Jeg er så forvitter, jeg forstår det ikke helt...

[Gjest J19]

Hver gang jeg tror jeg får en venn eller venninne, så etter noen uker eller en måned etter hvor vi har hatt det fint så glir de helt bort fra meg igjen.

Jeg blir veldig lei meg, jeg forstår ikke hva galt jeg gjør...Har jeg sagt noe galt, gjorde jeg noe? Jeg føler å prate med folk hele tiden fordi det får meg i bedre humør, men nå har jeg ikke noen å prate med lenger. jeg har alltid hatt det sånn, men før klarte jeg meg ved hobbyer osv. Nå funker ikke det lenger, å få bort de triste tankene mine. Ikke er det noen som spør om de kan komme på besøk, om jeg vil komme på besøk, og når jeg spør om dette så kan de ikke eller så har de andre venner de vil være med. Jeg har aldri hatt noen bestevenn jeg. Likevell kjenner jeg MANGE, men ingen jeg kan ha en skulder å trøste meg på. Jeg føler meg brukt da alle andre gjør det på meg og jeg ikke kan gjøre det samme.

Så har jeg blitt forelsket i noen jeg ikke skulle blitt forelsket i. Men det er jo helt umulig, da de jeg kjenner som han kjenner synes vi er like som to dråper vann annet enn aldersforskjellen. Han bor et stykke unna meg og vi har rota på en måte som gjør det vanskelig for meg å si at jeg vil bli sammen med han i frykt for svaret. Men jeg holder på han for det om.

Men så slutta han å prate med meg også, sms har ikke kommet fra han på nesten en måned, det er jeg som starter samtaler først med folk. Skjønner det ikke, alle er så gira i førsten å så bare pang slutter de.

Ei annen venninne har begynt å jobbe, så nå har ikke hun tid til meg. Jeg sier nå at hun kan si ifra når hun kan, ja det skal hun, men så langt har jeg ikke fått svar.

Jeg forstår det ikke, hvorfor vil ingen være med meg? Jeg er meg selv, morsom, søt, pen og bli, folk syns det er herlig å snakke med meg da jeg er så lett å prate med. Uansett kan de dra ut for å drikke uten meg når jeg har spurt om å bli med.

Jeg ender opp alene eller med mamma når hun er på besøk.

[Gjest J19]

TS

Tastefeil i overskriften. Skal stå "forvirret"

[Sulosi]

Jeg er noe år eldre enn deg og forsatt stiller jeg meg det samme spørsmålet...hvorfor?

Bare en fra meg.

[Gjest J19]

TS

Finnes det oppskrift for "venner for livet", eller kanskje noe lignende som på disse datingsidene, annet enn at her søker man etter nye venner i nærområdet som man har ting til felles man kan gjøre sammen?

[Gjest Bianca28]

Hver gang jeg tror jeg får en venn eller venninne, så etter noen uker eller en måned etter hvor vi har hatt det fint så glir de helt bort fra meg igjen.

Jeg blir veldig lei meg, jeg forstår ikke hva galt jeg gjør...Har jeg sagt noe galt, gjorde jeg noe? Jeg føler å prate med folk hele tiden fordi det får meg i bedre humør, men nå har jeg ikke noen å prate med lenger. jeg har alltid hatt det sånn, men før klarte jeg meg ved hobbyer osv. Nå funker ikke det lenger, å få bort de triste tankene mine. Ikke er det noen som spør om de kan komme på besøk, om jeg vil komme på besøk, og når jeg spør om dette så kan de ikke eller så har de andre venner de vil være med. Jeg har aldri hatt noen bestevenn jeg. Likevell kjenner jeg MANGE, men ingen jeg kan ha en skulder å trøste meg på. Jeg føler meg brukt da alle andre gjør det på meg og jeg ikke kan gjøre det samme.

Så har jeg blitt forelsket i noen jeg ikke skulle blitt forelsket i. Men det er jo helt umulig, da de jeg kjenner som han kjenner synes vi er like som to dråper vann annet enn aldersforskjellen. Han bor et stykke unna meg og vi har rota på en måte som gjør det vanskelig for meg å si at jeg vil bli sammen med han i frykt for svaret. Men jeg holder på han for det om.

Men så slutta han å prate med meg også, sms har ikke kommet fra han på nesten en måned, det er jeg som starter samtaler først med folk. Skjønner det ikke, alle er så gira i førsten å så bare pang slutter de.

Ei annen venninne har begynt å jobbe, så nå har ikke hun tid til meg. Jeg sier nå at hun kan si ifra når hun kan, ja det skal hun, men så langt har jeg ikke fått svar.

Jeg forstår det ikke, hvorfor vil ingen være med meg? Jeg er meg selv, morsom, søt, pen og bli, folk syns det er herlig å snakke med meg da jeg er så lett å prate med. Uansett kan de dra ut for å drikke uten meg når jeg har spurt om å bli med.

Jeg ender opp alene eller med mamma når hun er på besøk.

Svarer det samme som sulosi

[Gjest Thefainter]

Finnes det oppskrift for "venner for livet"

Kjenner meg igjen. Noen ganger treffer jeg folk som jeg tenker "oioi her har jeg fått en ny venn! " spør om vi skal finne på noe, kommer med forslag til hva vi skal gjøre, og får til svar "ja! jeg ringer deg neste uke!" men ikke noe svar kommer. Det blir slitsom og bare dumt å mase på dem også. Og så blir de borte.

Jeg har jo droppet folk selv. Folk som bare snikksnakker med meg, som ikke deler dypere ting. Jeg kjente en, som sa vi var venner, i 2 år før jeg tenkte over hva jeg egentlig visst om personen. Veldig lite, så da endte det vennskapet. Jeg kan ikke være venn med noen jeg ikke kjenner og som det ikke går an å bli kjent med heller.

Oppskriften er vel å finne mennesker som du kommer overens med, som du liker å gjøe ting med, dele tanker og følelser med, som du respekterer, og at de gjør det samme med deg, tror jeg. Men det er vanskelig, syns jeg. Heldigvis har jeg noen få som er skikkelig gode venner

til deg TS, og dere andre i samme situasjon!

[Gjest Pyralspitt]

TS: Gutt/mann (velg det som passer ;D), AKKURAT samme situasjon som deg. Skulle ønske du bodde rundtomkring i nabolaget mitt, så kunne vi nok funnet på noen sprell sammen .

[Sulosi]

Ulempen med at vi er anonyme her, vanskelig å få kontakt på privaten over kaffekoppen. Sliter med de samme tingene selv og meker at det er mange her inne som og gjør det og som jeg gjerne skulle blitt kjent med ansikt til ansikt.