Kan bibelen være ment som eventyr?

[AnonymBruker]

Mange tror jo på bibelen og sier at det er sant og mange mener at det bare er eventyr.

Men de som skrev den, hva hadde de i tankene? Er det en mulig at de skrev den som en eventyrbok med viten og vilje, nermest som den tidens Harry Potter, eller skrev de den som om det var ment å være virkelig?

Trodde de selv på det de skrev, eller var det kun meningen at andre skulle gjøre det?

Og hvordan "visste" de så mye om det de skrev om? Etter hva jeg lærte på skola så ble vel bibelen skrevet flere hundre år etter Jesus, (eller var det kun det nye testamentet?)? Men hvordan visste de da hva de skulle skrive om Jesus?

[Berentsens]

Bibelen er en eventyrbok. Det har den alltid vært.

[Meridian]

Mye av det som står i bibelen er gått fra munn til munn, mens andre ting er tolket utifra hver enkelts persons ståsted. Da kan vi bare tenke oss hvordan bibelen hadde blitt om hitler skulle tolket guds ord ...

Jeg tror nok mye av det som står i bibelen faktisk har skjedd, og jeg tror mye som står i bibelen er feiltolket eller blitt skrevet om på, og at noe av det guddommelige som skjedde var litt uforståelig for den tidens mennesker, slik at de tolket bare som de så og tenkte.

Ja, det er nok en lang historie, som delvis er sann og usann.

[Tabris]

En del av det som står i Bibelen er myter, og er høyst sannsynlig skrevet som nettopp det, og var ikke ment å tolkes bokstavlig. Skapelsesberetningen er et eksempel på det. Andre teknikker er også brukt, f.eks dialoger mellom Jesus og disiplene for å få frem et budskap. Det var ikke meningen at man skulle tro at dialogen fant sted akkurat slik den står, den var formulert slik for å få frem et poeng.

[Gentle]

En del av det som står i Bibelen er myter, og er høyst sannsynlig skrevet som nettopp det, og var ikke ment å tolkes bokstavlig. Skapelsesberetningen er et eksempel på det. Andre teknikker er også brukt, f.eks dialoger mellom Jesus og disiplene for å få frem et budskap. Det var ikke meningen at man skulle tro at dialogen fant sted akkurat slik den står, den var formulert slik for å få frem et poeng.

Tja, Tabris, hvorfor skulle de ikke ta skapelsen bokstavelig?

Det var et mylder av skapelsesberetninger på den tiden, alt etter hvor du dro.

Det var et svar på spørsmålet: "Hvor kommer vi fra?"

Fortellingene gav også svar på et annet eksistensielt spørsmål, nemlig "Hvor går vi hen?"

Du husker hvor store problemer Galileo Galilei fikk for ikke så alt for lenge siden?

Altså de tolket skriftsteder bokstavelig, som f eks:

Fork 1.5

5 Solen går opp, og solen går ned,

så skynder den seg tilbake

til stedet der den går opp.

Jos 10, 13

13 Og solen stod stille, og månen stanset

til folket fikk hevn over sine fiender.

[Tabris]

Ja, det er mange som har tolket hele Bibelen bokstavlig, men antagelig var det altså ikke slik det var ment. Myter er myter, og er ment å være allegoriske forklaringsmodeller, ikke en faktaskildring.

[Larsern]

Mange tror jo på bibelen og sier at det er sant og mange mener at det bare er eventyr.

Men de som skrev den, hva hadde de i tankene? Er det en mulig at de skrev den som en eventyrbok med viten og vilje, nermest som den tidens Harry Potter, eller skrev de den som om det var ment å være virkelig?

Trodde de selv på det de skrev, eller var det kun meningen at andre skulle gjøre det?

Og hvordan "visste" de så mye om det de skrev om? Etter hva jeg lærte på skola så ble vel bibelen skrevet flere hundre år etter Jesus, (eller var det kun det nye testamentet?)? Men hvordan visste de da hva de skulle skrive om Jesus?

Snarere en eventyrsamling, kanskje. Basert på et mylder av både skriftlige og muntlige fortellinger, men også enkelte historiske hendelser. Resultatet er et makkverk av en bok, full av logiske brister og selvmotsigelser.

[sofiemyr]

Bibelen er en eventyrbok. Det har den alltid vært.

Eventyrsjangeren er klart definert, og hvis du tenker tilbake til grunnskolen så husker du nok at eventyr som sjanger var diffuse med tanke på tids og stedsangivelser. Hvis du tar for deg mye av Bibelens innhold vil du finne nøyaktige tids og stedsangivelser ned til dager og tider på dagen, stedsangivelser som kan gjenskapes den dag i dag.

Med andre ord, rent pedagogisk sett er det direkte feil å kalle det "eventyr" av hensyn til definisjonen på hva et eventyr er.

[Gentle]

Bra link, Sofiemyr.

Altså helt klart eventyr.

[sofiemyr]

Bra link, Sofiemyr.

Altså helt klart eventyr.

Med andre ord så leste du ikke artikkelen

Et typisk trekk ved praktisk talt alle eventyr er at skikkelsene er stereotypier med en endimensjonal personlighet. Helten er bare god, trollene bare dumme, prinsessa bare vakker og så videre. Rollefigurene er dessuten upersonlige og går igjen i flere eventyr, for eksempel fattiggutten, gjerne under det generelle navnet Espen Askeladd, prinsessa, kongen, den gamle kona og andre faste typer. Andre kjennetegn ved eventyrene kan beskrives ved andre stilmessige «eventyrlover» eller faste formler. Disse går igjen i mange typer fortellerkunst og letter kommunikasjonen og formidlinga. Oppbygginga er skjematisk og lett å kjenne igjen som typisk for eventyrsjangeren. Noen eventyrlover er disse:

Innledningsloven

De fleste eventyr åpner med en standardisert innledning, for eksempel «Det var en gang». Fortellinga begynner rolig og utvikler seg gradvis mot mer handling.

Loven om handlingsenhet

Bare de elementene som er nødvendig for handlingen, er tatt med. Strukturen i eventyrene er stram og rettlinjet, med klar rekkefølge i tid, med få hendelser, få personer og bare ett grunnmotiv. Dette går tilbake til det klassiske dramatikkidealet om enhet i tre ledd - i handling, tid og sted.

Midtpunktloven

Eventyret har bare én helt, og handlingen er konsentrert om denne helten eller heltinna. I undereventyrene veksles det mellom jenter og gutter i hovedrollen. Helten er både et identifikasjonsobjekt og et ideal.

Den sceniske totallsloven

Totallsloven innebærer at det som regel bare er to personer med i en scene eller et møte.

Tvillingloven

To personer kan opptre som om de var den samme med like egenskaper, for eksempel «Per og Pål». De representerer mer en gruppe eller mennesketype enn enkeltpersoner. Helten er ikke en av dem.

Motsetningsloven

Når to personer opptrer samtidig, blir motsetningene og forskjellene framhevet. Kontrastene forsterker konfliktene og gjør rollene tydeligere. For eksempel kan den ene være rik og den andre fattig, eller hvis helten er pen og god, må skurken være stygg og ond.

Tretallsloven og annen tallmystikk

Svært mange eventyr inneholder mengden tre. Det kan være tre personer, for eksempel Per, Pål og Espen Askeladd eller tre prinsesser, tre hendelser, tre forsøk eller tre ønsker. Andre vanlige eventyrtall er sju og ni (det vil si tre ganger tre), som sju brødre eller troll med sju eller ni hoder.

Loven om bakvekt

Av en serie hendelser eller elementer er den siste alltid den viktigste. Eksempler er Per, Pål og Espen Askeladd, at den yngste av flere prinsesser er den peneste og så videre.

Hvileloven

Eventyr slutter sjelden helt brått, men avrundes med at handlingen faller til ro, gjerne med et «så levde de lykkelig alle sine dager».

Endret 5. oktober 2010 av sofiemyr

[Gentle]

Ja, eller denne:

"Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Fortellingene inneholder gjerne faste stilmessige trekk som f. eks det var en gang, fantastiske elementer og handler ofte om overnaturlige og overmodige heltedåder. Flere eventyr har opphav i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi. Eventyr som opprinnelig ble overlevert muntlig, har ukjent opphavsperson og kalles folkeeventyr, mens eventyr med kjent forfatter ofte kalles kunsteventyr."

Dette er vel definisjon, er det ikke?

Men bibelskrbentene har byttet ut "det var en gang" med andre ord, i dag vet vi at det like gjerne kunne stått "det var en gang en mann som het Noah" eller "Moses".

Faktisk ville det vært mindre eventyr hvis det stod "det var en gang en Noah", siden det faktisk har vært en flom, men den var for 8000 år siden, og ikke 4500.

Men, bibelen forteller jo også ting som sannsynligvis er sant,ja.

Det er jo 66 bøker og svært mange sider, så det skulle jo bare mangle.

Men på grunn av alle fortellingene som sannsynligvis er eventyr, kan ikke boken tas særlig seriøst som lærebok.

[sofiemyr]

Ja, eller denne:

"Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Fortellingene inneholder gjerne faste stilmessige trekk som f. eks det var en gang, fantastiske elementer og handler ofte om overnaturlige og overmodige heltedåder. Flere eventyr har opphav i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi. Eventyr som opprinnelig ble overlevert muntlig, har ukjent opphavsperson og kalles folkeeventyr, mens eventyr med kjent forfatter ofte kalles kunsteventyr."

Dette er vel definisjon, er det ikke?

Men bibelskrbentene har byttet ut "det var en gang" med andre ord, i dag vet vi at det like gjerne kunne stått "det var en gang en mann som het Noah" eller "Moses".

Faktisk ville det vært mindre eventyr hvis det stod "det var en gang en Noah", siden det faktisk har vært en flom, men den var for 8000 år siden, og ikke 4500.

Men, bibelen forteller jo også ting som sannsynligvis er sant,ja.

Det er jo 66 bøker og svært mange sider, så det skulle jo bare mangle.

Men på grunn av alle fortellingene som sannsynligvis er eventyr, kan ikke boken tas særlig seriøst som lærebok.

Definisjonsmessig kan noe fra et objektivt litterært hold kategoriseres som myter men ikke eventyr. Det er to forskjellige uttrykksformer som ofte blandes sammen av mange.

Endret 5. oktober 2010 av sofiemyr

[Gentle]

Definisjonsmessig kan noe fra et objektivt litterært hold kategoriseres som myter men ikke eventyr. Det er to forskjellige uttrykksformer som ofte blandes sammen av mange.

Mulig du har rett.