Karl Ove Knausgårds romaner

[Gjest brutal_mann]

Jeg er så imponert over at du vet helt nøyaktig hva et annet menneske tenker, bm.

Kyniske betraktninger av det menneskelig sinn er nesten alltid riktige. spesielt der egoisme og mangel på empati er såpass fremtredende som i Knausgårds tilfelle.

[Ciara]

Brutal mann: Jeg jobber i bokbransjen og har nok litt mer peiling på forfatterlønninger enn hva du har. Ja, Knausgård har tjent over ti millioner. Men det er SVÆRT få forfattere som gjør det. Vi snakker i realiteten kun om de ekstreme bestselgerne, som Jo Nesbø. Selv ikke Unni Lindell tror jeg tjener ti millioner på en utgivelse. De fleste forfattere tjener så lite at de må ha andre jobber i tillegg.

Debutanter kan muligens ha noen illusjoner om hvor mye penger man tjener som forfatter (kun hvis forlaget ikke har vært flinke nok til å realitetsorientere), men Knausgård hadde to bøker bak seg. De solgte godt til at han var så fersk forfatter, men likvel har han hatt lite å leve av fordi han ikke har hatt annen jobb og fordi det har gått så lang tid mellom hver utgivelse.

Og Se og Hør-mentaliteten du beskriver - det er sant at å brette ut privatliv vekker oppsikt, men da er det jo snakk om kjendiser. Det er veldig få som er interesserte i en halvkjent forfatters ekskjærester.

Vi kan godt diskutere de etiske sidene ved romanene (eller selvbiografiene, om du vil ), men det er 100% sikkert at dette ikke er noe han har gjort for å bli rik.

[fink]

Rører ikke ting som stinker Se&Hør på lang vei. Og over tid har jo min aversjon mot Knausgård bare blitt forsterket og bekreftet. Sist i nevnte radioinnslag.

Det er ganske interessant at du har så sterke meninger om bøker du ikke har lest. Din mening ser ut til å kun være basert på hva du har hørt i mediene, derfor blir det vanskelig å ta deg på alvor.

Jeg er enig i at han har krysset noen grenser, men det er ikke ekskona jeg sympatiserer med når jeg leser Knausgård. Barna hans blir nok rammet av dette på en helt annen, og langt verre måte.

-Men det må man ha lest bøkene for å skjønne.

Du kan forresten ta det med ro. De bøkene jeg har lest av ham er lånt, ikke kjøpt.

[mysan]

Jeg lurer litt på hvorfor man i utgangspunktet fikk lyst til å lese ham, når han fremstilles som en rå sladrehank...? Er man så sladdersugen? Hva var det som gjorde at DU ville lese?

[Ciara]

Jeg lurer litt på hvorfor man i utgangspunktet fikk lyst til å lese ham, når han fremstilles som en rå sladrehank...? Er man så sladdersugen? Hva var det som gjorde at DU ville lese?

For min del handlet det om at jeg hadde lest de to første romanene hans og elsket dem. Min kamp-bøkene handler (etter min mening) ikke om sladderperspektivet, jeg synes det er helt uviktig at det er virkelige personer det er snakk om. Bøkene er nydelig og intenst skrevet om grunnleggende menneskelige erfaringer som de fleste kjenner seg igjen i - jeg tror dette er årsaken til at de har blitt så utrolig populære. Jeg synes også at Knausgård først og fremst rakker ned på seg selv. Både ekskone og nåværende kone er nydelig beskrevet (men kan jo forstå at det oppleves som uproblematisk likevel).

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på Knausgård og mammabloggere som utleverer barna sine med navn og bilde på mer eller mindre daglig basis? Sånn rent bortsett fra at Knausgård tjener mer penger på å selge bøkene sine (noe jeg er enig med Ciara at han neppe regnet med) enn mammabloggerne gjør på Google-adsene sine.

Når Knausgård tråkker over grenser og trekker uskyldige med seg i fallet, slår det meg at han er i ganske godt selskap, for å si det sånn. Men i motsetning til mammabloggere og Facebookere og KG-brukere har han et temmelig gjennomtenkt forhold til saken.

[AnonymBruker]

... PS: og FORDI Knausgård har et gjennomtenkt forhold til saken, er han helt klart på at han har skrevet en roman, og ingen selvbiografi.

[fink]

Var ikke sladdersugen i det hele tatt, men nysgjerrig på hvorfor disse bøkene fenget så mange.

Har inntrykk av at alle omgivelser og karakterer/personer i boka først og fremst brukes som et virkemiddel for å speile ham selv.

Slik jeg ser det reflekteres det rundt hans eget liv og tilværelse, og mange ytre faktorer er egentlig ubetydelige.

Tror mange kjenner seg igjen i følelsene og tankene som beskrives, og at bøkene derfor treffer så mange.

[AnonymBruker]

Motivet til Knausgård har ikke vært å bli rik. Det er det bare å regne litt for å forstå. Selvbiografier i seks bind om en forfatter som kun har utgitt to bøker er svært usannsynlige kassasuksesser.

Artig at du kan regne deg fram til Knausgårds motiver med utgangspunkt i at andre forfattere tjener lite penger?

Vi lever i reality-tidalderen, selv Knausgård har nok fått med seg det. Han visste også at kombinasjonen av tema i de foregående romanene sammen med biografiens tema, og påstanden om at dette er sant ville føre til haraball i media. Og at haraball i media selger bøker vet alle.

Denne serien er litteraturens svar på Big Brother, og det var forsåvidt smart av Knausgård å være førstemann, og i tillegg fremstå slik at naive litteraturelskere tror at dette er kunst. Og den eneste prisen han har betalt personlig er at han fremstår som en sutrete egopeis av en kunstner, men han ler nok hele veien til banken likevel.

(Har lest nok av både romanene hans og første bok i serien, og jeg er ikke imponert over annet enn markedsføringstalentet hans.)

[Norna]

Litt OT, men var Karl Ove veldig veldig mye penere en ekskjæresten sin?

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/671426/ forresten

Endret 5. oktober 2010 av Norna

[Oktavia]

Nå er det vel en diskusjon i seg selv hva som er virkelighet og hva som er fiksjon i Min Kamp, noe Knausgård selv også viser til.

Jeg hadde, som Ciara, lest de to første bøkene hans, og de ga meg fantastiske leseopplevelser. Det samme har det bindene av Min Kamp som jeg har lest gjort. Ikke fordi jeg leser dem som en sann historie, men fordi de for meg representerer allmennmenneskelige opplevelser som beskriver tanker og følelser som jeg kjenner meg igjen i. I tillegg til at måten han bruker språket på er en opplevelse i seg selv. Jeg har ingen tro på at Knausgård husker alle de detaljer fra sin barndom som han beskriver, ergo er det mye fiksjon i romanene. At det er romaner, er hevet over enhver tvil i mine øyne. Jeg er totalt uinteressert i den personlige historien til Knausgård, og leser romanene nettopp som romaner. Det er jo dessuten ikke nytt at en forfatter skriver sitt eget liv, det har de gjort til alle tider. Det som er nytt, er at han bruker navnene på medlemmene av sin egen familie og sin egen vennekrets. Forsåvidt er ikke det helt nytt heller, det samme har blant annet Peter Høeg gjort i De måske egnede, selv om han senere har tatt avstand fra at den er selvbiografisk.

Kanskje er det vi som lesere som tolker Min kamp til å være kun selvbiografisk og dermed Se og Hør-aktig? Hvis vi klarer å skille mellom forfatteren Knausgård og karakteren Karl Ove, så tror jeg leseopplevelsen blir bedre, og påkjenningen for de omtalte personene blir mindre. Også Hanne Ørstavik har blitt anklaget av en av sine venninner for å ha brukt henne som modell i en av sine romaner, selv om hun her brukte fiktive navn. Vi som lesere har lett for å tolke virkeligheten inn i fiktive verk uansett navnabruk.

Når det kommer til stykket, er vel enhver tekst et produkt av leserens tolkning? Dessuten er han etter min mening langt strengere mot "seg selv" enn han er mot sine andre karakterer.

Endret 5. oktober 2010 av Oktavia

[Mann_30]

Bare trash, søppel og bullshit.

Se&hør-litteratur. Verdiløst.

Endret 5. oktober 2010 av Mann_30

[Ciara]

Artig at du kan regne deg fram til Knausgårds motiver med utgangspunkt i at andre forfattere tjener lite penger?

Er det virkelig så ulogisk for deg? Når majoriteten av forfattere ikke blir mangemillionærer vil jeg si det er temmelig spesielt å regne med at akkurat DU skal klare det. Virkelighetsfjernt, rett og slett.

Og ja, realitybølgen har vart lenge, og mange har også tjent penger på den. De fleste som har forsøkt har imidlertid ikke tjent penger på det.

Og som Oktavia nevner - det finnes forfattere før som ikke har tjent seg rike på å skrive selvbiografisk. Hvorfor er ikke Hanne Ørstavik rik?

[AnonymBruker]

Bare trash, søppel og bullshit.

Se&hør-litteratur. Verdiløst.

Ojoj. Den satt gitt!

[Gjest Ludovie]

Ojoj. Den satt gitt!

[AnneBonny]

Karl ove Knausgård. Synes han er interessant, må nok innrømme det. Tror jeg blir litt sugd inn i selvsikkerheten og åpenheten hans.

I en slik situasjon hadde jeg reagert om det ikke var en sannhet i skriftene hans om meg. Ellers tror jeg at jeg hadde taklet det privatmessige. Sannhet tror jeg at jeg hadde kunne levd med.

Dog skjønner jeg andre reaksjoner. Ønsket om å ha privatlivet sitt i fred burde en akseptere.

Hadde blitt mektig sur om noen prøvde seg uten 100% samtykke fra meg. Prinsippsak. Det er mange situasjoner jeg ser for meg at jeg hadde sagt nei, andre situasjoner ja.

[Mann_30]

Helt ærlig synes jeg personer som leser Knausgård og liker det, oser like mye klasse som drita fulle damer som danser på bardisken på grisefest i syden, før de hyler "våååål'eeengaaaaa" og spyr på seg selv.

[AnonymBruker]

Helt ærlig synes jeg personer som leser Knausgård og liker det, oser like mye klasse som drita fulle damer som danser på bardisken på grisefest i syden, før de hyler "våååål'eeengaaaaa" og spyr på seg selv.

Jaaaaa-----vellja!

Oser klasse

[AnonymBruker]

Karl Ove knausgård er kjekk

[AnonymBruker]

Helt ærlig synes jeg personer som leser Knausgård og liker det, oser like mye klasse som drita fulle damer som danser på bardisken på grisefest i syden, før de hyler "våååål'eeengaaaaa" og spyr på seg selv.

:gjeiper: Artig å høre så kulturelle og innsiktsfulle ord fra en mann på 30.