jeg vil tro at barn av alenemødre vil oppleve at mors kjærester både kommer og går. Det å bli alenemor er for de færreste synonymt med et løfte om evig singelliv.

[Christina_]

Dette blir også helt galt. Det at man velger å få barn på egenhånd betyr vel ikke at du aldri vil ut på mannejakt igjen? Jeg vil tro at barn av alenemødre vil oppleve at mors kjærester både kommer og går. Det å bli alenemor er for de færreste synonymt med et løfte om evig singelliv.

Uenig. Alenemødre kan også finne seg en samboer og / eller gifte seg og leve lykkelige alle sine dager!!

Dette blir også helt galt. Det at man velger å få barn på egenhånd betyr vel ikke at du aldri vil ut på mannejakt igjen? Jeg vil tro at barn av alenemødre vil oppleve at mors kjærester både kommer og går. Det å bli alenemor er for de færreste synonymt med et løfte om evig singelliv.

Jeg er alene med barn, og jeg har ingen plan om å være singel til ungen er 18 år, så må si jeg signerer det !

[Gjest Tidssone]

Jeg må bare spørre: Hvor har du denne statistikken fra? Det er vel 50% av alle ekteskap som ryker, om jeg ikke tar helt feil. Å generalisere dette til "alle par som får barn" blir ikke riktig.

Dette blir også helt galt. Det at man velger å få barn på egenhånd betyr vel ikke at du aldri vil ut på mannejakt igjen? Jeg vil tro at barn av alenemødre vil oppleve at mors kjærester både kommer og går. Det å bli alenemor er for de færreste synonymt med et løfte om evig singelliv.

Tror nok at halvparten av alle par som får barn, går fra hverandre, selv om statistikken sier at halvparten av alle ekteskap går til helvete.

Og jeg er enig i at det å være alenemor ikke er synonymt med et løfte om evig singelliv. Men tenkt så fint for barnet at det får en manlig rollemodell inn i livet sitt?

Det er nok mange aspekter ved å velge å få barn uten å ha en far med i bildet, som jeg overhodet ikke har tenkt på. Tror likevel ikke det er så nødvendig for et barn å ha foreldre som lever som par. At det kan være fint å ha det sånn, ja, men at det ikke nødvendigvis er det som alltid er den beste løsningen.

Dagens samfunn går mer og mer over til husholdninger med bare en voksen. Kvinner i dag har større valgmuligheter når det gjelder å få barn og hvordan de velger å organisere livene sine. Synes det er helt greit, jeg.

Synd for menn at de ikke har de samme mulighetene når det gjelder å få barn. Synd og urettferdig.

[AnonymBruker]

Jeg må bare spørre: Hvor har du denne statistikken fra? Det er vel 50% av alle ekteskap som ryker, om jeg ikke tar helt feil. Å generalisere dette til "alle par som får barn" blir ikke riktig.

Dette blir også helt galt. Det at man velger å få barn på egenhånd betyr vel ikke at du aldri vil ut på mannejakt igjen? Jeg vil tro at barn av alenemødre vil oppleve at mors kjærester både kommer og går. Det å bli alenemor er for de færreste synonymt med et løfte om evig singelliv.

"For Norges del er det nylig presentert noen tall for brudd blant samboere med felles barn.3 I 1999 flyttet 5 500 samboerpar fra hverandre, det vil si vel 6 prosent av samboerparene med felles barn ved starten av året. Samme år tok 11 900 par ut separasjon"

21 400 barn opplevde foreldrebrudd i 1999

"For 1999 finnes det norske tall for barn som opplever foreldrebrudd, både ved separasjon og ved samboerbrudd4. 5 500 samboerpar med felles barn flyttet fra hverandre i løpet av 1999, og disse bruddene involverte 7 500 felles barn. Ved å legge til de 13 900 barna som opplevde at foreldrene tok ut separasjon, kommer det fram at 21 400 barn under 18 år opplevde et foreldrebrudd i 1999. For nærmere to tredeler av barna skyldtes oppløsningen foreldrenes separasjon, mens godt og vel en tredel hadde samboerforeldre som flyttet fra hverandre."

Vet at dette eksemplet er gammelt, men 6% av alle samboere med fellesbarn 1/1 hadde flyttet fra hverandre 31/12

Kilde http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200201/06/

[Gjest strykebrett]

Det er nok mange aspekter ved å velge å få barn uten å ha en far med i bildet, som jeg overhodet ikke har tenkt på. Tror likevel ikke det er så nødvendig for et barn å ha foreldre som lever som par. At det kan være fint å ha det sånn, ja, men at det ikke nødvendigvis er det som alltid er den beste løsningen.

Dagens samfunn går mer og mer over til husholdninger med bare en voksen. Kvinner i dag har større valgmuligheter når det gjelder å få barn og hvordan de velger å organisere livene sine. Synes det er helt greit, jeg.

Synd for menn at de ikke har de samme mulighetene når det gjelder å få barn. Synd og urettferdig.

Jeg er enig med deg i at jeg heller ikke tror det er nødvendig at mor og far bor sammen. Men når det gjelder unnfangelse ved donor, eller ved tilfeldig ons der faren aldri blir kontaktet så syns jeg dette er forkastelig og fryktelig egoistisk. Det er stor forskjell på at far og mor har gått fra hverandre, og det å ikke ha noen far overhodet. Å ikke vite hvor halvparten av genene sine kommer fra.. jeg syns ikke det er riktig. Alle burde få vite om sin opprinnelse, og ha mulighet til å bli kjent med sine røtter på begge sider.