Forholdet skranter

[AnonymBruker]

Hei..

Samboeren min har vært utro mot meg, og etter mye om og men har jeg gott han en ny sjanse. Rett og slett fordi det vi hadde sammen var så utrolig godt og var verdt et forsøk til.

Nå virker det som om han bare vil at alt skal gå tilbake til normalt.. Selvfølgelig.. Men jeg trenger tid og jeg trenger at han holder rundt meg, forteller meg at det aldri skal skje igjen og at han elsker meg mer enn noe annet..

Dette gjør han rett og slett ikke. Jeg blir sittende alene og tenke.. Han sier at han elsker meg osv. men det virker som om han gir totalt faen.. Hver gang jeg konfronterer han med det sier han at det ikke er sånn og at det bare blir for mye mas fra min side..

Nå har vi i tillegg begynnt å krangle over småting vi før har vært flinke til å prate om eller ordne..

Jeg føler at jeg har gitt alt jeg kan til det forholdet her, uten at han egentlig gidder å ta seg bryet med å ta vare på meg.. Jeg er så sliten og jeg klarer ikke å holde oss sammen alene lenger... Jeg har pratet med han om dette men jeg ser ingen forandring.. Samtidig tenker jeg at han må skjerpe seg, han har tross alt fått en sjanse han ikke fortjener! Som han sa han skulle bruke godt og gjøre alt for at vi skulle få det bra sammen igjen!

Jeg er så sliten... Jeg har egentlig ikke ork til å drive på sånn lenger.. Jeg lurer på om jeg skal gå ifra han, men samtidig så føler jeg at jeg har gjort så mye da for ingenting.. og jeg elsker han mer enn noe annet.. Jeg vil så gjerne at det skal være oss to..

Han sier at han elsker meg og vil gjøre alt i sin makt for å fikse forholdet vårt men han gjør ingenting.. ikke som jeg ser i alle fall...

Jeg trenger noen gode råd, og dere som bare kommer til å skrive at han er en drittsekk eller at jeg er dum som tok han tilbake - la være å skrive noe.. Jeg orker ikke mer pisspreik akkurat nå..

[Gjest Gjest]

Forholdet er totalt over fra hans side dersom han ikke legger seg flat og hopper når du sier det. Han har vært utro, han har ansvar for å bygge opp tilliten igjen. Dersom han rister det av seg over natta og forventer at du skal gjøre det samme, så driter han egentlig i deg.

Da er det bare for deg å innse at det er over og komme deg videre.

[Krill]

Jeg synes ikke det er du som skal lime dette forholdet sammen igjen.

Han bør stå på knærne og sørge for at du ikke slipper taket i han.

Klarer du å være litt mer "kald"? Altså litt mer kynisk og kaste ballen til han så han kan bære forholdet litt?

SLipp litt tak i han og la han ta litt ansvar.

Sikkert lettere sagt enn gjort..

[Optimist40]

Han sliter trolig med å se alvoret eller også å se saken fra ditt ståsted. Han, akkurat som deg var i en følelsesmessig hengemyr i tiden under og etter utroskapet. Når du ga ham en ny sjanse var jo dette noe han virkelig ønsket seg, men det krever enormt med styrke og vilje til fra begge å komme gjennom det helskinnet.

Kan virke som han nå tror at han kan legge det bak seg og bare gå videre som om ingenting har skjedd. Han har ikke mer styrke igjen til å gi det lille ekstra. Og for deg er det ekstra vanskelig, for du skal bygge opp igjen tillit og trygghet og da må han faktisk vise at han bryr seg. Ikke slik at han skal gå som en kuet hund med lua i hånda, men ja gi litt ekstra omtanke i hverdagen, gi deg rom til å lufte dine følelser og ikke minst gi all den kjærligheten han er istand til. Dere er to i dette forholdet, du alene klarer ikke å bygge det opp igjen eller holde det sammen. Det er ikke riktig for noen av dere.

Dersom du ikke når inn til ham kan du jo foreslå å søke råd hos famileivern kontoret, det er gratis. Eller også gå til en samlivsterapaut. Få noen innspill utenfra og råd. Du må si til ham at du ikke klarer dette alene, fortelle hva du føler.

Ønsker deg virkelig lykke til, dette er tungt og vanskelig.

Endret 3. oktober 2010 av Optimist40

[AnonymBruker]

Han sliter trolig med å se alvoret eller også å se saken fra ditt ståsted. Han, akkurat som deg var i en følelsesmessig hengemyr i tiden under og etter utroskapet. Når du ga ham en ny sjanse var jo dette noe han virkelig ønsket seg, men det krever enormt med styrke og vilje til fra begge å komme gjennom det helskinnet.

Kan virke som han nå tror at han kan legge det bak seg og bare gå videre som om ingenting har skjedd. Han har ikke mer styrke igjen til å gi det lille ekstra. Og for deg er det ekstra vanskelig, for du skal bygge opp igjen tillit og trygghet og da må han faktisk vise at han bryr seg. Ikke slik at han skal gå som en kuet hund med lua i hånda, men ja gi litt ekstra omtanke i hverdagen, gi deg rom til å lufte dine følelser og ikke minst gi all den kjærligheten han er istand til. Dere er to i dette forholdet, du alene klarer ikke å bygge det opp igjen eller holde det sammen. Det er ikke riktig for noen av dere.

Dersom du ikke når inn til ham kan du jo foreslå å søke råd hos famileivern kontoret, det er gratis. Eller også gå til en samlivsterapaut. Få noen innspill utenfra og råd. Du må si til ham at du ikke klarer dette alene, fortelle hva du føler.

Ønsker deg virkelig lykke til, dette er tungt og vanskelig.

Takk, det var godt å høre at noen også så ting fra hans side.. Jeg har tenkt litt på det at han også sliter følelsesmessig men også at jeg ikke må lage unnskyldninger for å holde det gående hvis det er noe som ikke går ann i lengden.. Men uansett, tusen takk! Du hadde noen veldig gode poeng!

[Gjest Rita]

Hei!

Jeg kommer vel med ingen råd til deg, men jeg kan fortelle deg at jeg har vært der din kjære er nå...alstå den som var utro, å fikk tilgivelse..

Jeg ble etterhvert så lei av å godtgjøre det gale jeg hadde gjort, gi oppmerksomhet osv..at jeg rett å slett ga opp hele forholdet.

Misforstå meg rett, jeg følte at jeg virkelig ga alt jeg hadde, jeg tok imot all kjeft, tårer, sjalusi, jeg sa aldri i mot, gikk aldri ut, ja, jeg satt hele livet mitt på vent så han skulle få komme seg igjen..

Tilslutt var jeg tom...fullstendig tom innvendig, og hadde ingenting å gi mer..jeg hadde tatt imot mye fortjent dritt, men jeg kjente at jeg klarte ikke å leve med en person som aldri kunne komme over å gå videre..

Så jeg spurte han om han kunne se på meg og tenke på det jeg hadde gjort, for å så spørre om han ville leve resten av sitt liv med meg og det jeg hadde gjort...svaret jeg fikk var et ja..,men det brydde jeg meg egetnlig ganske lite om, for jeg viste da at jeg ikke kunne leve med å ha ødelagt et menneske så mye som jeg hadde gjort med han..

[Optimist40]

Takk, det var godt å høre at noen også så ting fra hans side.. Jeg har tenkt litt på det at han også sliter følelsesmessig men også at jeg ikke må lage unnskyldninger for å holde det gående hvis det er noe som ikke går ann i lengden.. Men uansett, tusen takk! Du hadde noen veldig gode poeng!

Takk

Å viser forståelse for andre betyr ikke å unnskylde dem, men å nettopp forstå dem. Men da kan man kansje også bruke denne forståelsen i samtaler med ham.

Du kan f eks prøve å nå inn til ham gjennom det. Spørre ham om han unngår tema fordi det gjør veldig vondt. Om han bevisst unngår det for å slippe å kjenne på smerten, fortell ham at du forstår at han har det vondt når han tenker på hvor mye han såret deg, si at du vil at dere skal komme gjennom dette sammen og da må dere begge få mulighet til å snakke om de vonde tankene.

For å komme videre i forhold til deg er han nødt til å kjenne på smerten, stå i den til dere begge er klare til å legge det bak dere. Det er ikke han som skal avgjøre alene når dette er over. En dag må dere legge det bak dere, men da skal det være i gjensidig forståelse. Elsker dere hverandre nok er muligheten til et rikt liv sammen definitivt tilstede, dere må bare tørre å være sårbare.