Støtte igjennom NAV?

[Iwearmymask]

Hei.

Så.. Jeg har ganske store, psykiske problemer - sosial fobi og depresjon, +++

Jeg bor sammen med mine foreldre (jeg er 19), og føler at jeg snylter på dem. Jeg er ikke i skole eller arbeid, og tror ikke det kan skje i nærmeste fremtid. Jeg aner ikke hvilke rettigheter jeg har, for min NAV kontakt er ganske vanskelig å få noe ut av. Hun går ofte rundt grøten og kommer frem til det samme - hun kontakter meg når hun vet mer. Dette tærer veldig på depresjonen, og gjør det bare vanskeligere å komme noen vei. Jeg bare føler at jeg har rettigheter jeg ikke vet om. Jeg vil ikke fortsette å måtte spørre foreldrene mine etter penger... Moren min har sagt det ikke gjør dem noe, i det hele tatt, men jeg føler at det tærer likevel.

Er det noen som vet noe om dette systemet..? Takk på forhånd.

[AnonymBruker]

Du må ihvertfall få legen din, eller psykologen om du har vært til samtaler?, til å dokumentere problemene dine før du kan forvente å få noe økonomisk hjelp p.g.a sykdom.

Har du fått noen diagnose, forresten? Dette "hjelper" på i forhold til nav-systemet da de får noe konkret å forholde seg til

[Iwearmymask]

Både lege og psykolog har gitt sin erklæring til min NAV kontakt, men ingenting kom ut av det... Alt er dokumentert, siden jeg har vært i behandling i to år, nå. De pusher på om å få meg ut i arbeid, men jeg vet jo at jeg ikke klarer det enda, noe jeg også har forklart gang på gang. Verken jeg eller mine foreldre vet mye om systemet, siden det aldri har vært noe med noen, opp til nå med meg. Min mor sier hun snart gir opp, siden vi ikke kommer igjennom med noe. Ingenting skjer i det hele tatt, annet enn møter på møter på møter, noe som også tærer ganske mye, siden jeg nærmest ikke klarer å snakke til, og se på, folk...

Endret 30. september 2010 av Iwearmymask

[Envy]

Du må ha en spesiell legeerklæring som er til nav hvertfall. Uten denne er det ikke vits i å søke. Det er nok et pluss med skriv fra psykolog, men er vel ikke en nødvendighet tror jeg..

[Envy]

Vil forresten legge til at jeg har en veldig god opplevelse i forhold til nav. Har god dialog med saksbehandleren min, og har fått en veldig fin ordning som fungerer for meg. Tror dialog er alfa omega, og ikke minst at man faktisk er ærlig på hva man klarer og ikke klarer.

Det er jo helt klart at nav er mest positiv innstilt til folk som er intressert i å arbeide, det er tross alt "jobben" til nav - å få folk ut i arbeid. Jeg skjønner godt at de også blir litt "oppgitt" av arbeidsuvillighet.

[AnonymBruker]

1. legeeklæring

2. du har prøvd attføring i over 52 uker minst uten hell.

3. du har prøvd medisinsk behandling for å kunne leve med problemet ditt uten hell.

Nå kan du prøve å søke.

Uansett, siden du bor såpass godt hvor dine foreldre faktisk ikke har noe imot å gi deg penger så synes jeg at du skal benytte anledningen til å finne ut hva som feiler deg og jobbe med det. slik at du kan gjøre noe med livet ditt.

Veien du søker nå er en illusjon. Du ønsker å være selvstendig uten å løfte en finger.

Det går nok ikke.

du forteller at du sliter med sosialfobi og depresjon, men likevel så har du et behov for penger ettersom du ønsker egen pengeskilde.

Noe sier meg at dine depresjoner ikke kan være seriøse,når mangel på penger er problemet, men likevel så har du en mor som er villig til å gi deg penger(?).

Hadde du hatt store psykiske problemer som du selv sier så hadde du nok ikke vært så veldig interessert i penger ettersom du bare kan kjøpe kortvarig/falsk lykke med penger.

Grunnen til at du føler at du snylter er nok fordi du faktisk bruker pengene du får av din mor på tull.

Og forresten, alle dine rettigheter finnes på nettet. NAV.no også, men mer vil jeg ikke si.

For når du er så lat at du ikke engang gidder å finne hva dine egne rettigheter er, så hvorfor skal jeg ?

åpenbar snørrvalp er åpenbar. På tide å bli mann. Gjør noe med livet ditt.

[Iwearmymask]

Tingen er.. det er jo ikke sånn at jeg ikke vil arbeide, men jeg vet hva jeg klarer og ikke. Ingen vil jo ha en person som ikke kan snakke til, eller se på, de under arbeid. Så uvillighet er ganske urettferdig brukt mot de som rett og slett ikke takler arbeid psykisk. Psykisk smerte er bare skjult, i motsetning til fysisk. Alle skjønner det hvis en ikke kan arbeide p.g.a. en brukket arm eller fot, men ikke mange skjønner den psykiske delen - noe jeg tror er en stor del av problemet. Du skulle ikke tro det var sånn i 2010, men det er det jo tydelig at vi ikke har kommet lengre med tanke på systemet, og problemene ikke bare jeg har møtt på, men felles personer med de samme problemene som meg også har møtt på i dagliglivet. Det var et stort tema under en av gruppe behandlingene jeg gikk til tidligere, og det ligger noe under.

Sorry hvis du ikke mente det på den måten jeg nå beskrev, men det slår meg fortsatt hardt at veldig mange dømmer hva de ikke engang vil, eller prøver å, forstå... Jeg sier jo ikke at det er hele verden mot meg, for jeg vet jo at dette er noe jeg må jobbe med, men litt forståelse skader ingen å få.

Også, AnonymBruker;

Behandling og alt som faller under dette temaet koster foreldrene mine, noe som mange ikke ser til å forstå. Det gjør også klær, mat og bosted. Så snørrvalp meg alt du vil, men penger trengs til de som ikke har mye å forsørge med. Du får dømme opp og ned, siden dette er en åpen plass, men du kan ikke bare fortelle meg hva jeg går, og har gått, igjennom og ikke.

[Envy]

TS: Jeg sitter ikke her og sier at psykisk syke er late. Grunnen til at jeg får hjelp av nav er nettopp denne, jeg har slitt med tvangstanker, depresjoner og sosialangst i over 5 år. Det er først NÅ jeg har fått hjelp av nav, og jeg jobber ved siden av.

Jeg tror mye av grunnen til at du "sliter sånn" med nav er at du faktisk ikke har spesielt mye rettigheter når du er 19 år og ikke har jobbet fra før. Du må ha tjent penger, og skattet penger for å ha rett på penger fra det sosiale sikkerhetsnettet. Jeg har ei venninne som fikk leddgikt da hun var 16 år. Hun er faktisk fysisk ikke i stand til å få på seg sokker om morgenen engang. Jenta er 22 år, lever på stønad fra nav, men siden hun ikke har jobbet fra før er 6000 det hun får i mnd. Det er ingenting å leve på. Hun og samboeren har lyst på barn og bryllup, men de har ikke mulighet fordi hun ikke tjener penger.

Jeg skjønner godt at nav prøver å presse deg ut i arbeid, for uten å ha jobbet har du svært lite rettigheter.

Som sagt så har jeg vært psykisk syk på et ganske tungt plan med mange diagnoser. Jeg vet at det er mulig. Det er MULIG å jobbe, man må bare ha innstillingen til det, så kan man være så sliten man bare gidder når man er hjemme. Deltidsarbeid, eller vikararbeid er et fint sted å starte. Da har du mye fri, men du får samtidig arbeidstrening. Mitt råd er at du hiver deg rundt og motiverer deg selv til at det faktisk er mulig!

Lykke til

[Iwearmymask]

Tusen takk for råd, og litt informasjon. Jeg har fått hørt ganske mye med at jeg har to tanter som jobber innenfor NAV, men hver gang jeg har prøvd å få frem noe som helst, så har jeg bare fått det slengt tilbake og blitt forvirret.

Jeg har faktisk tenkt på arbeid i barnehage, deltids (2-3 ganger i uka), bare for å komme meg ut, siden det tærer på å bare sitte inne hele dagen, uten å gjøre noe som helst. Men tilbudet er så skrøpent hvor jeg bor. Veldig lite med plasser, siden skoler får første dibs igjennom utplasseringer, osv. Men håper på å få snakket meg til en barnehage, siden unger er enklere for meg å forholde meg til. Vet bare jeg ikke kan ta på meg et arbeid hvor jeg må svare til veldig mange som er på nivå med meg selv, og over. Dyr og barn er noe jeg ikke ser mørkt på, for å si det sånn...

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som fikk leddgikt da hun var 16 år. Hun er faktisk fysisk ikke i stand til å få på seg sokker om morgenen engang. Jenta er 22 år, lever på stønad fra nav, men siden hun ikke har jobbet fra før er 6000 det hun får i mnd.

I så fall må hun klage, for med en sånn diagnose har man rett på arbeidsavklaringspenger, og der er det en minstesats som gir utbetalt rundt 9000,- i mnd. Det har alle som er medlem av folketrygden, og det er man ved å være norsk statsborger. Man trenger ikke ha hatt inntekt før.

Det samme har TS krav på slik det fremstilles her.

[Piper]

Jeg mener du har rett på livssopphold fra sosialkontoret,for foreldre har bare forsørgeransvar til du har blitt 18. Ville tatt kontakt med de, for det kan jo lette situasjonen din litt.

[Troilltøva]

kan du ikke foreslå for nav at nå vil du at noe skal skje, du vil prøve deg i arbeid som du skriver over her.

forklar at en del av det og bli selvstendig og frisk er og bo for deg selv, de kan kanskje hjelpe deg med leilighet og husleie?

du har også krav på arbeidsavklaringspenger, og få et opplegg med arbeid TILPASSET deg.

om du ikke vil være under AAP, så har du krav på sosial hjelp, men om du bor hjemme vet jeg ikke om du får sosial hjelp.

men bor du for deg selv, dekker de husleie og strøm ihvertfall samt at du får en snau sum og leve for i mnd.

si at du vil ha en ordning så du har noe og lever for, SPØR om hva dine rettigheter er og hvilke løsning som kunne vært aktuell for deg for å ha en viss inntekt og bli selvstendig.

har selv vært gjennom det der systemet med sykemelding, rehabiliteringspenger og attføring. jeg valgte etter 7 mnd i attføring og droppe nav, da det var vanskelig og leve på så lite i mnd (8000 i mnd som skulle dekke husleie, lån, tlf regning og mat og andre nødvendige ting ) og jeg ble lei av det. så jeg fikk meg en jobb utenom nav og tjente myyye bedre, kunne kjøpe meg bil og kunne heve livskvaliteten generelt.

men sånn for en periode for og komme seg litt på bena så kan det være greit

lykke til

[AnonymBruker]

Du får sosialhjelp selv om du bor hjemme. Du må være over 18 år og ikke i utdannelse.

Du får til livsopphold og ev. en lav husleie dersom du kan fremlegge papirer på at du betaler for deg hjemme.