Gikk fra baby på stellebordet

[Suzy]

I går var jeg i svømmehallen og da jeg kom tilbake til garderoben etter å ha svømt og dusjet drev en kvinne i slutten av tjueårene og ammet en baby i garderoben. Babyen var åpenbart trøtt og litt survete og hun ammet litt og bysset litt, også la hun babyen på stellebordet. Garderoben har nemlig et stellebord montert på veggen.

Da hun hadde lagt fra seg babyen gikk hun fra ungen og bort til skapet sitt for å skifte. Babyen lå riktignok stille, men var såpass stort at h*n kunne ha snudd seg og deiset rett av stellebordet.

Jeg ble temmelig sjokkert over at hun i det hele tatt beveget seg unna babyen på bordet (skapet var kansje to og en halv meter unna), men så fikk jeg helt hakeslepp da hun gikk på toalettet og låste døra!

Babyen lå igjen på stellebordet - fremdeles stille, men våken, og jeg sto helt på tå hev i tilfelle babyen skulle røre seg.

Jeg hverken sa eller gjorde noe, men i ettertid lurer jeg på om jeg burde ha sagt noe til henne.

Tenk om ungen hadde snudd seg og ramlet i flisgulvet - tenk om den hadde blitt skadd... Dette kan da ikke være forsvarlig uansett eller er noe endret siden jeg hadde baby og fikk beskjed om at jeg alltid måtte holde en hånd på barnet mens det lå på stellebordet??

Endret 1. oktober 2010 av Suzy

[Gjest Helene_Mari]

Er det mulig å være så tett i huet?! Man går da ikke bare fra et lite barn på den måten der! Hadde barnet deisa i gulvet kunne det jo fått alvorlige hodeskader! Greit, akkurat det med å skifte var ikke så ille hvis hun holdt øye med det, men å låse seg inne på do! Nei jeg har ikke ord

[Suzy]

Jeg syns det var ille å gå to meter unna for å skifte også jeg... For min del har jeg lært at det tar to sekunder før de har vridd seg og dermed gått rett i gulvet og du rekker ikke frem om du står med det ene buksebeinet på to meter vekk.

[Gjest Spinell]

Uffameg! Til og med barnløse meg vet jo at dette ikke er forsvarlig! Vet ikke helt hva jeg ville gjort i din situasjon. Å prøve å oppdra foreldre er jo et minefelt av en annen verden (bare se på alle som farer i forsvarsposisjon her inne på barn og familie!). Derfor hadde det neppe ført noe godt med seg å si fra.

Kanskje det beste ville vært å ta barnet ned fra stellebordet og vente på moren med barnet i armene? For ikke å risikere juling bør en trolig si noe "ufarlig", som at "Babyen begynte å ligge litt urolig, så jeg turte ikke la henne ligge der lenger." Er moren så tett at hun ikke forstår at hun har gjort noe dumt etter dette, er det ikke mye håp uansett.

Endret 1. oktober 2010 av Spinell

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke meningen med tråder som denne. Vet dere hva jeg så i går, eller? En dame som ga ungen sin blåsyre! Vet dere hva jeg hørte på radioen på lørdag, eller? En mann hadde skutt kona til sjefen til sønnen sin! Og alle hyler i kor og er enige om at dette var en grusom person, og så har vi det gående. Ja, du skulle gått bort og passet på at babyen ikke falt ned.

[Suzy]

Kanskje det beste ville vært å ta barnet ned fra stellebordet og vente på moren med barnet i armene? For ikke å risikere juling bør en trolig si noe "ufarlig", som at "Babyen begynte å ligge litt urolig, så jeg turte ikke la henne ligge der lenger." Er moren så tett at hun ikke forstår at hun har gjort noe dumt etter dette, er det ikke mye håp uansett.

Jeg vurderte faktisk det der...

Eller i det minste å gå bort for å stå inntil stellebordet og passe på når hun ikke var tilstede. Jeg nedte med å stå klar og på spranget til hun kom tilbake, men angrer på at jeg ikke tok affære.

Begynte å tenke etterpå at hun kanskje ikke var klar over hvor farlig det var... om det er mulig da..?

[Gjest Helene_Mari]

Jeg syns det var ille å gå to meter unna for å skifte også jeg... For min del har jeg lært at det tar to sekunder før de har vridd seg og dermed gått rett i gulvet og du rekker ikke frem om du står med det ene buksebeinet på to meter vekk.

Å, jeg beklager! Jeg trodde hun hadde skap like ved stellebordet!

[Gjest gjest- silje]

Det var en ganske farlig situasjon synes jeg, gulvet er kjempehardt i svømmehaller, så hardt at et fall for en baby hadde gjort veldig stor skade, kanskje livstruende til og med.

Her hadde jeg selv blitt skeptisk, ikke var det en forglemmelse, men rett og slett med vitende vilje.

Noen foreldre ser ikke at babyen vokser og blir stor, stor nok til å plutselig snu seg, vri på seg. Jeg synes godt at du kunne sagt noe.

Men det er lett å være etterpåklok også.

Jeg hadde et lite uhell selv når jentungen var baby. Tørkeserviettene og bleiene lå på feil plass, 3m fra stellekommodoen, jentungen lå med fullt griseri så jeg tenkte at jeg skulle bare ta tak i bleiene, mens hun lå på stellekommoden. Idet jeg får grabba bleiene og snur meg ser jeg at tulla vår er på vei ned med madrassen og det hele på vei mot gulvet, men jeg klarte å hive meg ned å grabbe tak i henne før hun traff gulvet. Måten hun fallt på hadde gjordt at beina hadde blitt godt skada om fallet ble hardt nok, ryggen hadde også fått seg ett hardt smell. Etter dette begynte jeg å stelle henne på sofaen, mindre fallhøyde, og teppe under gjorde at jeg følte meg tryggere. Men det tryggeste var jo at jeg fikk meg en skrekkopplevelse! Noe må nesten oppleves for at folk skal skjønne hvor farlig visse ting er.

Her er sikkert mora godt vandt til at babyen ligger i ro, og føler seg sikkert trygg nok til å gå fra babyen.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å irettesette folk, men jeg tror faktisk jeg hadde sagt noe slikt som at

"Beklager dersom du føler deg støtt, men det å gå fra en baby på et stellebord kan være livsfarlig for barnet. Må du på do og må forlate barnet er det bedre om du legger ungen på gulvet eller ber om hjelp av andre til å passe det."

Sint måtte hun bare bli. Forhåpentligvis hadde hun tatt det til seg.

[Suzy]

Jeg liker ikke å irettesette folk, men jeg tror faktisk jeg hadde sagt noe slikt som at

"Beklager dersom du føler deg støtt, men det å gå fra en baby på et stellebord kan være livsfarlig for barnet. Må du på do og må forlate barnet er det bedre om du legger ungen på gulvet eller ber om hjelp av andre til å passe det."

Sint måtte hun bare bli. Forhåpentligvis hadde hun tatt det til seg.

Det var en veldig bra innfallsvinkel!

Jeg skal i allefall ta meg sammen skulle jeg se det igjen - men det er ikke så lett å være tøff når man står i bare trusa, tror det skortet litt der...

[smalls]

Helt sjokkerendes!! Selv om mora sikkert ikke hadde likt det ville jeg kanskje ha gått bort til ungen og passet på h*n. Som andre sier her så skal det ikke mye til før de detter i gulvet. Det er ikke forsvarlig å gå fra ungen slik. Hun må være helt skutt i hode sitt!!!

[*Joyce*]

Ille, synes jeg også. Jeg opplevde noe tilsvarende på babysvømming, men da gikk ungen i gulvet... Kom akkurat inn fra dusjen da det skjedde, så jeg fikk ikke for meg forløpet, men ungen hylte og moren virket nesten ubemerket med det hele. Fy f***. Enkelte burde ikke hatt barn.

[mousepad]

Dette er vel noe alle får beskjed om fra helsepersonellet etc , men det er nok noen som ikke tar risikoen helt bokstavelig , spesielt når babyen er så liten at den ikke beveger seg stort enda .

Problemet er at man aldri vet helt nøyaktig når babyen blir stor nok til å greie å karre seg utfor bordkanten , så det er vel derfor man rådes til å alltid ha en hånd på babyen .

Jeg tror også at måten man sier ifra på er avgjørende for hvordan informasjonen blir mottatt på . Går man bort og setter øya anklagende i moren , mens man i en belærende , kritisk tone forteller hvor farlig dette kan være og veeeeeeeeet du ikke bedre , så er det jo en viss sannsynlighet for at man bare får et surt blikk og en sur kommentar tilbake .

Mens hvis man sier dette som om det er ment som et godt råd , så faller det gjerne i god jord og mora blir mer forsiktig fremover .

[Trampe]

Tråden er ryddet

Trampe -mod-

[Frøken Blå]

Kanskje det beste ville vært å ta barnet ned fra stellebordet og vente på moren med barnet i armene? For ikke å risikere juling bør en trolig si noe "ufarlig", som at "Babyen begynte å ligge litt urolig, så jeg turte ikke la henne ligge der lenger." Er moren så tett at hun ikke forstår at hun har gjort noe dumt etter dette, er det ikke mye håp uansett.

Jeg håper jeg hadde klart å tenke sånn som dette i en sånn situasjon. Det høres ut som en god løsning som moren vel neppe kunne blitt sint for, samtidig som hun hadde fått seg en liten vekker, forhåpentligvis.

Det er forresten veldig bra å ta opp slike diskusjoner på nett, sånn at vi alle kan tenke over hvordan vi ville reagert. Man blir jo gjerne både paff og usikker når man plutselig står oppi noe sånt uten å ha tenkt over mulige løsninger på forhånd (hvem har vel det?). Slike debatter gjør oss oppmerksomme på at man faktisk kan oppleve noe slikt. Hvis en av oss andre her ser noe tilsvarende en gang så har vi kanskje rukket å ta stilling til hvordan vi skal reagere.

Edit: Skriveleif

Endret 1. oktober 2010 av Frøken Blå

[Suzy]

Det var nettopp det som fikk meg til å ta det opp Frøken Blå - det at jeg ble satt ut av situsajonen og reagerte på en måte jeg ikek sjøl syns var så bra. Jeg hadde håpt jeg skulle tatt affære, som jeg ofte gjør i andre situasjoner, men jeg gjorde ikek det og jeg er lei for det nå.

[Frøken Blå]

Det var nettopp det som fikk meg til å ta det opp Frøken Blå - det at jeg ble satt ut av situsajonen og reagerte på en måte jeg ikek sjøl syns var så bra. Jeg hadde håpt jeg skulle tatt affære, som jeg ofte gjør i andre situasjoner, men jeg gjorde ikek det og jeg er lei for det nå.

Men du holdt jo skarpt øye med babyen og var klar til å hoppe fram om den viste tegn til å snu seg eller vri seg. Jeg tror mange ville valgt samme strategi, meg selv inkludert, når man ikke har hatt tid til å tenke gjennom hva man burde gjøre.

Jeg synes ikke du har noen grunn til å være skuffet over deg selv.

[SummerJoy]

Barnet er antakelig så lite at moren bare har sett det ligge i ro. Men problemet er jo at man aldri helt kan vite, og derfor aldri bør gjøre noe sånt. Jeg hadde iallefall ikke turt å lukke døren til, slik at jeg ikke så barnet mitt.

Nei, skjønner godt du reagerer...

[Piggsvin]

Skjønner ikke at hu turte å gå fra babyen sin uansett hvor den lå jeg. Tenk om noen hadde stjålet den? Den sjangsen hadde ihvertfall ikke jeg tatt.

[SmallTalk]

Til og meg jeg vet at man ikke går fra en unge på stellebordet. Man snur ikke engang ryggen til uten å ha en hånd på barnet.