Samlivsterapi

[AnonymBruker]

Jeg og samboer er i en eviglang ond sirkel, jeg begynner å miste kamplysten og begynner også å bemerke meg tanker om at jeg hele tiden tar en mnd om gangen. Føler meg aldri sikker på om jeg har samboer i løped av neste år, neste jul etc. Det er ikke første gangen jeg føler dette, det har faktisk vart i mange år. Så begynne er kanskje ikke rett ord, men jeg er lei av å snakke om dette. For jeg har snakket mye med han om det, og meg selv. Sliten!

Tror jeg vil gjøre en siste innsats, men den må være sterk. Den må gi meg kamplyst og håp - mer enn ord. Jeg vet at vi ikke klarer dette alene.

Noen som kjenner seg igjen? Har du noen råd om hva vi to kan gjøre? Hans vinkling av situasjonen vil jeg ikke legge ut her, da han har sin egen måte å uttrykke seg på. Men jeg vet at det er tungt, at han er glad i meg og det vi har. Men vi har virkelig en tung skygge over oss. Det er jo oss to - om det ikke hadde vært slik og slik..

Noen som har gått til samlivsterapi? Hva skjer i slike samtaler? Hva snakker man om? Har begge to fått noe positivt ut av det? Har hørt at det kan være gratis. Stemmer dette?

[Havbris]

Jeg og samboer er i en eviglang ond sirkel, jeg begynner å miste kamplysten og begynner også å bemerke meg tanker om at jeg hele tiden tar en mnd om gangen. Føler meg aldri sikker på om jeg har samboer i løped av neste år, neste jul etc. Det er ikke første gangen jeg føler dette, det har faktisk vart i mange år. Så begynne er kanskje ikke rett ord, men jeg er lei av å snakke om dette. For jeg har snakket mye med han om det, og meg selv. Sliten!

Tror jeg vil gjøre en siste innsats, men den må være sterk. Den må gi meg kamplyst og håp - mer enn ord. Jeg vet at vi ikke klarer dette alene.

Noen som kjenner seg igjen? Har du noen råd om hva vi to kan gjøre? Hans vinkling av situasjonen vil jeg ikke legge ut her, da han har sin egen måte å uttrykke seg på. Men jeg vet at det er tungt, at han er glad i meg og det vi har. Men vi har virkelig en tung skygge over oss. Det er jo oss to - om det ikke hadde vært slik og slik..

Noen som har gått til samlivsterapi? Hva skjer i slike samtaler? Hva snakker man om? Har begge to fått noe positivt ut av det? Har hørt at det kan være gratis. Stemmer dette?

Hvis dere oppsøker et familievernkontor der dere bor så vil dere kunne få hjelp som ikke koster noe - men det kan være ventetid, avhengig av hvor dere bor. Her vil dere treffe profesjonelle som har erfaring fra det å "lede" samtaler mellom to mennesker som har rotet seg inn i onde sirkler mht kommunikasjon. Å lede betyr først og fremst å strukturere samtalene, stille spørsmål og kommentere. En fagperson her skal være nøytral.

Jeg har ikke selv gått i parterapi men kjenner mange som har det. Når kommunikasjonen mellom to parter har gått i stå så handler det ofte om at man sitter fast i misforståelser, det å fordele skyld og det å ha enerett på hvilken virkelighet som er "den riktige". Når kommunikasjonen låser seg skjer det ofte fordi den som "lytter" tolker andre ting inn i det som blir sagt enn det som var intensjonen hos den som snakker - eller man har sluttet å lytte til hverandre med interesse fordi misforståelser og forakt står i veien.

En forutsetning for å komme videre når ting låser seg er at man må gi opp kravet, eller ønsket om at det er den andre som skal forandre seg. Først når begge tar ansvar for å endre seg selv vil det kunne skje endringer i forholdet - og da er det mulig å bevege seg inn i gode og konstruktive sirkler. Det har jeg iallefall erfart selv i mitt eget ekteskap

Endret 30. september 2010 av Havbris

[AnonymBruker]

Jeg og samboer er i en eviglang ond sirkel, jeg begynner å miste kamplysten og begynner også å bemerke meg tanker om at jeg hele tiden tar en mnd om gangen. Føler meg aldri sikker på om jeg har samboer i løped av neste år, neste jul etc. Det er ikke første gangen jeg føler dette, det har faktisk vart i mange år. Så begynne er kanskje ikke rett ord, men jeg er lei av å snakke om dette. For jeg har snakket mye med han om det, og meg selv. Sliten!

Tror jeg vil gjøre en siste innsats, men den må være sterk. Den må gi meg kamplyst og håp - mer enn ord. Jeg vet at vi ikke klarer dette alene.

Noen som kjenner seg igjen? Har du noen råd om hva vi to kan gjøre? Hans vinkling av situasjonen vil jeg ikke legge ut her, da han har sin egen måte å uttrykke seg på. Men jeg vet at det er tungt, at han er glad i meg og det vi har. Men vi har virkelig en tung skygge over oss. Det er jo oss to - om det ikke hadde vært slik og slik..

Noen som har gått til samlivsterapi? Hva skjer i slike samtaler? Hva snakker man om? Har begge to fått noe positivt ut av det? Har hørt at det kan være gratis. Stemmer dette?

Stakkars deg, dette er en grusom tid.

Det er ikke svar på ditt spørsmål, men gå inn på siden min og les noen setninger så tenker jeg du vil kjenne deg igjen i noe. Kanskje ha nytte av det også.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til;)

http://vilvidere.blogg.no/