Skal jeg aldri lære?

[AnonymBruker]

Hvorfor må jeg late som om jeg ikke er interessert og oppføre meg nærmest som en kompis når det er en jeg liker? Jo, fordi jeg er redd for å vise at jeg er interessert. For om han ikke er interessert, så viser jeg ingen sårbarhet...likevel ender dette alltid opp med at jeg blir skikkelig såret. For jeg blir jo avvist om jeg ikke viser interesse.

På nåværende tidspunkt liker jeg en som jeg datet en stund, og nå som jeg har funnet ut at han dater andre jenter også (har han aldri fortalt selv), nå vil jeg ha han mer enn noen gang. Men for tiden hører jeg lite fra han.

Synes dere jeg neste gang (om det blir noen) skal fortelle hva jeg føler? Eller vil det aldri føre noen vei uansett?

-Lille meg-

[Gjest Tsunade]

Som du selv skriver, du blir avvist om du ikke viser interesse.

Så om det er noen du liker er det bare én ting å gjøre, la ham få vite det!

Skjønner at det føles skummelt å uttrykke sine følelser, vi har alle vært der.

Den som intet våger, intet vinner.

Lykke til!

[Becka]

Når man dater, så er vel poenget å finne ut om man vil no mer.. Du skriver dere har datet en stund, så da ville jo jeg antatt han liker deg også? Hvordan er han sammen med deg da? Jeg vet det selvsagt finnes de som ikke tar dating veldig seriøst, så jeg syntes du med full rett kan spørre om han føler dette fører noen vei e.l. Gi utrykk for at du liker ham, men at du ikke vil kaste bort tid, på en måte. No i den duren.. På den måten kan du forsatt beholde stoltheten, syntes jeg.

[Steinar40]

På nåværende tidspunkt liker jeg en som jeg datet en stund, og nå som jeg har funnet ut at han dater andre jenter også (har han aldri fortalt selv), nå vil jeg ha han mer enn noen gang. Men for tiden hører jeg lite fra han.

En fyr som treffer andre samtidig er absolutt INGENTING å samle på.

Synes dere jeg neste gang (om det blir noen) skal fortelle hva jeg føler? Eller vil det aldri føre noen vei uansett?

Følg magefølelsen. Det er ikke smart å vise følelser hvis magefølelsen sier at noe er feil.

[Spiralis]

Hvorfor må jeg late som om jeg ikke er interessert og oppføre meg nærmest som en kompis når det er en jeg liker? Jo, fordi jeg er redd for å vise at jeg er interessert. For om han ikke er interessert, så viser jeg ingen sårbarhet...likevel ender dette alltid opp med at jeg blir skikkelig såret. For jeg blir jo avvist om jeg ikke viser interesse.

På nåværende tidspunkt liker jeg en som jeg datet en stund, og nå som jeg har funnet ut at han dater andre jenter også (har han aldri fortalt selv), nå vil jeg ha han mer enn noen gang. Men for tiden hører jeg lite fra han.

Synes dere jeg neste gang (om det blir noen) skal fortelle hva jeg føler? Eller vil det aldri føre noen vei uansett?

-Lille meg-

På et eller annet tidspunkt MÅ du våge for å kunne få! Det finnes ingen vei utenom. Du kan få svidd fjøra. Ja det kan skje, men du kommer ikke utenom å våge.

Det går ann å snakke med/date med flere personer i en innledende fase. Det er ikke uvanlig. Du kan bare lese tråden om bussmannen her på forumet.

Sitter du og venter for lenge så vil den andre parten før eller siden oppfatte det som manglende interesse og bevege seg videre. Du MÅ få ut fingeren og det er bedre å gjøre det etter litt enn etter lenge. Brenne fingrene kan du gjøre like godt etter date nr 6 som date nr 3, så du må bare manne deg opp/kvinne deg opp og prøve deg frampå.

Går så bra så.

[AnonymBruker]

Nå har det seg slik at vi ikke direkte har datet de to siste ukene, men vi har hatt sex. Jeg antar at han da kun er ute etter sex, men at han i starten faktisk var oppriktig interessert i noe mer. Han hatt følelsen av at han hele tiden har vært interessert i meg (ikke bare i sex), men det har nå dabbet av. Hvordan kan jeg forsøke å hente frem den interessen igjen?

Føler meg ganske sikker på at han ikke er helt umulig å få han interessert igjen.

Jeg vet bare ikke helt hvilke knapper jeg skal trykke på siden møtene våre har dreid seg om sex den siste tiden.

TS

[AnonymBruker]

Vet hva du mener, begynner å snakke om andre menn jeg. Vannvittig tåpelig, og jeg vet det Blir oppgitt og flau over meg selv med engang jeg har sagt noe.

Det er skummelt det å utlevere seg, jeg er så vanvittig redd for å bli såret

Nå er det ikke slik at det er annet enn at vi er venner her i gården så om jeg har sjangs i det hele tatt vet jeg ikke.

Tror du bare må si det, før du blir enda mere betatt! Bedre å bli litt lei deg nå, enn å bli kjempelei seg senere

[AnonymBruker]

Vet hva du mener, begynner å snakke om andre menn jeg. Vannvittig tåpelig, og jeg vet det Blir oppgitt og flau over meg selv med engang jeg har sagt noe.

Det er skummelt det å utlevere seg, jeg er så vanvittig redd for å bli såret

Nå er det ikke slik at det er annet enn at vi er venner her i gården så om jeg har sjangs i det hele tatt vet jeg ikke.

Tror du bare må si det, før du blir enda mere betatt! Bedre å bli litt lei deg nå, enn å bli kjempelei seg senere

Utrolig teit å skulle late som om man ikke liker noen når man faktisk gjør det. Jeg har egentlig vært litt usikker på hva jeg har følt for han, og derfor ikke sagt eller gjort noe. Har noe med stoltheten å gjøre. Vil ikke "legge meg ut" før jeg er helt sikker selv hva jeg føler. Problemet er bare at det først kommer frem når hans interesse dabber av :/

Møter han stort sett ute i helgene, og da henger vi med kompisene hans. Noen ganger snakker jeg mer med kompisene enn han, mens andre ganger går han og holder rundt meg og småkysser. Han skjemmes hvertfall ikke over meg når jeg alltid møter han sammen med kompisene :gjeiper:

Tenker jeg bør driste meg til å si noe til han en lørdags-/søndagsmorgen i senga når begge ligger og later som vi sover. Men hvordan i alle dager skal jeg ordlegge meg? Er dødsredd for å virke dum (noe jeg har vært for å havne i en slik situasjon).

-TS-