Plutselig har jeg en på si..

[Gjest TSp]

Jeg har samboer som jeg elsker, leilighet og verdens nydeligste barn.

Plutselig står jeg der, midt oppi tidenes værste familietragedie, og jeg klarer ikke å hente meg inn følelsesmessig. Jeg klarer ikke å snakke om det med folk jeg omgåes mye, og jeg klarer ikke å komme meg til psykologtimene.

Det hele har endt med å søke trøst hos verdens beste venn, som jeg i tillegg har vært i overkant glad i fra dag 1 vi møttes. Vennskap gikk over til kjærlighet, og nå står jeg der med en fot på hver side og aner ikke hva jeg skal gjøre..

Jeg har en på si, min samboer vet ikke dette, og jeg klarer ikke stoppe.. Hjertet mitt skriker etter oppmerksomheten og tryggheten jeg får av vennen min, men som jeg ikke tør å søke hos samboeren min. Jeg elsker begge, og jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre.. Nå mister jeg kanskje begge.

Skyt meg. Kom igjen, gi meg huden full.. Eller kanksje et råd eller to. Hvordan kommer jeg meg ut av dette?

[fairywing]

Du må virkelig finne ut av hvem du elsker og vil være med. Syns du skal holde deg litt unna han du har på si til du finner ut noe mer. Stakkars samboeren din om jeg skal si det slik. Han fortjener så mye bedre enn noen som løper rundt å er utro mot han.

Finn ut hva du vil. Ikke stort annet å gjøre. Og samboeren din fortjener ærlighet og troskap!

[Gjest Anonym]

Jeg har opplevd utroskap selv. Hvis du ønsker et forhold med din samboer må du ta deg selv i nakken umiddelbart!! Det er ikke som er verre enn å få vite det fra andre. Du må slutte å være så fordømt egoistisk og kun tenke på egne behov. Du har ansvar og skal være forbilde for ett barn!! Kutt med kompisen for godt, si sannheten til samboeren din snarest og bestill familieterapi hvis du skal ha noen sjangse for å beholde samboeren og faren til ditt barn. Ta tak i problemene dere har sammen. Gresseter gjerne grønnere på andre siden nå men ikke i det lange løp. Du løser ingen problemer i et forhold med å søke ut av forholdet. Ta deg selv i nakken, slutt å være egoist og snakk med mannen din!!

[Becka]

Du sier hjertet ditt skriker etter oppmerksomheten og tryggheten du får av din nære venn.... Som du ikke tør søke hos din samboer. Hvofor ikke? Hadde du skrevet at din samboer ikke gav deg den oppmerksomheten og trøsten, da hadde jeg kanskje heller skjønt det, men det er du som stikker av, og søker det du kan få hjemme, hos en annen. MEN, før jeg dømmer deg på det området, for det skal jeg nemlig ikke i det hele tatt. Jeg antar at det er en grunn til at det er blitt som det er blitt. Noe du kanskje ikke vet selv en gang. Du burde nok snakke med noen....

Men før du gjør det, så må du likevel gjøre noe med denne situasjonen. Du kan komme til, som du selv sier å risikere å miste begge. Det skjedde meg, riktig nok maaange år siden nå. Men jeg var psykisk utro med kompisen til min kjæreste. Altså, jeg traff ham men uten sex. Men vi ville være sammen. Jeg fikk bare ikke gjort noe med det før min kjæreste fant det ut, og ingen ville plutselig ha meg. Der satt jeg igjen. Jeg fikk min kjæreste tilbake etter mye smerte og tårer og anger. Men ble igjen slutt et halv år senere da han aldri klarte å stole på meg igjen.

Jeg har jo lært av det, men det var ikke godt...

Så vær forsiktig her! Se litt på hva du har.... Og om det er verdt det.

Jeg håper du finner ut av det....

[Optimist40]

Du står nå i ditt livs værste situasjon og dilemma.. Følelsene ligger utenpå huden..Inni deg skiker det. Du vet ikke opp eller ned på noen ting. Dette er noe av det mest grusomme man kan oppleve, de som skriker om hvor umoralsk og fæl du er har ikke opplevd det du opplever. De har ikke vært i dine sko, de ser ikke hele bilde, bare det du maler.

Moral er et utlitt begrep som gjerne skikes høyest av de som ikke vet hva det betyr. Livet er ikke konstant, det har mange fasetter og farger, og normalt vil ikke mennekser med normal utviklede følelser og empati for andre gå inn i en situasjon som denne med overlegg. Til det sårer man for mange og også seg selv, dette har ingenting med egoisme å gjøre, heller med menneskelighet å gjøre, alle gjør vi feil og viser oss svake noen ganger og sårer mennesker vi er glade i dessverre. Det forsvarer ikke den spesifikke handlingen, men gjør at man kan vise forståelse for den.

Når man står der, vet man hvor "fæl" man er, man kjenner det på hele kroppen, det skrikes inni hode hele tiden, nervene er i helspenn, man trekkes i to retninger.. Den ene rasjonelle delen av hjernen forteller deg i klartekst hva du skal og ikke skal gjøre, hva som er riktig og hva som ikke er riktig. Den følelsestyrte delen av hjernen saborterer som F.. hele greia og man higer etter det som er "forbudt" ..

Mitt beste råd til deg er å kutte kontakten, "bit" deg fast i bordkanten og ikke ring eller send meldinger, og ja det er grusomt vanskelig. Men er den eneste måten du kan få ro til å sortere tanker og følelser på. Ved å ha begge kan du ikke det og på sikt vil du bli så utslitt at du blir syk, og dit vil du ikke tro meg.

Snakk med noen om du klarer, noen du stoler på. Det hjelper faktisk å kunne si det du tenker høyt. Du vil kansje ikke skrive, men det også hjelper. Å se sine egne tanker på papir, lese dem om igjen, da blir man mye mer bevisst.

Ønsker deg virkelig lykke til.. du er i en situasjon som er grusom for deg og for de rundt deg.

Endret 3. oktober 2010 av Optimist40

[Gjest Gjest]

Synes ikke synd i deg men i samboeren din. Han fortjener bedre! Som sitter og synes synd i deg selv og siden driter totalt i hans følelser og liv! Håper han fersker deg og sparker deg så langt ut på gata at du sitter med brannsår i ræva!

Endret 4. oktober 2010 av Iah

[Gjest Carleigh-Ann]

Du må ikke være utro, det er umoralsk. Står i Bibelen det. Kan ikke få i både pose og smekk vettu, så da må du nesten velge hvem du vil ha.

[*Mocca*]

Du står nå i ditt livs værste situasjon og dilemma.. Følelsene ligger utenpå huden..Inni deg skiker det. Du vet ikke opp eller ned på noen ting. Dette er noe av det mest grusomme man kan oppleve, de som skriker om hvor umoralsk og fæl du er har ikke opplevd det du opplever. De har ikke vært i dine sko, de ser ikke hele bilde, bare det du maler.

Moral er et utlitt begrep som gjerne skikes høyest av de som ikke vet hva det betyr. Livet er ikke konstant, det har mange fasetter og farger, og normalt vil ikke mennekser med normal utviklede følelser og empati for andre gå inn i en situasjon som denne med overlegg. Til det sårer man for mange og også seg selv, dette har ingenting med egoisme å gjøre, heller med menneskelighet å gjøre, alle gjør vi feil og viser oss svake noen ganger og sårer mennesker vi er glade i dessverre. Det forsvarer ikke den spesifikke handlingen, men gjør at man kan vise forståelse for den.

Når man står der, vet man hvor "fæl" man er, man kjenner det på hele kroppen, det skrikes inni hode hele tiden, nervene er i helspenn, man trekkes i to retninger.. Den ene rasjonelle delen av hjernen forteller deg i klartekst hva du skal og ikke skal gjøre, hva som er riktig og hva som ikke er riktig. Den følelsestyrte delen av hjernen saborterer som F.. hele greia og man higer etter det som er "forbudt" ..

Mitt beste råd til deg er å kutte kontakten, "bit" deg fast i bordkanten og ikke ring eller send meldinger, og ja det er grusomt vanskelig. Men er den eneste måten du kan få ro til å sortere tanker og følelser på. Ved å ha begge kan du ikke det og på sikt vil du bli så utslitt at du blir syk, og dit vil du ikke tro meg.

Snakk med noen om du klarer, noen du stoler på. Det hjelper faktisk å kunne si det du tenker høyt. Du vil kansje ikke skrive, men det også hjelper. Å se sine egne tanker på papir, lese dem om igjen, da blir man mye mer bevisst.

Ønsker deg virkelig lykke til.. du er i en situasjon som er grusom for deg og for de rundt deg.

Helt enig!

[Gjest redstar]

Du må virkelig finne ut av hvem du elsker og vil være med. Syns du skal holde deg litt unna han du har på si til du finner ut noe mer. Stakkars samboeren din om jeg skal si det slik. Han fortjener så mye bedre enn noen som løper rundt å er utro mot han.

Finn ut hva du vil. Ikke stort annet å gjøre. Og samboeren din fortjener ærlighet og troskap!

Siterer dette. Jeg kan ikke med egne ord skrive hva jeg synes for utroskap er noe av det jævligste og ekleste som finnes!

[Gjest redstar]

Synes ikke synd i deg men i samboeren din. Han fortjener bedre! Som sitter og synes synd i deg selv og siden driter totalt i hans følelser og liv! Håper han fersker deg og sparker deg så langt ut på gata at du sitter med brannsår i ræva!

oooooo jeg siterer OGSÅ DENNE!!!!'

Du har jo tilogmed et barn!

Endret 4. oktober 2010 av Iah

[*Mocca*]

Du må ikke være utro, det er umoralsk. Står i Bibelen det. Kan ikke få i både pose og smekk vettu, så da må du nesten velge hvem du vil ha.

hva har Bibelen med dette å gjøre da? Hva i huleste skal en sånn bok brukes til? Dopapir?

Måtte bare, kan virkelig ikke skjønne hva Bibelen har med dette å gjøre....

[Independent_]

Ok, du er på steg 1: innrømme hva du har gjort og prøve å finne en vei ut av tullballet du har viklet deg inn i. Det er bare vel og bra, men så må du begynne å stille deg spørsmål. Hva er utroskap for meg? Er dette jeg driver på med utroskap? Hvordan ville jeg reagert dersom jeg hadde funnet ut at samboer hadde gjort det samme mot meg? Og vil jeg ofre mitt samboerskap med en mann jeg elsker og faren til vårt barn, til fordel for en god venn som kan gi meg oppmerksomhet fra tid til annen?

Du dras jo mot to forskjellige sider, jeg kan se det. Men faktisk så tror jeg at du er litt feig. Jeg tror at du er redd for å innrømme sannheten om at du ikke trives så godt sammen med samboeren din, at du er nødt å skyve deg selv over på en helt annen person som står utenfor forholdet ditt til din samboer. Du er nødt til å konfrontere samboeren din først og fremst. Ta det som et steg i riktig retning. Så kan samboeren din avgjøre hva veien videre er. Du har nemlig tydd til en så ekstrem handling med å være utro at du har satt din livsstil som du kjenner den i fare. Med bosted, barn og samboer - du visste at du ofret det når du lå med din venn. Så er det opp til samboeren din å bestemme om det du har gjort påvirker deres forhold og på hvordan måte. Det verste du kan gjøre nå er å fortsette på løgnene dine og være falsk mot din samboer som sikkert lever i god tro om at det er en strak vei ut av de problemene dere har kommet opp i. Du må rett og slett starte på bunn og bygge deg opp igjen.

Det er i hvert fall min mening Lykke til.

[waco]

Det er vel litt dårlig gjort å betro deg til vennen din angående manglende forståelse fra samboeren din, mens du samtidig ikke nevner med et eneste ord til samboeren din som du "elsker" at du har en venn?`

Når jeg leser slike innlegg av kvinner, der hvor dere forklarer hvorfor dere elsker og bedrar samtidig, - nei da vil jeg aller helst aldri, - at en kvinne skal elske meg.

[AnonymBruker]

Det å gjøre slutt på et forhold pga en annen mann er sjelden en smart ide. Jeg forstår deg og at du har vært utro, jeg har selv vært det. MEN , jeg ville aldri forlatt en kjæreste pga en ny. Du må finne ut hva som er feil med forholdet du har nå (for det er en eller flere feil der, ellers hadde du ikke vært utro, slik var det ihvertfall for meg)og jobbe ut fra det. Du kan ikke la følelsene dine styre det her, bruk fornuften! Mulig jeg er litt kynisk her, men dette kan du ikke la hjertet styre. Avslutt med han du har på si, finn ut av hva du har nå, gjør evnt slutt på det, og forsøk deg frem med den nye. Husk at du ikke kjenner den nye så godt som han du har, og mest sannsynlig vil du tilslutt angre om du kun gjør det slutt pga en ny fyr, om du er i et bra forhold og er glad i din samboer.

Ellers, jeg ville faktisk ikke sagt noe, hva er poenget med at din samboer blir såret for at du skal lette din svarte samvittighet? Om du er trygg på at ingen andre vet det, ikke si noe. Ihvertfall ikke før du vet sikkert hva du vil. Jeg tror ikke alltid at ærlighet lønner seg på dette punktet...

[Piper]

For det første så tviler jeg på at du elsker de begge to,for i min verden er det umulig. Å si at du elsker en du ikke kan søke trøst hos, er også en gåte for meg. Hvorfor blir du i et forhold, der du ikke kan støtte deg til partneren din?

Man fikser ikke problemer i forholdet, med å finne seg en annen. Og man blir ikke plutselig utro uten at man ønsker det selv.

Og jeg blir irritert på mennesker som må ha en på si, for å føle at de er ønsket. Er faktisk bare til å avslutte det forholdet du er i, og starte noe med den som gir deg oppmerksomhet akkurat her og nå. Verre er det faktisk ikke. Så kan du gjøre det resten av livet, avslutte forhold når du skriker etter oppmerkosmhet. I stedet for åprøve å ordne opp i det forholdet du er i, kan det være den beste løsningen for deg. Så slipper du å sette deg selv i en slik situasjon, for det kan ikke være vanskelig å avslutte et forhold, når man likevel klarer å ha seg med en annen samtidig. Da er man så egoistisk, at man bryr seg fint lite om den andre likvel. Enkelt og greit, og situasjonen er løst.

Utroskap er noe forbanna dritt, og man er så egoistisk at man bare seg SEG SELV hele tiden. Men samtidig sier man at man elsker den man liksom skal være trofast mot. BULLSHIT!!!

Endret 3. oktober 2010 av Piper

[waco]

hva hvis samboeren får mistanke da, - skal man tviholde på løgnen videre da?

Hva hadde du gjort, du som skrev siste innlegg?

[Piper]

Det er vel litt dårlig gjort å betro deg til vennen din angående manglende forståelse fra samboeren din, mens du samtidig ikke nevner med et eneste ord til samboeren din som du "elsker" at du har en venn?`

Når jeg leser slike innlegg av kvinner, der hvor dere forklarer hvorfor dere elsker og bedrar samtidig, - nei da vil jeg aller helst aldri, - at en kvinne skal elske meg.

Og jeg vil heller ikke ha en mann som elsker meg, om han samtidig kan være utro. De ordene stikker ikke dypt da, og derfor sier jeg at man ikke elsker personen, selv om man prøver å lure seg selv og den andre til å tro det.

[waco]

Ja piper....eeeh, innlegget kom litt feil. jeg svarte egentlig på hu gærningen før deg. Hun som mente at hvis man virkelig elsker en person så må man forsøke å være uærlig for å ha det bra.

[AnonymBruker]

Hay Wacco, håper at du misforsto meg litt Jeg er ingen gærning, tro det eller ei, og du bør lære deg å skille på person og mening...? Jeg at ikke alltid ærlighet er det beste for den bedratte parten. I noen tilfeller kan det være bedre å ikke vite at man er bedratt. Dersom de uansett gjør det slutt nå, så ser jeg ikke poenget med at han skal såres ekstra ved å få detaljer om utroskapen. Og dersom de skal fortsette forholdet vil han få store problemer med å stole på henne, selv om han gjerne vil, og elsker henne, er det da bedre at han vet?

Jeg personlig ville ikke visst om det hvis min kjære var utro, og han var ferdig med det og fortsatt elsket meg og ville ha meg. Dersom hun velger å fortsette utroskapen er det noe annet. Da MÅ hun fortelle det og gjøre slutt på forholdet. Man kan ikke få i både pose og sekk. Livet er ikke svart hvitt, wacco, lær det først som sist. Alle kan gjøre feil, og flott om du klarer å være 100% ærlig om alle feilene i ditt liv, men du skal vite at sannheten noen ganger sårer mer enn løgn. Og er sannheten best for den som forteller eller den som får den i fleisen...? Det er MIN mening. Du må ikke være enig, men litt respekt for andres meninger er alltid fint.

[Gjest brutal_mann]

fortsett slik du gjør. Men pass på å ikke bli oppdaget. Der er det viktigste elementet å IKKE ha dårlig samvittighet. Jeg tror du trenger dette for å kunne gi på hjemmebane. Slik så kommer jo ditt sidesprang hele familien til gode