Dritlei av fyren etter ca 2 år!

[Gjest Mysticgirl]

I alle mine forhold så går følelsene mine over for fyren etter ca 2 år!

Skjønner ikke hva som skjer.. Er det det at jeg tror jeg er forelsket i begynnelsen pga begjær og spenning og når hverdagen kommer kjeder jeg meg og følelsene går over?

Hver bidige kjæresteforhold, samboerforhold,,ja you name it! Så går følelsene mine tilbake og jeg rett og slett kjeder meg og får bare vonde følelser for typene..

Hva er galt med meg?

Er det noen andre som har det slik?

Har vært sammen med typen i over 2 år og det går ikke over. Jeg har ingen følelser igjen, enda han har forbedret seg for min skyld. Han er omsorgsfull, kommuniserer, viser meg komplimenter i hverdagen og ellers. Jeg får masse sex når jeg vil og han vil og vi utforsker mye i sengen. Vi snakker mye sammen og har det jo bra!

Allikavel så blir jeg rett og slett kvalm av han ..ja og av alle de andre jeg har vært sammen med etter ei stund!Førte året går som regel bra.. på det andre og litt, men så begynner tvilen!

Jeg kan da ikke ha elsket dem nok eller er det noe feil med følelseslivet mitt?

HJELP!

Jeg vil jo ikke ha det slik!!

[AnonymBruker]

Vet ikke jeg, men det er kanskje noe spørmål du kan stille deg for å finne ut mer:

* hva synes du om eksene dine som personer etter at du er ferdig med dem/noen år etter bruddet? Er det noen (dårlige?) egenskaper som går igjen?

* Hva interesserer deg over tid hos mennesker som ikke er partnerne dine, både mannlige og kvinnelige venner f eks? Mangler kjærestene dine "tilstrekkelig" av dette?

* hvordan oppfører du deg mot partnerne dine vs andre mennesker? Ektefølt respekt, manipulasjon, ønske om å endre osv...

Hvis du ser at det er ting som går igjen og som enten gir et mønster i type mann du velger (eller årsaker til å gå inn i et forhold), er jo det noe du bør være bevisst på. Og om det er dine egne "issues" som til syvende og sist går utover forholdet og hvordan du ser på din partner, er det noe du kan jobbe med...

[Gjest Mysticgirl]

Vet ikke jeg, men det er kanskje noe spørmål du kan stille deg for å finne ut mer:

* hva synes du om eksene dine som personer etter at du er ferdig med dem/noen år etter bruddet? Er det noen (dårlige?) egenskaper som går igjen?

* Hva interesserer deg over tid hos mennesker som ikke er partnerne dine, både mannlige og kvinnelige venner f eks? Mangler kjærestene dine "tilstrekkelig" av dette?

* hvordan oppfører du deg mot partnerne dine vs andre mennesker? Ektefølt respekt, manipulasjon, ønske om å endre osv...

Hvis du ser at det er ting som går igjen og som enten gir et mønster i type mann du velger (eller årsaker til å gå inn i et forhold), er jo det noe du bør være bevisst på. Og om det er dine egne "issues" som til syvende og sist går utover forholdet og hvordan du ser på din partner, er det noe du kan jobbe med...

Jeg synes exene mnne er helt alrighte personer etter bruddet når det er gårr ei tid, men jeg har ikke følelser for dem på det settet..

Og jeg kan ikke finne en dårlig egenskap som går igjen hos noen av dem. Ingen er jo perfekte, men de harikke noe som er felles iallefall :/

Har hatt både menn som sleiker meg oppetter ryggen og det motsatte. Allikavel så blir det kjedelig etter et par år

Jeg setter humor og ærlighet veldgig høyt hos andre, også hos partnere..Noen har løyet for mye mens andre har vært ærlige..

Jeg er kjent for være veldig omgjengelig, blid , omsorgsfull, men står for mine meninger og er sta.

Tror det må ligge noe hos meg som gjør at jeg føler det slik. Kanskje jeg aldri har vært ordentlig forelsket i voksen alder engang...

Føler ingen sorg om vi krangler og han eller jeg går ut døra. Føler ingen angst for å ikke se han igjen eller noe..

[Gjest Mann30]

Det spørs hva du definerer som følelser. Hvis det er den stormende forelskelsen du hadde for i begynnelsen av forholdet du sikter etter, så er det naturlig at denne nå er forsvunnet. Etter hvert som forholdtet utvikler seg blir man vel mer glad i vedkommende. Men siden du har opplevd det samme med alle dine partnere, kan det jo være en sannsynlghet for at dette er et generelt problem du har? Men hvis du hele tiden har høye forventinger om å kontinuerlig være full av følelser for din partner, så sier det seg selv at du ender opp med å bli skuffet. Siden det kanskje er et mønster i din adferd, ville jeg uansett søkt hjelp. Måten innlegget ditt er skrevet på tyder jo kanskje at det er en ensidig tilpasning i forholdet også. Han gjør alt for deg, samtidig som at du gjør lite for å rette på de tankene som er i fare for kanskje å torpedere et godt forhold.

[Gjest Gjest M]

Ser ut til at du er en type som lever for den første spenningen og forelskelsen som oppstår i et nytt forhold. Når det forsvinner, så er det ikke mer igjen å hente for deg.

Vet ikke hvordan du kan snu dette, kanskje snakke med en coach eller liknende, som kan hjelpe deg å se deg selv på en annen måte.

Det må da bli slitsomt å ha det sånn, tenker jeg.

[frk.Sanna]

Høres ut som du er forelsket i forelskelsen.

[Gjest Mann29]

Høres ut som du ikke helt får frem det du vil si. At de du har vært sammen med egentlig ikke forstår hvem du er godt nok. Det er utrolig viktig at din samboer forstår hvordan du er i essens. Uten en slik egenskap til å forstå, lytte og generell bruk av empati, blir det vanskelig for noen mann å åpne dørene til ditt hjerte.

Av erfaring, så er det ikke mange mennesker som orker å se bak skallet til den de er nærest. Jeg kjempter selv en hard kamp hver dag for å prøve å ikke generalisere min kjære, men heller se nye sider og lag som jeg ikke har sett før i henne.

Et forhold varer som regel så lenge begge parter har noe å lære av hverandre. Det bør være basert på personlig vekst i bunn og grunn. Lidenskapen kan da blomstre.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg kan hjelpe deg Mysticgirl. Ut i fra hva jeg leser er du ekstremt knullelysten, du knulle veldig mye mer enn det som er normal. Når man gjør dette er det helt naturlig at man blir lei av hverandre etter en stund, og søker etter noe nytt. Jeg kjenner en nymfoman, og kjente tidligere en, og de klarer ikke å ha et normalt forhold til noen lengre enn noen år. Du er rett og slett bare nødt til å ta deg sammen, og slutte å løse alle problemer med knulling. Det at man kan kommunisere på andre måten i hverdagen i stedet for å knulle vekk problemene kan løse veldig mye.

[Gjest Eventyr3]

Jeg tror jeg kan hjelpe deg Mysticgirl. Ut i fra hva jeg leser er du ekstremt knullelysten, du knulle veldig mye mer enn det som er normal. Når man gjør dette er det helt naturlig at man blir lei av hverandre etter en stund, og søker etter noe nytt. Jeg kjenner en nymfoman, og kjente tidligere en, og de klarer ikke å ha et normalt forhold til noen lengre enn noen år. Du er rett og slett bare nødt til å ta deg sammen, og slutte å løse alle problemer med knulling. Det at man kan kommunisere på andre måten i hverdagen i stedet for å knulle vekk problemene kan løse veldig mye.

hahahah

[Gjest Metoo]

I alle mine forhold så går følelsene mine over for fyren etter ca 2 år!Skjønner ikke hva som skjer.. Er det det at jeg tror jeg er forelsket i begynnelsen pga begjær og spenning og når hverdagen kommer kjeder jeg meg og følelsene går over?Hver bidige kjæresteforhold, samboerforhold,,ja you name it! Så går følelsene mine tilbake og jeg rett og slett kjeder meg og får bare vonde følelser for typene..Hva er galt med meg?Er det noen andre som har det slik?Har vært sammen med typen i over 2 år og det går ikke over. Jeg har ingen følelser igjen, enda han har forbedret seg for min skyld. Han er omsorgsfull, kommuniserer, viser meg komplimenter i hverdagen og ellers. Jeg får masse sex når jeg vil og han vil og vi utforsker mye i sengen. Vi snakker mye sammen og har det jo bra!Allikavel så blir jeg rett og slett kvalm av han ..ja og av alle de andre jeg har vært sammen med etter ei stund!Førte året går som regel bra.. på det andre og litt, men så begynner tvilen!Jeg kan da ikke ha elsket dem nok eller er det noe feil med følelseslivet mitt?HJELP!Jeg vil jo ikke ha det slik!!

Oi Mysticgirl

Kjenner igjen nesten hvert ord men jeg må si at jeg synes du er heldig at følelsene varer så lenge! Jeg klarer nesten et år før jeg går lei men tvinger meg gjennom forholdet det neste året, bare for å prøve for å se om det retter seg. Men nei, det er og forblir dødt

jeg begynner å bli en voksen dame og lurer på om jeg bare må akseptere at det er slik jeg er.

[Gjest Mysticgirl]

Oi Mysticgirl

Kjenner igjen nesten hvert ord men jeg må si at jeg synes du er heldig at følelsene varer så lenge! Jeg klarer nesten et år før jeg går lei men tvinger meg gjennom forholdet det neste året, bare for å prøve for å se om det retter seg. Men nei, det er og forblir dødt

jeg begynner å bli en voksen dame og lurer på om jeg bare må akseptere at det er slik jeg er.

Phu trodde det var bare meg.. ;)Nei ejg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, men noe langvarig forhold på meg blir det nok aldri..

[Gjest Mysticgirl]

Jeg tror jeg kan hjelpe deg Mysticgirl. Ut i fra hva jeg leser er du ekstremt knullelysten, du knulle veldig mye mer enn det som er normal. Når man gjør dette er det helt naturlig at man blir lei av hverandre etter en stund, og søker etter noe nytt. Jeg kjenner en nymfoman, og kjente tidligere en, og de klarer ikke å ha et normalt forhold til noen lengre enn noen år. Du er rett og slett bare nødt til å ta deg sammen, og slutte å løse alle problemer med knulling. Det at man kan kommunisere på andre måten i hverdagen i stedet for å knulle vekk problemene kan løse veldig mye.

:gjeiper:

[Gjest Mysticgirl]

Ser ut til at du er en type som lever for den første spenningen og forelskelsen som oppstår i et nytt forhold. Når det forsvinner, så er det ikke mer igjen å hente for deg.

Vet ikke hvordan du kan snu dette, kanskje snakke med en coach eller liknende, som kan hjelpe deg å se deg selv på en annen måte.

Det må da bli slitsomt å ha det sånn, tenker jeg.

Ja det er slitsomt ja

[FantasDick]

Jeg var sånn tidligere. Klarte ca. 1 år før jeg ble kvalm av typen - ingen følelser igjen. Begynte virkelig å lure på hva som var galt med meg..

Nå har jeg vært sammen med samboeren i 4 år, og har det helt fantastisk sammen med han. Kanskje du ikke har møtt "rett" mann?

[Kamikatze]

Du høres ut som en forelskelsessurfer. - En som forelsker seg i forelskelsen, som en annen skriver.

Problemet ditt er at du tror forelskelsen er kjærlighet. Mens den bare er en lykkerus som legger forholdene til rette for å utvikle kjærligheten.

Greier du ikke å utvikle kjærlighet til partneren din, er du bare en partnerkonsument. Du stjeler da to til fire år av typenes liv. To sammen med deg, og kanskje ytterligere to år for å reparere kvinnesynet, før brannsåret ikke svir lengre.

Du bør tatovere en sånn advarsel som på røykpakka i pannen. Kanskje de går glipp av å treffe kvinnen i sitt liv, mens du leker med dem?

[Gjest Anjelika]

Du er "flinkere" enn meg, jeg klarer ikke ett år engang før forelskelsen er snudd til nesten forakt. Forakter vel den leie situasjonen mer enn mannen da, men det går jo utover han/følelsene mine for han.

Nå nærmer jeg meg ett år sammen med en fyr, og det går bare bedre og bedre (bank i bordet!). Så kanskje det er noe i det Zapireh sier, at du ikke har møtt "den rette". Noe som henger sammen med at du ikke helt klarer å velge den rette. Grunnen til at mine forhold (om man kan kalle dem forhold) har vært rekord-korte er jo at jeg har blitt blendet av den innledende forelskelsen, og jo bedre kjent vi blir jo mer innser jeg at dette aldri var meningen.

Er du en slik som går fort inn i et nytt forhold etter et gammelt har endt? Om du er typen som alltid "må" ha kjæreste så tror jeg det er lettere å lure seg selv inn i noe med kort utløpsdato, fordi du verdsetter det et forhold gir så høyt at du har lettere for å falle for en fyr som kan gi deg det. Ikke minst har du lavere terskel for å gå inn i noe med hud og hår. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å være singel en stund og utvikle en mild form for forpliktelsesangst i stedet for et forpliktelsesbehov!

[Gjest Mann30]

Vil bare sitere Metoo her: "Jeg klarer nesten et år før jeg går lei men tvinger meg gjennom forholdet det neste året, bare for å prøve for å se om det retter seg." Dette blir kanskje litt synsing, men det virker litt som om at dere ikke gjør noe aktivt for at forholdet skal komme på rett kjøl igjen. Når den "hormonelle" forelskelsen forsvinner, krever det aktivitet fra begge parter for at forholdet skal vare ut. Jeg tror det er akkurat der en del par går i fella: Man tror kjærligheten vil vare for evig, uten at man pleier den. Dermed blir det viktig å sørge for at man av og til har litt kvalitetstid, og viser kjærtegn til sin partner, selv i en travel hverdag.

Som jeg nevnte tidligere til deg Mysticgirl: Akkurat nå virker det som om at det er kjæresten din som må gjøre alt for at forholdet mellom dere skal bestå. Du virker derimot passiv og tenker kanskje "ja ja, når føler jeg intenting IGJEN. Dette forholdet kommer jo aldri til å vare, hvorfor gidde å prøve." Ergo medfører dine tanker og handlingssett at du får en selvoppfyllende profeti.

Man må være mer realistisk til forhold generelt. Det er kanskje noen som er heldig å treffer "den rette," men generelt er det heller snakk om livsfaser. Ut i fra en personlighetsmatch kan det hende at passet mye bedre med ungdomskjæresten enn den man nå er sammen med. Men pga faser som flytting pga utdanning osv, kan det være tilfeldig hvem man ender opp med. Når man nærmer seg 30 vil enkelte kanskje kjenne på at man nå har behov for å etablere seg. Og ut fra dette behovet senker man "kravene" litt og kanskje ikke ender opp med den perfekte. Men det er mindre relevant, det viktigste er det arbeidet begge er villige til å legge ned for at forholdet skal fungere. Gjør man det, kan kjærligheten blomstre, selv om man kanskje ikke opplevde den hodestupse forelskelsen som man hadde i ungdomskjæresten.

[Gjest Mysticgirl]

Du høres ut som en forelskelsessurfer. - En som forelsker seg i forelskelsen, som en annen skriver.

Problemet ditt er at du tror forelskelsen er kjærlighet. Mens den bare er en lykkerus som legger forholdene til rette for å utvikle kjærligheten.

Greier du ikke å utvikle kjærlighet til partneren din, er du bare en partnerkonsument. Du stjeler da to til fire år av typenes liv. To sammen med deg, og kanskje ytterligere to år for å reparere kvinnesynet, før brannsåret ikke svir lengre.

Du bør tatovere en sånn advarsel som på røykpakka i pannen. Kanskje de går glipp av å treffe kvinnen i sitt liv, mens du leker med dem?

Leker med den?

Ja ser jo at du vet hvordan dette er?

Jeg leker daikke med dem,jeg tror iallefall at jeg er forelsket og at denne gangen skal det gå bra!!!

Men samme shitten skjer gang på gang!

[Gjest Mysticgirl]

Jeg var sånn tidligere. Klarte ca. 1 år før jeg ble kvalm av typen - ingen følelser igjen. Begynte virkelig å lure på hva som var galt med meg..

Nå har jeg vært sammen med samboeren i 4 år, og har det helt fantastisk sammen med han. Kanskje du ikke har møtt "rett" mann?

Ja det er det jeg og håper på

[Gjest Mysticgirl]

Du er "flinkere" enn meg, jeg klarer ikke ett år engang før forelskelsen er snudd til nesten forakt. Forakter vel den leie situasjonen mer enn mannen da, men det går jo utover han/følelsene mine for han.

Nå nærmer jeg meg ett år sammen med en fyr, og det går bare bedre og bedre (bank i bordet!). Så kanskje det er noe i det Zapireh sier, at du ikke har møtt "den rette". Noe som henger sammen med at du ikke helt klarer å velge den rette. Grunnen til at mine forhold (om man kan kalle dem forhold) har vært rekord-korte er jo at jeg har blitt blendet av den innledende forelskelsen, og jo bedre kjent vi blir jo mer innser jeg at dette aldri var meningen.

Er du en slik som går fort inn i et nytt forhold etter et gammelt har endt? Om du er typen som alltid "må" ha kjæreste så tror jeg det er lettere å lure seg selv inn i noe med kort utløpsdato, fordi du verdsetter det et forhold gir så høyt at du har lettere for å falle for en fyr som kan gi deg det. Ikke minst har du lavere terskel for å gå inn i noe med hud og hår. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å være singel en stund og utvikle en mild form for forpliktelsesangst i stedet for et forpliktelsesbehov!

Når du sier det så har jeg ofte gått inn i et forhold ganske kjappt noen ganger, men ikke alltid. Har vært 3,5 år alene en periode og også da ble det slik etter den neste mannen :/