HJELP!

[Akat]

Det er fortsatt helt uvirkelig, men det skjedde. Lillebroren til venninna mi tok livet sitt, bare tjue år gammel. Syns det er så fryktelig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre... Ser at venninna mi har det vondt, men vet ikke om jeg skal ta det opp med henne selv eller vente til hun vil prate om det. Er det noen der ute som vet hva jeg som venn kan gjøre? Kjenner meg helt rådvill! Er liksom noe annet når dette skjer enn om det hadde vært en bestefar som hadde dødd under naturlige omstendigheter...

[Akat]

Endret 30. september 2010 av Akat

[Seka]

Huff...så ubeskrivelig vanskelig det må være for deg! Jeg tror jeg bare ville vært der som venn som best jeg kunne jeg... Ikke la vær å prat om ham ihvertfall - tviler på at venninna di vil at broren skal bli glemt. Tror uansett du er den som må ta det opp - er ikke sånn som folk har så lett for å ta opp selv. Kan være dette er til hjelp for deg, men tror kanskje det enkleste er å bare være der som venn...

[Akat]

Er ikke så greit nei...Takk for nyttig link! Skal sjekke den ut litt grundig så snart jeg får tid, men så bra ut ved første øyekast ihvertfall...

[Tinkerbell_]

Opplevde selv at lillebrorer til min beste venninne tok sitt eget liv for fire år siden, han var 14 år... Det er ikke så mye man får gjort utenom å være der for vennen sin. Snakk om det, gråt sammen og vis at du bryr deg. Husk også å være der for henne når hverdagen kommer tilbake.. Det er ikke så mye man kan si for å gjøre det bedre, men jeg vet hvertfall at venninnen min satt enorm pris på at jeg bare var hos henne, og var der for henne.

[Mirmild]

Det var veldig trist!

Jeg tror ikke du skal bekymre deg så mye for hva du skal si. Det er ikke så mye man kan si for å trøste i en slik situasjon. Det er viktig å være der, ta kontakt, spørre om dere skal gjøre noe sammen - gå på kino eller noe slikt for å få tankene over på noe annet. Hvis du ikke klarer å si noe, så sier du bare "jeg vet ikke hva jeg skal si". La venninna di snakke hvis hun føler for det, det er viktigere at du lytter enn at du prater.

[Akat]

Det er fortsatt helt uvirkelig, men det skjedde. Lillebroren til venninna mi tok livet sitt, bare tjue år gammel. Syns det er så fryktelig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre... Ser at venninna mi har det vondt, men vet ikke om jeg skal ta det opp med henne selv eller vente til hun vil prate om det. Er det noen der ute som vet hva jeg som venn kan gjøre? Kjenner meg helt rådvill! Er liksom noe annet når dette skjer enn om det hadde vært en bestefar som hadde dødd under naturlige omstendigheter...

Har gått lange turer i skogen med venninna mi, og vi har pratet masse om lillebroren hennes. Det vil si, jeg har lyttet, og hun har pratet... Det har alltid vært jeg som tok det opp, og hun synes det har vært godt fordi hun ikke ville tatt det opp selv. Til helga skal vi på sopptur sammen med to andre venninner, mest for å få tankene over på noe annet. Spent, men det virket som hun gledet seg litt til å gjøre noe koselig. Takk til dere alle som ga meg tips og råd! <3

[AnonymBruker]

Husk bare å være der for henne om 3 -6 -10 -12 mndr. osv. også... I tiden etter et dødsfall er det mange som er flinke å være der og tilby seg å lytte eller ta en med på ting, men etterhvert dabber det av og man har da lett for å isolere seg. Venner "glemmer" at man sørger fortsatt og trenger støtte. Man er ikke ferdig med sorgen etter 1-2 mndr. Det kan ta mellom 2 og 5 år.