AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2010 #1 Skrevet 3. oktober 2010 Vi giftet oss for noen år siden. Ikke fordi vi hadde så innmari lyst, men for å ha en "trygg familieramme". Dvs - JEG ville ha det. Mannen kunne ikke brydd seg mindre, men gikk med på å smis i hymens lenker så lenge det ikke ble noe styr. Det ble det ikke heller. Hadde verken fest eller folk (bortsett fra forlovere). Greit nok. Jeg har ikke forventet noe annerledes, og synes faktisk tanken på å gå hvit brud er litt flau. Bryllup er litt "teater" i mine øyne. Uansett (hvis jeg klarer å komme til poenget); vi har bryllupsdag i dag. Datoen må han minnes på slik som alle andre høytidsdager. Her sier vi knapt et "gratulerer", og han mener at bryllupsdagen er nok en grunn til IKKE å gifte seg - fordi det er en forpliktelse man slettes ikke trenger og man liksom MÅ huske på. Han sier også at jeg visste at han var sånn (som ikke bryr seg om bursdager og bryllupsdager), så hvis jeg føler at jeg, blant alle menn i hele verden, måtte finne den som absolutt ikke vil feire slik - ja, da er det jeg som har et problem og ikke han. Hva tenker dere menn som er gift? Synes dere det er styr og fesjå med bryllupsdagen - eller det å være gift overhodet? Giftet dere dere egentlig bare for å tilfredsstille fruen og slippe mas? Anser du deg selv som en tøffelhelt som gjør alt fruen vil? Nysgjerrig bare...
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2010 #2 Skrevet 3. oktober 2010 Ser virkelig ikke greia med at dere giftet dere hvis dere er så negative til bryllup
ToveM Skrevet 3. oktober 2010 #3 Skrevet 3. oktober 2010 Vi har iår vært gift i 25 år (27 sept) Vi hadde oss en tur til Krakow, for en gangs skyld uten unger..men noe særlig feiring ble det ikke da vi tilbragte dagen i Austwich...Pleier som regel å glemme dagen selv inntil min mor pleier å ringe og gratulere.
Gjest Mann på 45 Skrevet 4. oktober 2010 #4 Skrevet 4. oktober 2010 Vi giftet oss for noen år siden. Ikke fordi vi hadde så innmari lyst, men for å ha en "trygg familieramme". Dvs - JEG ville ha det. Mannen kunne ikke brydd seg mindre, men gikk med på å smis i hymens lenker så lenge det ikke ble noe styr. Det ble det ikke heller. Hadde verken fest eller folk (bortsett fra forlovere). Greit nok. Jeg har ikke forventet noe annerledes, og synes faktisk tanken på å gå hvit brud er litt flau. Bryllup er litt "teater" i mine øyne. Uansett (hvis jeg klarer å komme til poenget); vi har bryllupsdag i dag. Datoen må han minnes på slik som alle andre høytidsdager. Her sier vi knapt et "gratulerer", og han mener at bryllupsdagen er nok en grunn til IKKE å gifte seg - fordi det er en forpliktelse man slettes ikke trenger og man liksom MÅ huske på. Han sier også at jeg visste at han var sånn (som ikke bryr seg om bursdager og bryllupsdager), så hvis jeg føler at jeg, blant alle menn i hele verden, måtte finne den som absolutt ikke vil feire slik - ja, da er det jeg som har et problem og ikke han. Hva tenker dere menn som er gift? Synes dere det er styr og fesjå med bryllupsdagen - eller det å være gift overhodet? Giftet dere dere egentlig bare for å tilfredsstille fruen og slippe mas? Anser du deg selv som en tøffelhelt som gjør alt fruen vil? Nysgjerrig bare... Er nok gift fordi min kjære ønsket det veldig. Vil nok ikke karaterisere meg som tøffel selv om jeg har giftet meg på grunn av hennes ønsker. Trodde en måtte gi og ta litt begge to. Selv kommer jeg hjem med en stor bukett roser på dagen, men egentlig bryr jeg meg ikke noe særlig om dagen. Elsker dog min kjære og håper vi er sammen livet ut. Har forstått at noen ting er viktig for henne og oppfyller selvsagt hennes forventninger. Imidlertid støtter hun meg på mange områder som er viktig for meg, selv om det ikke betyr noe for henne.
leirbål Skrevet 4. oktober 2010 #5 Skrevet 4. oktober 2010 Jeg kan svare det mannen min sier: han ville veldig gjerne gifte seg med meg. Ikke bare fordi jeg ønsket det, men fordi han ønsker å være sammen med meg resten av livet, og det føltes riktig for ham. (Han er langt ifra en tøffelhelt.) Bryllupsdagen bryr han seg egentlig ikke så veldig mye om, men han feirer den gjerne for å glede meg. For oss er det en viktig del av ekteskapet å være villig til å gjøre ting for å glede den andre, selv om det ikke alltid er like viktig for en selv. Å tvinge noen til å feire vet jeg ikke om jeg ville vært komfortabel med.
Jade Skrevet 4. oktober 2010 #6 Skrevet 4. oktober 2010 Vi lager en ekstra god middag. Noe mer gjør vi ikke ut av det Ingen presanger eller noe
Gjest regine Skrevet 4. oktober 2010 #7 Skrevet 4. oktober 2010 Har forstått at noen ting er viktig for henne og oppfyller selvsagt hennes forventninger. Imidlertid støtter hun meg på mange områder som er viktig for meg, selv om det ikke betyr noe for henne. Det syns jeg var veldig godt sagt - og akkurat sånn jeg tenker det bør være når man har valgt å dele livet sammen.
Montefalco Skrevet 4. oktober 2010 #8 Skrevet 4. oktober 2010 Vi går ut og spiser. Samme sted hvert år. Der vi hadde bryllupsfesten (en fin restaurant).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå